Den australske historikeren Lyndal Roper f\u00e5r Holbergprisen p\u00e5 6 millioner kroner for forskning om reformasjonstiden, hekser, makt og menneskesinnet.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: Lyndal Roper er en av historiepionerene innen forskning om heksejaktene, bondeoppr\u00f8r og Martin Luthers liv. Funnene har endret v\u00e5r forst\u00e5else av perioden, og ikke minst gjelder dette hvordan kj\u00f8nn, kropp, psyke og makt har p\u00e5virket samfunnet.\n<\/p>\n \u2013 Roper er en av de aller fremste forskerne p\u00e5 Europas tidlige moderne historie og er en s\u00e6rdeles original historiker. Hun utfordrer etablerte antakelser om tidlig moderne tid, sier Holbergkomit\u00e9ens leder, professor Ann Phoenix om begrunnelsen.\n<\/p>\n Prisvinner Lyndal Roper er f\u00f8dt i Melbourne. Hun jobber i dag som professor p\u00e5 universitetet i Oxford.\n<\/p>\n Holbergprisen og Nils Klim-prisen blir delt under en seremoni i universitetsaulaen i Bergen 4. juni.<\/p>\n \n\u2013 Gjennom hele min karriere har jeg fors\u00f8kt \u00e5 skrive historie nedenfra, sier Roper etter at hun ble kjent med at hun fikk prisen.\n<\/p>\n En av hennes sentrale b\u00f8ker er \u00abOedipus and the Devil\u00bb fra 1994 som dr\u00f8fter hvordan kj\u00f8nn, kropp og psyke ikke kan skilles fra historiske fenomener. Hun unders\u00f8ker mannlig \u00e6re i tidlig moderne Europa og hvordan vold, drikking, seksuell atferd formet protestantisk identitet.\n<\/p>\n I boka \u00abWitch Craze\u00bb fra 2004, som er basert p\u00e5 hundrevis av rettsprotokoller fra S\u00f8r-Tyskland om hekseprosessene, beskrives hvordan det i hovedsak var eldre kvinner som var ofre og deretter hvordan framstillingene fra den tiden av hekser i kunst og litteratur, har p\u00e5virket hvordan vi ser p\u00e5 eldre kvinner.\n<\/p>\n \u2013 Jeg \u00f8nsket en historie som inkluderte stemmene til vanlige mennesker, av alle slag, uavhengig av farge og klasse, og spesielt kvinner. Jeg \u00f8nsket nye historiske fortellinger som ikke handlet om store menn og dramatiske begivenheter, sier hun.\n<\/p>\n Andre sentrale b\u00f8ker fra henne er \u00abDer feiste Doktor\u00bb fra 2012 og \u00abMartin Luther: Renegade and Prophet\u00bb fra 2016. Hun har tidligere mottatt en rekke prestisjetunge og viktige utnevnelser for arbeidene sine.<\/p>\n \nVinner av Nils Klim-prisen er den danske psykologen Majse Lind. Prisen gis til yngre forskere i Norden. Lind er f\u00f8rsteamanuensis i klinisk psykologi ved universitetet i Aalborg. Hun f\u00e5r prisen for forskning p\u00e5 psykisk helse for ungdom og eldre. Hun har unders\u00f8kt hvordan det mennesker forteller om seg selv kan brukes til \u00e5 behandle personlighetsforstyrrelser og identitetsproblemer.\n<\/p>\n Forskningen hennes inkluderer bruk av kunstig intelligens for \u00e5 avdekke tidlige tegn p\u00e5 identitetsvansker.\n<\/p>\n \u2013 Som ung forsker foreg\u00e5r mye av arbeidet i stillhet, drevet av nysgjerrighet, engasjement og en langvarig tro p\u00e5 betydningen av sp\u00f8rsm\u00e5lene man stiller. \u00c5 f\u00e5 dette arbeidet anerkjent er utrolig inspirerende, sier Majse Lind som f\u00e5r prisen p\u00e5 500.000 kroner.\n<\/p>\n \nForsknings- og h\u00f8yere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) gratulerer begge vinnerne. Prisene ble opprettet av Stortinget i 2003.\n<\/p>\n Holbergprisen er en internasjonal forskningspris og dekker fagomr\u00e5dene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Nils Klim-prisen g\u00e5r til yngre forskere som har utmerket seg innenfor Holbergprisens fagomr\u00e5de. <\/p>\n I forbindelse med prisutdelingen i Bergen arrangeres Holberguka 1.\u20134. juni med foredrag og arrangementer.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nVold og drikking<\/h2>\n
KI og identitetsvansker<\/h2>\n
Forskningsuke<\/h2>\n