Nobelkomiteens sekret\u00e6r Kristian Berg Harpviken uttrykker stor bekymring for situasjonen i Etiopia etter at det har brutt ut harde kamper nord i landet.<\/strong>\n<\/p>\n Utenriks<\/strong>: I 2019 ble Etiopias statsminister Abiy Ahmed tildelt Nobels fredspris. \u00c5ret etter var krigen mellom regjeringen og Tigrayfolkets frigj\u00f8ringsfront (TPLF) et faktum, en krig som ble f\u00f8rt med brutale midler, og som har endret synet p\u00e5 Abiy som en fredens mann.\n<\/p>\n I forrige uke ble det igjen meldt om harde kamper p\u00e5 flere fronter nord i landet, og flere titall sivile skal ha blitt drept og s\u00e5ret i regjeringsh\u00e6rens angrep p\u00e5 flere byer i Tigray.\n<\/p>\n \u2013 Utviklingen i Etiopia har siden 2020 helt klart v\u00e6rt sv\u00e6rt negativ, og det seneste utbruddet eller krigen er selvf\u00f8lgelig dypt bekymringsfull, sier Harpviken til nyhetsbyr\u00e5et AFP.\n<\/p>\n Anslagsvis 600.000 mennesker mistet livet i krigen mellom 2020 og 2022, som ogs\u00e5 utl\u00f8ste en stor humanit\u00e6r krise.<\/p>\n Men Harpviken tror ikke Nobelkomiteen mener det var feil \u00e5 gi Abiy prisen.\n<\/p>\n \u2013 Jeg tror ikke komiteen har sett p\u00e5 prisen som en feil, p\u00e5 ingen m\u00e5te. Men hvis man g\u00e5r tilbake og ser p\u00e5 v\u00e5re protokoller, s\u00e5 kom komiteen med en uttalelse der Abiy Ahmed som statsleder implisitt oppfordres til \u00e5 handle i tr\u00e5d med verdiene som l\u00e5 til grunn for fredsprisen han ble tildelt, sier Harpviken.\n<\/p>\n Tildelingen ble begrunnet med fredsavtalen som Abiy inngikk med nabolandet Eritrea etter at han ble statsminister i 2018.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\n