\n<\/p>\n
\u00c5rets super-El Ni\u00f1o kan f\u00f8re til 451.000 d\u00f8dsfall de neste m\u00e5nedene som f\u00f8lge av ekstremt varme dager, viser ny forskning.
Klimafenomenet El Ni\u00f1o, som de kommende m\u00e5nedene ventes \u00e5 bli det kraftigste som er registrert, vil f\u00f8re til mer t\u00f8rke, skogbranner og flom. P\u00e5 toppen av dette venter n\u00e5 forskere en kraftig \u00f8kning i d\u00f8dsfall som rett og slett skyldes hete.
Dataene kommer fram i ny rapport fra Climate Impact Lab ved University of Chicago.
\u2013 Vi har lenge kunnet forutsi temperaturenes innvirkning p\u00e5 avlinger, og n\u00e5 kan vi forutsi deres innvirkning ogs\u00e5 p\u00e5 d\u00f8d, sier Michael Greenstone, medgr\u00fcnder av Climate Impact Lab og professor i \u00f8konomi ved University of Chicago.
\u2013 Dette er et s\u00e5 stort tall at det kan virke lammende, men bak tallene ser vi foreldre og barn, besteforeldre og naboer, mennesker som g\u00e5r p\u00e5 jobb, tar seg av familiene og lever livene, legger han til.
Krisetiltak n\u00f8dvendig
Han mener at beslutningstakere b\u00f8r bruke rapporten for \u00e5 se hvor de b\u00f8r sette inn krisetiltak for \u00e5 redde titusenvis av liv de kommende m\u00e5nedene.
\u2013 El Ni\u00f1o skyver oss reelt inn i fremtiden og utsetter oss for temperaturer som f\u00f8rst vil v\u00e6re vanlige om to ti\u00e5r. Det skjer f\u00f8r vi har hatt tid til \u00e5 tilpasse oss og beskytte oss selv, heter det i rapporten.
Det er prim\u00e6rt p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule og n\u00e6r ekvator at h\u00f8yere temperaturer ventes \u00e5 f\u00f8re til flere d\u00f8dsfall det neste halv\u00e5ret.
Mest utsatt
De landene der flest mennesker forventes \u00e5 d\u00f8 som f\u00f8lge av h\u00f8yere temperaturer fra september til februar, er Nigeria, Indonesia, Sudan, India og Brasil.
Bare i Nigeria vil 31.400 mennesker d\u00f8 som f\u00f8lge av h\u00f8ye temperaturer, if\u00f8lge prognosen.
Forskerne understreker at tallene kan bli lavere dersom myndighetene setter inn tiltak i de omr\u00e5dene som vil bli hardest rammet.
\u2013 Denne analysen peker ut regionene der flest forventes \u00e5 d\u00f8 som f\u00f8lge av ekstrem varme. Den viser da ogs\u00e5 hvor umiddelbar handling vil gi st\u00f8rst mulighet til \u00e5 redde liv, skriver forfatterne av rapporten.
Fram til neste sommer
Selv om prognosen bare omhandler perioden fram til og med februar, forventer forskerne at El Ni\u00f1o vil prege v\u00e6ret helt fram til neste sommer.
El Ni\u00f1o knyttes til h\u00f8ye havtemperaturer i Stillehavet rundt ekvator, og de h\u00f8yere havtemperaturene f\u00f8rer typisk til h\u00f8yere lufttemperaturer, mer nedb\u00f8r i noen regioner og mindre nedb\u00f8r andre steder.
V\u00e6rfenomenet varer typisk mellom ni og tolv m\u00e5neder og oppst\u00e5r med to til sju \u00e5rs mellomrom.
Det siste El Ni\u00f1o-fenomenet fant sted i 2023\u20132024. Det vurderes \u00e5 ha bidratt til at 2023 ble det nest varmeste \u00e5ret som er registrert, og 2024 det varmeste \u00e5ret p\u00e5 verdensbasis.
(\u00a9NTB)<\/strong> \u00c5rets super-El Ni\u00f1o kan f\u00f8re til 451.000 d\u00f8dsfall de neste m\u00e5nedene som f\u00f8lge av ekstremt varme dager, viser ny forskning.
Klimafenomenet El Ni\u00f1o, som de kommende m\u00e5nedene ventes \u00e5 bli det kraftigste som er registrert, vil f\u00f8re til mer t\u00f8rke, skogbranner og flom. P\u00e5 toppen av dette venter n\u00e5 forskere en kraftig \u00f8kning i d\u00f8dsfall som rett og slett skyldes hete.
Dataene kommer fram i ny rapport fra Climate Impact Lab ved University of Chicago.
\u2013 Vi har lenge kunnet forutsi temperaturenes innvirkning p\u00e5 avlinger, og n\u00e5 kan vi forutsi deres innvirkning ogs\u00e5 p\u00e5 d\u00f8d, sier Michael Greenstone, medgr\u00fcnder av Climate Impact Lab og professor i \u00f8konomi ved University of Chicago.
\u2013 Dette er et s\u00e5 stort tall at det kan virke lammende, men bak tallene ser vi foreldre og barn, besteforeldre og naboer, mennesker som g\u00e5r p\u00e5 jobb, tar seg av familiene og lever livene, legger han til.
Krisetiltak n\u00f8dvendig
Han mener at beslutningstakere b\u00f8r bruke rapporten for \u00e5 se hvor de b\u00f8r sette inn krisetiltak for \u00e5 redde titusenvis av liv de kommende m\u00e5nedene.
\u2013 El Ni\u00f1o skyver oss reelt inn i fremtiden og utsetter oss for temperaturer som f\u00f8rst vil v\u00e6re vanlige om to ti\u00e5r. Det skjer f\u00f8r vi har hatt tid til \u00e5 tilpasse oss og beskytte oss selv, heter det i rapporten.
Det er prim\u00e6rt p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule og n\u00e6r ekvator at h\u00f8yere temperaturer ventes \u00e5 f\u00f8re til flere d\u00f8dsfall det neste halv\u00e5ret.
Mest utsatt
De landene der flest mennesker forventes \u00e5 d\u00f8 som f\u00f8lge av h\u00f8yere temperaturer fra september til februar, er Nigeria, Indonesia, Sudan, India og Brasil.
Bare i Nigeria vil 31.400 mennesker d\u00f8 som f\u00f8lge av h\u00f8ye temperaturer, if\u00f8lge prognosen.
Forskerne understreker at tallene kan bli lavere dersom myndighetene setter inn tiltak i de omr\u00e5dene som vil bli hardest rammet.
\u2013 Denne analysen peker ut regionene der flest forventes \u00e5 d\u00f8 som f\u00f8lge av ekstrem varme. Den viser da ogs\u00e5 hvor umiddelbar handling vil gi st\u00f8rst mulighet til \u00e5 redde liv, skriver forfatterne av rapporten.
Fram til neste sommer
Selv om prognosen bare omhandler perioden fram til og med februar, forventer forskerne at El Ni\u00f1o vil prege v\u00e6ret helt fram til neste sommer.
El Ni\u00f1o knyttes til h\u00f8ye havtemperaturer i Stillehavet rundt ekvator, og de h\u00f8yere havtemperaturene f\u00f8rer typisk til h\u00f8yere lufttemperaturer, mer nedb\u00f8r i noen regioner og mindre nedb\u00f8r andre steder.
V\u00e6rfenomenet varer typisk mellom ni og tolv m\u00e5neder og oppst\u00e5r med to til sju \u00e5rs mellomrom.
Det siste El Ni\u00f1o-fenomenet fant sted i 2023\u20132024. Det vurderes \u00e5 ha bidratt til at 2023 ble det nest varmeste \u00e5ret som er registrert, og 2024 det varmeste \u00e5ret p\u00e5 verdensbasis.
(\u00a9NTB)<\/p>\n<\/div>\n