Bosnia velger s\u00f8ndag ny nasjonalforsamling, tre nye presidenter og to regionale forsamlinger. Det politiske landskapet er fortsatt sterkt preget av splittelsene som krigen skapte p\u00e5 1990-tallet.<\/strong>\n<\/p>\n Utenriks<\/strong>: \u2013 Situasjonen i landet er ikke ideell, men vi kan bevege oss framover i alle ordets betydninger, sier Drazen Gvozdenovic idet han leverer valgseddelen i Laktasi nord i Bosnia.\n<\/p>\n 40-\u00e5ringen er trekkspill\u00e6rer og er aller mest opptatt av at folk skal slippe \u00e5 m\u00e5tte bekymre seg for de daglige utgiftene og arbeidsledighet.\n<\/p>\n Det samme mener \u00f8konomen Merima Cerim Karisik fra Sarajevo. Hun h\u00e5per at en ny generasjon politikere endelig vil kunne skape endringer, over 30 \u00e5r etter at krigen tok slutt.\n<\/p>\n Bosnias befolkning best\u00e5r av bosnjaker, kroater og serbere, og fredsavtalen som ble inng\u00e5tt i 1995 \u2013 den s\u00e5kalte Dayton-avtalen \u2013 har ikke fungert samlende. Tvert imot. Oppdelingen langs etniske skillelinjer f\u00f8rte til at splittelsen ble institusjonalisert.<\/p>\n De fleste av landets partier kjemper fortsatt for interessene til enten den ene eller andre folkegruppen. De blir imidlertid utfordret av en sosialdemokratisk allianse, som fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 stemmer p\u00e5 tvers av gruppene som kjempet mot hverandre under krigen.\n<\/p>\n De siste 25 \u00e5rene har Bosnias innbyggertall krympet, if\u00f8lge tall fra Verdensbanken. Samtidig lar utenlandske investeringer vente p\u00e5 seg. Korrupsjonen har bitt seg fast, og mange unge \u00f8nsker \u00e5 reise til utlandet.\n<\/p>\n Samtidig g\u00e5r forhandlingene om EU-medlemskap tregt, og b\u00e5de USA og Russland konkurrerer med EU om \u00e5 f\u00e5 innflytelse over landet.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\n