S\u00e6rkullsbarn m\u00e5 selv samtykke dersom en stemor eller stefar skal kunne sitte i uskiftet bo. Det mange ikke er klar over, er at et slikt samtykke kan f\u00e5 store \u00f8konomiske konsekvenser senere \u2013 s\u00e6rlig dersom boet skiftes mens steforelderen fortsatt lever.<\/strong>\n<\/p>\n Arv:<\/b> N\u00e5r en forelder d\u00f8r og etterlater seg barn fra et tidligere forhold, har ikke den nye ektefellen automatisk rett til \u00e5 sitte i uskiftet bo med disse barna. Etter arveloven m\u00e5 s\u00e6rkullsbarna samtykke. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 sette vilk\u00e5r for samtykket.\n<\/p>\n Uskifte betyr at selve arveoppgj\u00f8ret utsettes. Den lengstlevende ektefellen overtar i praksis forvaltningen av uskifteformuen og kan i stor grad disponere den som en eier, innenfor grensene i arveloven.\n<\/p>\n En viktig forskjell oppst\u00e5r dersom uskifteboet skiftes mens den lengstlevende ektefellen fortsatt lever.\n<\/p>\n Ved skifte etter at lengstlevende er d\u00f8d, er hovedregelen at uskifteformuen deles likt mellom arvingene etter f\u00f8rstavd\u00f8de og arvingene etter lengstlevende. Men skjer skiftet mens lengstlevende lever, har ektefellen i tillegg krav p\u00e5 ektefellearv etter arveloven.<\/p>\n Har avd\u00f8de barn, er ektefellens lovbestemte arv som hovedregel en firedel av avd\u00f8des del av formuen.\n<\/p>\n Et enkelt eksempel illustrerer forskjellen:\n<\/p>\n Et ektepar har samlet nettoformue p\u00e5 10 millioner kroner og like store andeler. Den ene d\u00f8r og etterlater seg s\u00e6rkullsbarn.\n<\/p>\n Ved et vanlig 50\/50-utgangspunkt utgj\u00f8r avd\u00f8des halvpart fem millioner kroner. Dersom uskifteboet senere skiftes mens steforelderen lever, har steforelderen krav p\u00e5 en firedel av disse fem millionene \u2013 1,25 millioner kroner.\n<\/p>\n Barna etter f\u00f8rstavd\u00f8de sitter dermed igjen med 3,75 millioner kroner av den samlede formuen, mens lengstlevende beholder 6,25 millioner.<\/p>\n Det er dette som gir forskjellen p\u00e5 12,5 prosent av den samlede formuen i et slikt standardeksempel. Regelen f\u00f8lger av at lengstlevende ved livstidsskifte fortsatt har krav p\u00e5 ektefellearv.\n<\/p>\n Det finnes en annen regel som kan ha stor \u00f8konomisk betydning.\n<\/p>\n Dersom boet skiftes straks etter d\u00f8dsfallet, kan det i enkelte tilfeller kreves skjevdeling av verdier som en ektefelle hadde med seg inn i ekteskapet, eller senere mottok som arv eller gave.\n<\/p>\n Ved skifte av et uskiftet bo kan skjevdeling derimot ikke kreves. Det st\u00e5r uttrykkelig i ekteskapsloven \u00a7 77.\n<\/p>\n Det betyr at dersom avd\u00f8de hadde betydelige verdier som ellers kunne v\u00e6rt holdt utenfor en likedeling, kan s\u00e6rkullsbarna komme d\u00e5rligere ut ved f\u00f8rst \u00e5 samtykke til uskifte.<\/p>\n Det er samtidig viktig \u00e5 nyansere bildet: \u00c5 sitte i uskiftet bo betyr ikke at stemor eller stefar fritt kan gi bort hele formuen.\n<\/p>\n Arveloven sier at lengstlevende ikke uten arvingenes samtykke kan gi gaver som st\u00e5r i misforhold til formuen i uskifteboet. Dersom uskifteformuen blir vesentlig redusert som f\u00f8lge av misbruk eller uforsvarlig \u00f8konomisk h\u00e5ndtering, kan arvingene i enkelte tilfeller kreve vederlag eller skifte.\n<\/p>\n Lengstlevende har likevel betydelig handlefrihet. Eiendeler kan selges, penger kan brukes, og formuen kan endre karakter gjennom mange \u00e5r.\n<\/p>\n S\u00e6rkullsbarn trenger ikke velge mellom et ubetinget ja og et nei.\n<\/p>\n Arveloven \u00e5pner uttrykkelig for at samtykke til uskifte kan gis p\u00e5 bestemte vilk\u00e5r.<\/p>\n Det kan for eksempel avtales begrensninger knyttet til bestemte eiendeler, hvor lenge uskiftet skal vare eller hva som skal skje dersom lengstlevende senere \u00f8nsker \u00e5 skifte boet.\n<\/p>\n For familiehytter, eiendommer eller store formuer kan slike avtaler f\u00e5 betydelig \u00f8konomisk betydning.\n<\/p>\n Uskifte er samtidig en viktig del av norsk arverett og kan v\u00e6re en god l\u00f8sning i mange familier. Ordningen gj\u00f8r det blant annet mulig for en etterlatt ektefelle \u00e5 beholde bolig og \u00f8konomisk stabilitet uten at verdier m\u00e5 realiseres straks.\n<\/p>\n Da den nye arveloven ble utarbeidet, p\u00e5pekte Arvelovutvalget at uskifte normalt fungerer godt for ektefeller med felles barn og felleseie. Utvalget mente samtidig at problemene er st\u00f8rst nettopp n\u00e5r det finnes s\u00e6rkullsbarn.\n<\/p>\n For s\u00e6rkullsbarn kan det derfor v\u00e6re viktig \u00e5 f\u00e5 klarlagt konsekvensene f\u00f8r et samtykke underskrives \u2013 spesielt dersom det er store verdier, skjevdelingsmidler eller barn p\u00e5 begge sider av et nytt ekteskap.<\/p>\n<\/p><\/div>\nKan miste 12,5 prosent av hele boet<\/h4>\n
Ogs\u00e5 skjevdeling kan forsvinne<\/h4>\n
Lengstlevende har stor r\u00e5derett<\/h4>\n
Kan sette vilk\u00e5r f\u00f8r man skriver under<\/h4>\n
Ikke n\u00f8dvendigvis en d\u00e5rlig l\u00f8sning<\/h4>\n