Dieselprisene skj\u00f8t kraftig i v\u00e6ret under energikrisen i 2022. Bak priseksplosjonen l\u00e5 ikke bare dyr olje og krigen i Ukraina. Lav raffineringskapasitet i Europa \u2013 og nedleggelsen av Slagentangen i Norge \u2013 gjorde markedet mer s\u00e5rbart.<\/strong>\n<\/p>\n Kronikk:<\/b> Da dieselprisene steg kraftig i 2022, var Russlands invasjon av Ukraina en viktig \u00e5rsak. Men SSB peker ogs\u00e5 p\u00e5 lav raffineringskapasitet som en faktor bak de h\u00f8ye prisene.\n<\/p>\n Problemet var at knappheten ikke f\u00f8rst og fremst gjaldt r\u00e5olje. Europa fikk ogs\u00e5 for lite ferdigraffinert diesel i forhold til ettersp\u00f8rselen.\n<\/p>\n Det presset marginen mellom r\u00e5olje og ferdig diesel kraftig opp.\n<\/p>\n Sommeren 2021 ble produksjonen ved Slagentangen-raffineriet i Vestfold avviklet. Dermed sto Mongstad igjen som Norges eneste oljeraffineri.<\/p>\n Det fikk betydning \u00e5ret etter.\n<\/p>\n SSB registrerte at Norge importerte diesel fra Sverige for hele 21 milliarder kroner i 2022. Importert mengde steg 22,7 prosent, men gjennomsnittsprisen p\u00e5 dieselen steg hele 93,9 prosent fra \u00e5ret f\u00f8r.\n<\/p>\n SSB trakk selv fram b\u00e5de h\u00f8y oljepris etter Ukraina-invasjonen og lav raffineringskapasitet som mulige forklaringer p\u00e5 prisniv\u00e5et.\n<\/p>\n Situasjonen best\u00e5r fortsatt.\n<\/p>\n Regjeringen opplyser i 2026 at Norge, til tross for \u00e5 v\u00e6re en stor produsent og eksport\u00f8r av r\u00e5olje, ikke er selvforsynt med alle typer drivstoff.<\/p>\n Mongstad produserer bensin, diesel, marin gassolje og flydrivstoff. Raffineriet produserer rundt fire ganger Norges eget bensinforbruk, men Norge m\u00e5 fortsatt importere deler av forbruket av diesel, marin gassolje og flydrivstoff.\n<\/p>\n Det gj\u00f8r at norske dieselpriser er tett koblet til prisene i det europeiske og globale markedet.\n<\/p>\n Dersom Norge hadde hatt st\u00f8rre raffineringskapasitet for diesel, ville landet i perioder med knapphet v\u00e6rt mindre avhengig av \u00e5 kj\u00f8pe ferdige produkter i et presset internasjonalt marked.\n<\/p>\n Det kunne bidratt til bedre forsyningssikkerhet og redusert eksponeringen mot ekstreme importpriser, s\u00e6rlig i situasjoner som i 2022 der raffinerte oljeprodukter ble knappere enn selve r\u00e5oljen.\n<\/p>\n Men \u00f8kt norsk raffinerikapasitet ville ikke automatisk betydd billig diesel ved pumpene.<\/p>\n Regjeringen understreker at norske distribut\u00f8rer m\u00e5 forholde seg til verdensmarkedsprisene enten drivstoffet er produsert p\u00e5 Mongstad eller importert.\n<\/p>\n Et norsk raffineri vil normalt ogs\u00e5 selge produktene til markedspris. Derfor ville st\u00f8rre kapasitet f\u00f8rst og fremst kunne redusere s\u00e5rbarheten og knapphetspremien \u2013 ikke koble Norge fra det internasjonale prisniv\u00e5et.\n<\/p>\n Forskjellen kan bli s\u00e6rlig stor n\u00e5r internasjonale forsyningslinjer svikter.\n<\/p>\n Norge importerte tidligere betydelige mengder diesel fra Russland. I 2022 kom 11,3 prosent av verdien p\u00e5 norsk dieselimport derfra. Fra 5. februar 2023 ble russisk diesel rammet av importforbud i Norge og EU.\n<\/p>\n Da m\u00e5tte Europa finne alternative leverand\u00f8rer i et marked som allerede hadde begrenset raffineringskapasitet.<\/p>\n Det illustrerer forskjellen mellom \u00e5 v\u00e6re rik p\u00e5 r\u00e5olje og faktisk kunne produsere nok ferdig drivstoff selv.\n<\/p>\n Problemet er fortsatt aktuelt i 2026.\n<\/p>\n Regjeringen har satt i gang en utredning av hvordan Norges drivstoffberedskap kan styrkes. I dag tilsvarer beredskapslagrene rundt 20 dagers forbruk, mens alternativer med 61 og 90 dager skal utredes. Regjeringen sier selv at dette m\u00e5 vurderes opp mot blant annet nasjonal raffinerikapasitet.\n<\/p>\n Dermed har raffinerikapasitet igjen blitt et sp\u00f8rsm\u00e5l om mer enn bare drivstoffpris: Det handler ogs\u00e5 om nasjonal beredskap.\n<\/p>\n Kort sagt:<\/strong> Mer norsk dieselproduksjon ville neppe gitt varig lave pumpepriser s\u00e5 lenge Norge er del av det europeiske markedet. Men st\u00f8rre raffineringskapasitet kunne gjort landet mindre avhengig av dyr import og gitt bedre beskyttelse mot ekstreme prissjokk n\u00e5r det oppst\u00e5r knapphet p\u00e5 ferdig diesel.<\/em><\/p>\n<\/p><\/div>\nNorge la ned ett av to raffinerier<\/h4>\n
Produserer olje \u2013 men m\u00e5 importere diesel<\/h4>\n
Mer norsk kapasitet kunne gitt st\u00f8rre buffer<\/h4>\n
Kan f\u00e5 st\u00f8rst betydning under kriser<\/h4>\n
Regjeringen ser p\u00e5 beredskapen<\/h4>\n