Vi ga barn og unge tilgang til en teknologi som registrerer hvem de liker, hva de frykter, hva de ser p\u00e5, hvem de forelsker seg i og hva som f\u00e5r dem til \u00e5 bli v\u00e6rende foran skjermen. S\u00e5 lot vi kommersielle algoritmer bestemme resten. N\u00e5 foresl\u00e5r EU omfattende begrensninger p\u00e5 hvordan sosiale medier kan utformes for barn. Kanskje er det p\u00e5 tide \u00e5 stille det st\u00f8rre sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva har teknologien gjort med m\u00e5ten vi er mennesker p\u00e5?<\/strong>\n<\/p>\n KRONIKK:<\/strong> For fem dager siden skjedde noe ganske bemerkelsesverdig i Brussel.\n<\/p>\n EU-kommisjonen la 17. september fram EU KIDS Act<\/b>.\n<\/p>\n Forslaget inneb\u00e6rer at barn under 13 \u00e5r som hovedregel ikke skal ha tilgang til sosiale medier. Fra 13 til 15 \u00e5r \u00e5pnes det for begrensede kontoer under foreldrekontroll, mens ungdom fra 15 \u00e5r skal kunne ha egne kontoer. Men aldersgrensen er bare en liten del av forslaget.\n<\/p>\n EU g\u00e5r direkte l\u00f8s p\u00e5 selve konstruksjonen av tjenestene.<\/p>\n Infinite scroll. Autoplay. Kunstige varsler. Bel\u00f8nningsmekanismer. Algoritmer som trekker brukeren stadig lenger ned i s\u00e5kalte \u00abrabbit holes\u00bb. Systemer som er utviklet for \u00e5 holde mennesket p\u00e5 plattformen lengst mulig.<\/b>\n<\/p>\n Kommisjonens forslag sier uttrykkelig at sosiale medier ikke skal utformes p\u00e5 m\u00e5ter som kan forventes \u00e5 oppmuntre mindre\u00e5rige til tvangsmessig eller overdreven bruk.\n<\/p>\n Dette er et interessant tidsskille.\n<\/p>\n For f\u00f8rste gang begynner vi for alvor \u00e5 diskutere ikke bare hva mennesker gj\u00f8r p\u00e5 sosiale medier<\/b>, men hva sosiale medier gj\u00f8r med mennesker<\/b>.\n<\/p>\n Jeg kom nylig over et intervju der en 39-\u00e5ring gjorde en observasjon som er vanskelig \u00e5 glemme.<\/p>\n Ingen av vennene hans hadde barn.\n<\/p>\n Han stilte sp\u00f8rsm\u00e5let brutalt: Hvor galt m\u00e5 noe g\u00e5 i et samfunn f\u00f8r mennesker tilsynelatende mister noe s\u00e5 grunnleggende som \u00f8nsket om \u00e5 finne en partner og f\u00e5 barn?\n<\/p>\n Deretter beskrev han unge mennesker som g\u00e5r p\u00e5 klubb, men vegrer seg for \u00e5 danse. Ikke n\u00f8dvendigvis fordi de ikke \u00f8nsker \u00e5 danse, men fordi noen kan filme dem.\n<\/p>\n Pr\u00f8ver en 18-\u00e5ring \u00e5 sjekke opp noen og gj\u00f8r seg bort, finnes det et kamera i n\u00e6rheten. Gj\u00f8r man noe dumt p\u00e5 dansegulvet, kan det havne p\u00e5 nettet.\n<\/p>\n Hans forklaring var teknologi, sosiale medier og algoritmer. Han mente samfunnet hadde latt teknologien utvikle seg n\u00e6rmest som et ville vesten og overlatt stadig st\u00f8rre deler av v\u00e5re mellommenneskelige normer til teknologiselskaper.<\/p>\n Det er en dramatisk p\u00e5stand.\n<\/p>\n Og vi skal v\u00e6re forsiktige med konklusjonen.\n<\/p>\n Vi kan ikke dokumentere at TikTok, Instagram eller Tinder er \u00e5rsaken til at mennesker f\u00e5r f\u00e6rre barn.\n<\/p>\n F\u00f8dselstall p\u00e5virkes av \u00f8konomi, boligmarked, utdanning, senere familieetablering, arbeidsliv, kultur, likestilling, forventninger og en lang rekke andre forhold.\n<\/p>\n Men utviklingen i f\u00f8dselstallene er likevel dramatisk nok til at sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan mennesker m\u00f8tes og etablerer relasjoner fortjener oppmerksomhet.<\/p>\n I Norge steg riktignok det samlede fruktbarhetstallet litt i 2025, fra 1,44 til 1,48 barn per kvinne<\/b>. Men niv\u00e5et er fortsatt historisk lavt. I 2015 var tallet 1,73.\n<\/p>\n Og dette er ikke bare et norsk fenomen.\n<\/p>\n FN ansl\u00e5r den globale fruktbarheten til rundt 2,2 barn per kvinne<\/b>. I mer enn halvparten av verdens land og omr\u00e5der ligger fruktbarheten allerede under reproduksjonsniv\u00e5et p\u00e5 rundt 2,1 barn. I mer enn hvert tiende land er niv\u00e5et under 1,4. Vedvarende s\u00e5 lave niv\u00e5er inneb\u00e6rer over tid rask aldring og befolkningsnedgang dersom dette ikke motvirkes av migrasjon.\n<\/p>\n Dette betyr ikke at mobilen er \u00e5rsaken.\n<\/p>\n Men samtidig som denne demografiske forandringen skjer, har vi gjennomf\u00f8rt et sosialt eksperiment uten historisk sidestykke.<\/p>\n P\u00e5 under \u00e9n generasjon har vi digitalisert store deler av menneskets sosiale liv.\n<\/p>\n Hvordan fant mennesker hverandre tidligere?\n<\/p>\n P\u00e5 skolen. P\u00e5 arbeidsplassen. Gjennom venner. P\u00e5 dans. P\u00e5 fest. I idrettslaget. P\u00e5 kaf\u00e9. Gjennom tilfeldigheter.\n<\/p>\n Det kunne v\u00e6re ubehagelig.\n<\/p>\n Man m\u00e5tte g\u00e5 bort til noen.<\/p>\n Man kunne f\u00e5 nei.\n<\/p>\n Man kunne si noe dumt.\n<\/p>\n Man m\u00e5tte t\u00e5le risikoen.\n<\/p>\n I dag er en stadig st\u00f8rre del av denne prosessen flyttet inn i digitale tjenester.\n<\/p>\n Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at kommersielle systemer har f\u00e5tt innflytelse over hvem vi ser, hvem som ser oss og hvilke mennesker vi vurderer som interessante.<\/p>\n Intervjuobjektet stilte derfor et interessant sp\u00f8rsm\u00e5l om datingapper: Hva er egentlig algoritmen optimalisert for?\n<\/p>\n Brukeren \u00f8nsker kanskje \u00e5 finne \u00e9n person og aldri \u00e5pne datingappen igjen.\n<\/p>\n Plattformen har samtidig en \u00f8konomisk interesse av aktivitet og fortsatt bruk.\n<\/p>\n Det betyr ikke at datingsider bevisst fors\u00f8ker \u00e5 holde mennesker single. Men det illustrerer en grunnleggende problemstilling ved oppmerksomhets\u00f8konomien:\n<\/p>\n Det som er optimalt for mennesket er ikke n\u00f8dvendigvis identisk med det som er optimalt for plattformen.<\/b><\/p>\n S\u00e5 kommer kameraet.\n<\/p>\n Tidligere kunne en 17-\u00e5ring danse d\u00e5rlig p\u00e5 en fest.\n<\/p>\n Noen lo.\n<\/p>\n Dagen etter var det glemt.\n<\/p>\n I dag kan den samme situasjonen bli filmet, klippet, publisert og distribuert til titusenvis av mennesker f\u00f8r festen er over.<\/p>\n Det endrer risikoen ved \u00e5 dumme seg ut.\n<\/p>\n Og ungdomstiden best\u00e5r nettopp av \u00e5 dumme seg ut.\n<\/p>\n Man tester grenser. Pr\u00f8ver forskjellige identiteter. Forelsker seg. Blir avvist. Sier ting man senere angrer p\u00e5. L\u00e6rer hvordan andre mennesker fungerer.\n<\/p>\n Hvis enhver sosial feil potensielt kan bli permanent digital dokumentasjon, er det verdt \u00e5 sp\u00f8rre hva dette gj\u00f8r med spontaniteten.\n<\/p>\n Hva skjer med et menneske som alltid m\u00e5 opptre som om kameraet g\u00e5r?<\/b><\/p>\n Dette henger sammen med et annet fenomen.\n<\/p>\n Vi har alltid hatt sosial kontroll.\n<\/p>\n Mennesker har alltid sladret, kritisert, ledd av hverandre og fors\u00f8kt \u00e5 presse hverandre inn i samfunnets normer.\n<\/p>\n Det nye er skalaen.\n<\/p>\n \u00c9n person skriver noe dumt.<\/p>\n Noen tar et skjermbilde.\n<\/p>\n Andre reagerer.\n<\/p>\n Algoritmen registrerer engasjement.\n<\/p>\n Innlegget distribueres videre.\n<\/p>\n Flere blir sinte.<\/p>\n Dermed skapes enda mer engasjement.\n<\/p>\n En konflikt som tidligere kanskje ville involvert ti mennesker kan plutselig involvere titusenvis.\n<\/p>\n Ytringsfrihetskommisjonen har pekt p\u00e5 nettopp denne mekanismen: sosiale mediers algoritmer forsterker distribusjonen av innhold som skaper mye engasjement, og plattformenes algoritmer har betydelig makt over hvilken informasjon og hvilke meninger som f\u00e5r rekkevidde.\n<\/p>\n Dermed oppst\u00e5r et viktig skille.\n<\/p>\n Ytringen kommer fra mennesket. Masseforsterkningen kan komme fra maskinen.<\/b><\/p>\n Det er lett \u00e5 si at \u00abnoen m\u00e5 regulere dette\u00bb.\n<\/p>\n Men hvem skal bestemme hvilke meninger mennesker f\u00e5r ha?\n<\/p>\n Hvem skal avgj\u00f8re hva som er politisk korrekt?\n<\/p>\n Hvor g\u00e5r grensen mellom legitim kritikk og en \u00abskammekultur\u00bb?\n<\/p>\n Det finnes ingen ufarlig statlig fasit p\u00e5 slike sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n Et demokratisk samfunn er avhengig av at mennesker f\u00e5r v\u00e6re provoserende, kontroversielle, upopul\u00e6re \u2013 og noen ganger rett og slett ta feil.\n<\/p>\n Andre m\u00e5 samtidig ha rett til \u00e5 svare, kritisere og protestere.\n<\/p>\n Ytringsfrihetskommisjonen har nettopp pekt p\u00e5 spenningen mellom den juridiske ytringsfriheten og det opplevde ytringsrommet<\/b>. Ogs\u00e5 ytringer som er fullt lovlige kan bidra til at mennesker trekker seg fra offentligheten, samtidig som fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skjerme mennesker mot kontroversielle ytringer kan innsnevre den samme offentligheten.\n<\/p>\n Det er her den europeiske utviklingen blir interessant.\n<\/p>\n EU KIDS Act er enn\u00e5 ikke lov. Det er et forslag som n\u00e5 skal behandles av Europaparlamentet og R\u00e5det.<\/p>\n Men retningen er tydelig.\n<\/p>\n EU foresl\u00e5r ikke \u00e5 lage en liste over politisk korrekte synspunkter.\n<\/p>\n I stedet angripes tekniske mekanismer.\n<\/p>\n For mindre\u00e5rige foresl\u00e5s blant annet begrensninger p\u00e5 uendelig scrolling, autoplay, kunstige varsler og enkelte bel\u00f8nningsmekanismer. Anbefalingssystemene skal gi brukeren mer kontroll og motvirke at algoritmen trekker barn stadig lenger inn i \u00e9n type innhold. Profiler skal v\u00e6re tryggere som standard, og fremmede skal f\u00e5 mindre mulighet til \u00e5 kontakte mindre\u00e5rige.\n<\/p>\n EU foresl\u00e5r ogs\u00e5 at de st\u00f8rste plattformene i st\u00f8rre grad skal m\u00e5tte dokumentere at tjenestene er trygge for barn.<\/p>\n Bevisbyrden flyttes alts\u00e5 delvis fra barnet og myndighetene til selskapet som har konstruert produktet.<\/b>\n<\/p>\n EU har dessuten allerede brukt Digital Services Act mot noen av verdens st\u00f8rste plattformer.\n<\/p>\n I februar kom Kommisjonen med en forel\u00f8pig konklusjon om at TikToks avhengighetsskapende design kan v\u00e6re i strid med DSA. Unders\u00f8kelsen gjelder blant annet infinite scroll, autoplay, pushvarsler og sv\u00e6rt personaliserte anbefalinger.\n<\/p>\n I juli kom en tilsvarende forel\u00f8pig vurdering av Instagram og Facebook.\n<\/p>\n Det interessante er hva som dermed blir gjenstand for regulering.<\/p>\n Ikke f\u00f8rst og fremst videoen.\n<\/p>\n Ikke f\u00f8rst og fremst meningen.\n<\/p>\n Men systemet som bestemmer hvor vanskelig det skal v\u00e6re \u00e5 legge telefonen fra seg og hvor langt innholdet skal spres.<\/b>\n<\/p>\n Dette er heller ikke et marginalt ungdomsfenomen.\n<\/p>\n Medietilsynets \u00abBarn og medier 2026\u00bb viser at 98 prosent av 13\u201314-\u00e5ringene, 99 prosent av 15\u201316-\u00e5ringene og 100 prosent av 17\u201318-\u00e5ringene<\/b> bruker sosiale medier.<\/p>\n Vi snakker med andre ord om en digital infrastruktur som n\u00e6rmest hele den oppvoksende generasjonen befinner seg inne i.\n<\/p>\n Der m\u00f8ter de venner.\n<\/p>\n Der formes status.\n<\/p>\n Der oppst\u00e5r konflikter.\n<\/p>\n Der finner mange informasjon og nyheter.<\/p>\n Der presenterer de seg selv.\n<\/p>\n Og stadig mer av dette sorteres av algoritmer som ingen av dem har konstruert, og sv\u00e6rt f\u00e5 forst\u00e5r.\n<\/p>\n Norge arbeider parallelt med en egen aldersgrense for sosiale medier.\n<\/p>\n Regjeringens varslede modell inneb\u00e6rer at grensen skal gjelde fra 1. januar det \u00e5ret barnet fyller 16 \u00e5r, og at teknologiselskapene skal f\u00e5 ansvar for aldersverifisering. Lovforslaget er varslet lagt fram for Stortinget i l\u00f8pet av 2026.\n<\/p>\n Forslaget har v\u00e6rt p\u00e5 E\u00d8S-h\u00f8ring, og regjeringen opplyste i august at b\u00e5de ESA og EU-kommisjonen hadde gitt positive tilbakemeldinger til det videre arbeidet.<\/p>\n N\u00e5 kommer EU samtidig med sin egen modell.\n<\/p>\n Dermed handler den norske diskusjonen ikke bare om hvorvidt en aldersgrense skal v\u00e6re 13, 15 eller 16 \u00e5r.\n<\/p>\n Det st\u00f8rre sp\u00f8rsm\u00e5let er hvilke krav samfunnet skal stille til selve arkitekturen rundt barnas digitale liv<\/b>.\n<\/p>\n Her finnes kanskje det viktigste skillet i hele debatten.\n<\/p>\n Et menneske kan ha rett til \u00e5 si:<\/p>\n \u00abJeg mener du tar fullstendig feil.\u00bb<\/b>\n<\/p>\n Det f\u00f8lger ikke n\u00f8dvendigvis at et kommersielt system m\u00e5 v\u00e6re utformet for automatisk \u00e5 oppdage at konflikten skaper engasjement og derfor distribuere den til ytterligere hundretusener av mennesker.\n<\/p>\n Det f\u00f8rste handler om ytringsfrihet.\n<\/p>\n Det andre handler om teknologisk design og distribusjon.\n<\/p>\n Den forskjellen gj\u00f8r det mulig \u00e5 diskutere regulering uten n\u00f8dvendigvis \u00e5 etablere et offentlig meningspoliti.<\/p>\n Ytringsfrihetskommisjonen vurderte allerede DSA som en modell som fors\u00f8ker \u00e5 balansere ytringsfriheten mot behovet for mer \u00e5penhet, brukerrettigheter og h\u00e5ndtering av samfunnsrisiko.\n<\/p>\n Internett ga oss fantastiske ting.\n<\/p>\n Tilgang til verdens kunnskap.\n<\/p>\n Kommunikasjon p\u00e5 tvers av kontinenter.\n<\/p>\n Nye arbeidsplasser.<\/p>\n Nye markeder.\n<\/p>\n Underholdning, informasjon og muligheter tidligere generasjoner knapt kunne forestille seg.\n<\/p>\n Men kanskje gjorde vi en feil da vi antok at all teknologisk utvikling automatisk ogs\u00e5 var sosial fremgang.\n<\/p>\n Vi stilte hele tiden sp\u00f8rsm\u00e5let:\n<\/p>\n Hva kan teknologien gj\u00f8re?<\/b><\/p>\n Vi stilte langt sjeldnere sp\u00f8rsm\u00e5let:\n<\/p>\n Hva gj\u00f8r teknologien med oss?<\/b>\n<\/p>\n EU KIDS Act gir ikke svaret p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let.\n<\/p>\n Forslaget vil bli diskutert, endret og utfordret. Aldersgrenser inneb\u00e6rer avveininger mot barns rett til informasjon og deltakelse. Alderskontroll inneb\u00e6rer personvernsp\u00f8rsm\u00e5l. Begrensninger p\u00e5 algoritmer kan f\u00e5 utilsiktede konsekvenser.\n<\/p>\n Men lovforslaget markerer likevel noe nytt.<\/p>\n Teknologiselskapene har lenge bedt samfunnet om \u00e5 betrakte plattformene som n\u00f8ytrale m\u00f8teplasser der mennesker selv st\u00e5r ansvarlige for det som skjer.\n<\/p>\n Europa unders\u00f8ker n\u00e5 i langt st\u00f8rre grad om ogs\u00e5 arkitekturen rundt m\u00f8testedet<\/b> har betydning.\n<\/p>\n Vi vet ikke om dagens unge er mer forsiktige sosialt fordi kameraet alltid er til stede.\n<\/p>\n Vi vet heller ikke hvor stor rolle datingsider og sosiale medier spiller for at stadig flere samfunn opplever sv\u00e6rt lave f\u00f8dselstall.\n<\/p>\n Det krever forskning, ikke antakelser.<\/p>\n Men vi vet at nesten alle norske ten\u00e5ringer bruker sosiale medier. Vi vet at globale selskaper bruker avanserte algoritmer til \u00e5 velge hva de ser. Og vi vet at EU n\u00e5 mener enkelte mekanismer kan v\u00e6re s\u00e5 avhengighetsskapende at de m\u00e5 reguleres.\n<\/p>\n Dermed er kanskje tiden inne for en bredere samtale.\n<\/p>\n Ikke om hvilke meninger mennesker skal f\u00e5 ha.\n<\/p>\n Men om hvilke systemer vi \u00f8nsker mellom menneskene.\n<\/p>\n For et levende samfunn er avhengig av mennesker som t\u00f8r \u00e5 snakke med hverandre.<\/p>\n Som t\u00f8r \u00e5 v\u00e6re uenige.\n<\/p>\n Som t\u00f8r \u00e5 pr\u00f8ve og feile.\n<\/p>\n Som t\u00f8r \u00e5 danse d\u00e5rlig.\n<\/p>\n Som t\u00f8r \u00e5 g\u00e5 bort til noen de liker og risikere et nei.\n<\/p>\n Som t\u00f8r \u00e5 si noe dumt uten at feiltrinnet n\u00f8dvendigvis blir permanent underholdning for tusenvis av fremmede.<\/p>\n Ytringsfrihet handler om retten til \u00e5 ytre seg. Den digitale tidsalderen tvinger oss til \u00e5 diskutere noe mer: hvor mye makt kommersielle algoritmer skal ha over rekkevidden, reaksjonene og konsekvensene av det vi sier og gj\u00f8r.<\/b>\n<\/p>\n EU har n\u00e5 lagt dette sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 bordet.\n<\/p>\n Det kommer neppe til \u00e5 forsvinne igjen.\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nHva skjedde med oss?<\/h4>\n
F\u00f8dselstallene har falt over store deler av verden<\/h4>\n
Kj\u00e6rligheten fikk en algoritme<\/h4>\n
En generasjon med kameraet rettet mot seg<\/h4>\n
Skammen har f\u00e5tt industriell distribusjon<\/h4>\n
Ytringsfriheten gj\u00f8r problemet vanskeligere<\/h4>\n
EU fors\u00f8ker \u00e5 regulere maskinen \u2013 ikke meningen<\/h4>\n
TikTok, Facebook og Instagram er allerede under lupen<\/h4>\n
Nesten alle norske ten\u00e5ringer er allerede der<\/h4>\n
Norge st\u00e5r allerede midt i den samme debatten<\/h4>\n
Ytringsfrihet er ikke det samme som algoritmisk rekkevidde<\/h4>\n
Det store eksperimentet<\/h4>\n
Et samfunn m\u00e5 t\u00e5le at mennesker er mennesker<\/h4>\n