Personer med alvorlige psykiske lidelser hadde i 2025 nesten ni ganger h\u00f8yere d\u00f8delighet enn befolkningen ellers. I 2019 var det sju, if\u00f8lge Helsedirektoratet.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: De nye tallene for personer mellom 15-50 \u00e5r med alvorlige psykiske lidelser bekymrer Helsedirektoratet.\n<\/p>\n I 2019 var d\u00f8deligheten blant personer med alvorlige psykiske lidelser 6,9 ganger h\u00f8yere enn i befolkningen ellers. I 2024 var den 8,5 ganger h\u00f8yere. I 2025 var den 8,8 ganger h\u00f8yere.\n<\/p>\n \u2013 Dette er sv\u00e6rt alvorlige tall. Vi som samfunn kan ikke akseptere at noen grupper har s\u00e5 mye h\u00f8yere risiko for \u00e5 d\u00f8 tidlig enn andre, sier helsedirekt\u00f8r Cathrine M. Lofthus i en pressemelding.\n<\/p>\n \nBlant personer som har v\u00e6rt i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, var d\u00f8deligheten 11,4 ganger h\u00f8yere enn i befolkningen ellers i 2025. I 2019 var den 10,4 ganger h\u00f8yere, s\u00e5 ogs\u00e5 her har pila g\u00e5tt i feil retning.<\/p>\n Mange d\u00f8dsfall skyldes selvmord, overdoser og ulykker.\n<\/p>\n \u2013 Bak tallene er det mennesker som d\u00f8r altfor tidlig, og familier og p\u00e5r\u00f8rende som rammes. Vi m\u00e5 bli bedre b\u00e5de til \u00e5 forebygge selvmord og overdoser og til \u00e5 ivareta den fysiske helsen til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, sier Lofthus.\n<\/p>\n \nFolkehelserapporten fra juni anslo at forventet levealder er redusert med omtrent 13 \u00e5r for menn og omtrent 10 \u00e5r for kvinner med alvorlige psykiske lidelser.\n<\/p>\n Samsykelighet mellom psykiske lidelser og rusmiddellidelser kan redusere antall leve\u00e5r ytterligere.\n<\/p>\n Overd\u00f8deligheten er mest uttalt for de alvorlige lidelsene som schizofreni og bipolar lidelse. Mens antall tapte leve\u00e5r hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser er betydelig, har d\u00f8deligheten g\u00e5tt noe ned over tid for personer med depresjon- og angstlidelser.<\/p>\n \nDen h\u00f8ye d\u00f8deligheten skyldes kombinasjon av flere faktorer. Alvorlige psykiske lidelser p\u00e5virker og p\u00e5virkes av fysisk og psykisk helse, rusmiddelbruk, levek\u00e5r og sosiale forhold. Helsedirekt\u00f8ren vil ikke uten videre si at den h\u00f8ye d\u00f8deligheten skyldes kvaliteten p\u00e5 behandlingen som tilbys.\n<\/p>\n \u2013 Vi vet at mange pasienter med disse alvorlige tilstandene ikke alltid s\u00f8ker hjelp eller vil ha den hjelpen som tilbys. Flere er ogs\u00e5 bostedsl\u00f8se. Derfor m\u00e5 vi se hele mennesket og s\u00f8rge for god samhandling, sier Lofthus.\n<\/p>\n I perioden 2019-2024 var antall personer registrert med en alvorlig psykisk lidelse stabilt. Likevel var det en nedgang i antall d\u00f8gninnleggelser p\u00e5 3000 per \u00e5r i den perioden, og d\u00f8deligheten \u00f8kte.\n<\/p>\n Lofthus forsikrer om at Hdir ikke sl\u00e5r seg til ro med tallene. I en unders\u00f8kelse inviteres n\u00e5 pasienter som er skrevet ut fra d\u00f8gnbehandling i psykisk helsevern, til \u00e5 dele sine erfaringer.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)<\/p>\n<\/p><\/div>\nSelvmord, overdoser og ulykker<\/h2>\n
Lavere forventet levealder<\/h2>\n
\u00c5rsaksbildet<\/h2>\n