Vi diskuterer vindm\u00f8ller, kraftkabler, olje, industriarbeidsplasser og str\u00f8mpriser til det kjedsommelige.<\/strong>\n<\/p>\n KRONIKK: <\/b>Men kanskje overser vi en av de viktigste industriene i dette \u00e5rhundret.\n<\/p>\n Datasentrene.<\/b>\n<\/p>\n Det h\u00f8res kanskje ikke like h\u00e5ndfast ut som et aluminiumsverk, et skipsverft eller en fabrikk. Men datasentrene er i praksis fabrikkene i den digitale \u00f8konomien. Det er der data lagres, programmer kj\u00f8res, kunstig intelligens trenes, betalinger behandles og store deler av infrastrukturen vi bruker hver eneste dag faktisk eksisterer.\n<\/p>\n Mobiltelefonen i h\u00e5nden din er i stor grad bare en terminal. Appene, bildene, banktjenestene, str\u00f8mmetjenestene, nettsidene, betalingsl\u00f8sningene og stadig flere offentlige tjenester lever p\u00e5 servere et eller annet sted.<\/p>\n NSM har selv formulert dette sv\u00e6rt tydelig: Datasentre er \u00abproduksjonsfabrikkene for de digitale tjenestene\u00bb<\/b>. NSM har ogs\u00e5 advart om at \u00f8kende norsk avhengighet av utenlandske skytjenester skaper utfordringer n\u00e5r man vurderer nasjonal kontroll i fred, krise og krig.\n<\/p>\n Likevel behandler vi fortsatt datasentre som om de f\u00f8rst og fremst er et str\u00f8mproblem.\n<\/p>\n Det kan vise seg \u00e5 v\u00e6re en alvorlig feil.<\/b>\n<\/p>\n Se p\u00e5 Norges Banks betalingsstatistikk.\n<\/p>\n I 2025 ble det registrert elektroniske kontobetalinger for rundt 23.090 milliarder kroner og elektroniske kortbetalinger for ytterligere rundt 1.328 milliarder.<\/p>\n Til sammen er det rundt 24.400 milliarder kroner i elektroniske betalinger p\u00e5 ett eneste \u00e5r.<\/b>\n<\/p>\n Til sammenligning var hele Norges BNP omkring 5.511 milliarder kroner<\/b> samme \u00e5r.\n<\/p>\n Dette betyr selvf\u00f8lgelig ikke at den digitale \u00f8konomien er fire ganger st\u00f8rre enn BNP. Den samme kronen kan skifte hender mange ganger.\n<\/p>\n Men tallet illustrerer noe viktig:\n<\/p>\n Norsk \u00f8konomi er blitt fullstendig avhengig av digital infrastruktur.<\/b><\/p>\n Bankene er digitale. Regnskapene er digitale. Varebestillingen er digital. L\u00f8nnsutbetalingene er digitale. Skattemeldingen er digital. Kraftsystemet er digitalt. Telekommunikasjonen er digital. Logistikken er digital. Stadig mer av industrien er digital.\n<\/p>\n Selv den gammeldagse dagligvarebutikken er avhengig av datasentre for betaling, logistikk, varebestilling, regnskap og kommunikasjon.\n<\/p>\n Hva skjer dersom store deler av denne infrastrukturen ikke er tilgjengelig?<\/b>\n<\/p>\n Internett er ikke en usynlig sky.\n<\/p>\n Det er fiberkabler, rutere, kraftforsyning, servere og bygninger.<\/p>\n Mye av kommunikasjonen mellom Norge og resten av verden g\u00e5r gjennom undersj\u00f8iske kabler. NSM har pekt p\u00e5 at undersj\u00f8isk infrastruktur for elektronisk kommunikasjon kan v\u00e6re s\u00e6rlig utsatt for sabotasje og sikkerhetstruende aktivitet i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon.\n<\/p>\n Nkom arbeider n\u00e5 med sterkere fysisk sikring av fiberkabler og bedre beskyttelse av undersj\u00f8iske kommunikasjonskabler. For 2026 er det satt av 401,2 millioner kroner til den nasjonale sikkerhetsplanen for digital infrastruktur.\n<\/p>\n Det forteller oss at problemstillingen ikke er teoretisk.\n<\/p>\n Naturhendelser kan kutte forbindelser. Tekniske feil kan gj\u00f8re det samme. I en konflikt kan kritisk infrastruktur v\u00e6re et m\u00e5l.\n<\/p>\n Da b\u00f8r vi stille et enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l:<\/p>\n Hvor mange av tjenestene Norge trenger for \u00e5 fungere, kan fortsatt produseres i Norge dersom forbindelsene til utlandet blir kraftig redusert?<\/b>\n<\/p>\n Det er et langt viktigere beredskapssp\u00f8rsm\u00e5l enn hvor mange bokser med hermetikk vi har i kjelleren.\n<\/p>\n S\u00e5 kommer det \u00f8konomiske paradokset.\n<\/p>\n Norge hadde i 2025 en rekordh\u00f8y nettoeksport av elektrisk kraft p\u00e5 22,8 TWh<\/b>.\n<\/p>\n Samtidig anslo myndighetenes datasenterstrategi str\u00f8mforbruket i norske datasentre til rundt 2,5 TWh i 2025<\/b>.<\/p>\n Nettoeksporten av str\u00f8m var alts\u00e5 mange ganger st\u00f8rre enn det forventede kraftforbruket i hele den norske datasentern\u00e6ringen.\n<\/p>\n Dette betyr ikke at str\u00f8mmen vi eksporterer n\u00f8dvendigvis g\u00e5r til utenlandske datasentre. Det europeiske kraftmarkedet fungerer ikke slik at man kan f\u00f8lge hvert elektron fra en norsk vannkraftturbin til en bestemt forbruker.\n<\/p>\n Men kontrasten er interessant.\n<\/p>\n For samtidig kj\u00f8per Norge stadig st\u00f8rre mengder digitale tjenester fra utlandet.\n<\/p>\n Norske ikke-finansielle foretak importerte IT-tjenester for 102,7 milliarder kroner i 2025<\/b>. Importen \u00f8kte med 25,8 prosent fra \u00e5ret f\u00f8r. Samtidig har Norge ogs\u00e5 en betydelig og voksende eksport av IT-tjenester, s\u00e5 dette er ikke et ensidig bilde.<\/p>\n Likevel b\u00f8r vi stille sp\u00f8rsm\u00e5let:\n<\/p>\n Hvorfor skal Norge f\u00f8rst og fremst eksportere energien, mens en stadig st\u00f8rre del av verdiskapingen som energien kan muliggj\u00f8re skjer andre steder?<\/b>\n<\/p>\n I mer enn hundre \u00e5r har Norge brukt vannkraft til industri.\n<\/p>\n Vi sendte ikke bare elektrisiteten ut av landet. Vi brukte kraften til \u00e5 produsere aluminium, ferrolegeringer, kunstgj\u00f8dsel og andre produkter som kunne eksporteres.\n<\/p>\n P\u00e5 den m\u00e5ten ble \u00e9n kilowattime norsk kraft foredlet f\u00f8r den ble solgt.<\/p>\n Datasentre og digital industri reiser egentlig den samme problemstillingen i moderne form.\n<\/p>\n En kilowattime kan eksporteres gjennom en kraftkabel.\n<\/p>\n Eller den kan brukes i Norge til \u00e5 produsere databehandling, kunstig intelligens, skytjenester og andre digitale produkter som kan selges internasjonalt.\n<\/p>\n Hva gir st\u00f8rst langsiktig verdiskaping?<\/b>\n<\/p>\n Det sp\u00f8rsm\u00e5let fortjener en langt st\u00f8rre plass i energidebatten.<\/p>\n Motargumentet er \u00e5penbart.\n<\/p>\n Datasentre krever kraft. Store datasentre kan kreve sv\u00e6rt mye kraft, og Norge har allerede omr\u00e5der der kapasiteten i kraftnettet er begrenset.\n<\/p>\n Det er derfor legitimt \u00e5 stille krav til hvilke datasentre vi \u00f8nsker.\n<\/p>\n Et datasenter som gir f\u00e5 arbeidsplasser og liten lokal verdiskaping kan ikke automatisk likestilles med et milj\u00f8 for kunstig intelligens, skytjenester, forskningsinfrastruktur eller samfunnskritiske norske tjenester.\n<\/p>\n Ogs\u00e5 regjeringens datasenterstrategi gj\u00f8r dette skillet. Den sier at Norge skal v\u00e6re attraktivt for etableringer som bidrar til verdiskaping, sikkerhet og norske interesser. Strategien sl\u00e5r samtidig fast at datasentre skal ha forsvarlig sikkerhet i fred, krise og krig.<\/p>\n Det interessante sp\u00f8rsm\u00e5let er derfor ikke n\u00f8dvendigvis:\n<\/p>\n Skal vi ha datasentre eller ikke?<\/b>\n<\/p>\n Sp\u00f8rsm\u00e5let burde v\u00e6re:\n<\/p>\n Hvilke datasentre \u00f8nsker vi, hvor skal de ligge, hvilke tjenester skal de produsere, og hvordan s\u00f8rger vi for at de styrker norsk \u00f8konomi og beredskap?<\/b>\n<\/p>\n Norge har flere naturlige konkurransefortrinn.<\/p>\n Vi har mye fornybar kraft. Vi har et kj\u00f8lig klima som reduserer behovet for kj\u00f8ling. Vi har politisk stabilitet, h\u00f8y kompetanse og gode digitale nettverk.\n<\/p>\n Regjeringen peker selv p\u00e5 at det kalde norske klimaet gir gode forutsetninger for energieffektive datasentre. I 2024 brukte hele den digitale infrastrukturen i Norge anslagsvis 3,7 TWh \u2013 rundt 2,6 prosent av det samlede str\u00f8mforbruket. Datasentrene sto for omtrent 41 prosent av dette.\n<\/p>\n NVE forventer samtidig at str\u00f8mforbruket i datasentre kan vokse betydelig framover, blant annet som f\u00f8lge av kunstig intelligens og \u00f8kende databehandling.\n<\/p>\n Det betyr at vi st\u00e5r foran et valg om hvordan denne utviklingen skal h\u00e5ndteres.\n<\/p>\n Ikke n\u00f8dvendigvis et valg mellom datasentre og ingen datasentre.<\/p>\n Men mellom \u00e5 v\u00e6re forbruker av den digitale \u00f8konomien<\/b> og \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 produsere den<\/b>.\n<\/p>\n Det er kanskje dette som er det st\u00f8rste paradokset.\n<\/p>\n Vi \u00f8nsker digitale banker.\n<\/p>\n Vi \u00f8nsker Vipps.\n<\/p>\n Vi \u00f8nsker kunstig intelligens.<\/p>\n Vi \u00f8nsker Netflix, Spotify, skylagring, offentlige nettjenester, digitale pasientjournaler og apper til alt mellom himmel og jord.\n<\/p>\n Vi g\u00e5r rundt med mobilen i h\u00e5nden store deler av dagen og forventer at hundrevis av digitale tjenester skal fungere hvert eneste sekund.\n<\/p>\n Men et eller annet sted m\u00e5 serverne st\u00e5.\n<\/p>\n Et eller annet sted m\u00e5 kraften brukes.\n<\/p>\n Et eller annet sted m\u00e5 investeringene gj\u00f8res.<\/p>\n Og et eller annet land vil motta arbeidsplassene, skatteinntektene, kompetansen og eksportinntektene.\n<\/p>\n Derfor b\u00f8r diskusjonen om datasentre l\u00f8ftes langt utover sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor mange megawatt de bruker.\n<\/p>\n Den handler ogs\u00e5 om beredskap, nasjonal kontroll, handelsbalanse, teknologi, kompetanse og Norges plass i fremtidens \u00f8konomi.<\/b>\n<\/p>\n Den norske \u00f8konomien blir mer digital for hvert \u00e5r.\n<\/p>\n Da b\u00f8r vi i det minste stille sp\u00f8rsm\u00e5let:<\/p>\n Hvor stor del av den digitale grunnmuren \u00f8nsker vi faktisk \u00e5 ha kontroll over selv?<\/b>\n<\/p>\n<\/p><\/div>\n24.400 milliarder kroner<\/h4>\n
Kablene i havet er en del av beredskapen<\/h4>\n
Vi eksporterer str\u00f8m \u2013 og importerer IT<\/h4>\n
Kraft kan eksporteres p\u00e5 flere m\u00e5ter<\/h4>\n
Men datasentre bruker mye kraft<\/h4>\n
Datasentre kan bli en del av den nye industrien<\/h4>\n
Vi kan ikke digitalisere alt og late som serverne ikke finnes<\/h4>\n