Rondane villreinomr\u00e5de er s\u00e5 oppdelt av stier og veier at reinen n\u00e5 oppfatter det som fire omr\u00e5der. Det kan gi d\u00e5rlig kondis og oppvekstforhold, frykter forskerne.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: Mellom de nordlige og s\u00f8rlige delene av Rondane har villreinens trekk i praksis opph\u00f8rt, if\u00f8lge Norsk institutt for naturforskning (Nina). Det samme skjer i andre villreinomr\u00e5der i S\u00f8r-Norge. Dermed blir flokkene v\u00e6rende i det samme omr\u00e5det, ofte gjennom hele \u00e5ret.\n<\/p>\n \u2013 Da f\u00e5r de sannsynligvis d\u00e5rligere tilgang til viktige beiteomr\u00e5der. Over tid kan det p\u00e5virke b\u00e5de dyrenes kondisjon og hvor mange kalver som vokser opp, sier seniorforsker Brage Bremset Hansen.\n<\/p>\n I tillegg f\u00e5r f\u00e6rre dyr formert seg med dyr fra andre delbestander. P\u00e5 sikt kan det f\u00f8re til innavl, og at reinen vanskeligere tilpasser seg milj\u00f8endringer, if\u00f8lge forskerne.\n<\/p>\n B\u00e5de veier, stier, hytter og andre hindre gj\u00f8r at dyrene slutter \u00e5 bruke gamle trekkruter. Myndighetene har satt inn noen tiltak, som nattestengte veier, men dette er ikke nok, mener forskerne.<\/p>\n \u2013 Hvis det skal hjelpe villreinen, m\u00e5 flere tiltak virke sammen. Evalueringer viser at effekten blir begrenset dersom vi bare gj\u00f8r sm\u00e5 endringer enkelte steder, sier Bremset Hansen.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\n