\nPsykologspesialist Elisabeth Christie \u00d8rke ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) har utviklet kurs for kvinner om partnervold.<\/p>\n
Foto: \u00d8ystein Otterdal \/ NRK<\/small>
\n<\/div>\n
De blir utrygge p\u00e5 andre og p\u00e5 sin egen verdi, og som voksne s\u00f8ker de etter tegn p\u00e5 at noen kan v\u00e6re glad i dem.<\/p>\n
\u2013 Lengselen etter glimt av kj\u00e6rlighet eller omsorg blir s\u00e5 sterk at den overskygger fornuften og kan gj\u00f8re at de finner seg i altfor mye, sier \u00d8rke og fortsetter:<\/p>\n
\u2013 Den karismatiske voldsut\u00f8veren p\u00e5peker samtidig at det er den utsatte kvinnen som har feil eller skyld, helt til hun begynner \u00e5 tro p\u00e5 det selv.<\/p>\n
Mekanismene som strammer grepet<\/h2>\n N\u00e5r radaren er satt ut av spill, kan forholdet gli over i en ny fase.<\/p>\n
Dette kan Tina Gran kjenne seg igjen i.<\/p>\n
Men da hun sto i det, manglet hun spr\u00e5ket om de psykologiske mekanismene som l\u00e5 bak.<\/p>\n
Det gjorde at grensene ble forskj\u00f8vet uten at hun merket det, og at hun tok p\u00e5 seg skylden for overgrepene.<\/p>\n
F\u00f8rst da hun ble kjent med begreper som love bombing, gaslighting, fawning og traumeb\u00e5nd, forsto hun etter hvert hvilke krefter som hadde holdt henne nede.<\/strong><\/p>\nGjennom s\u00f8k p\u00e5 nettet kom ordene fram \u2013 og betydningen av dem.<\/p>\n
Det ga henne verkt\u00f8y til \u00e5 plassere ansvaret hos overgriperen.\n<\/p>\n
\n
\u2190<\/button><\/p>\n\n\n Foto: Sivert Sandvik Eld\u00f8en \/ NRK <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n\n Foto: Sivert Sandvik Eld\u00f8en \/ NRK <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n\n Foto: Sivert Sandvik Eld\u00f8en \/ NRK <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n<\/ul>\n \u2192<\/button><\/dh-bildesveip><\/dh-bildesveip-v1>\n <\/div>\nNettopp denne innsikten kaller psykologspesialisten for selve n\u00f8kkelen til l\u00f8srivelse:<\/p>\n
\u2013 \u00c5 f\u00e5 ord p\u00e5 erfaringene sine og forst\u00e5 hva det er som skjer, gj\u00f8r det lettere \u00e5 tenke hva man kan gj\u00f8re med det. Det tenker jeg er helt essensielt, sier \u00d8rke og p\u00e5peker:<\/strong><\/p>\n\u2013 Og man m\u00e5 alltid huske at det er ut\u00f8veren som har ansvaret for volden.<\/p>\n
<\/p>\n
\nOrd og begreper som hjalp Tina Gran:<\/h3>\n <\/p>\n<\/button><\/p>\n
\n
Tina Gran har laget en liste med ord og begreper som har v\u00e6rt til hjelp for henne og som forklarer hvorfor det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 g\u00e5:<\/p>\n
Red flags \/ r\u00f8de flagg \u2013 tidlige tegn p\u00e5 kontroll, manipulasjon eller annen usunn atferd som jeg skulle \u00f8nske s\u00e6rlig unge jenter l\u00e6rte \u00e5 kjenne igjen tidligere. Tidlige tegn p\u00e5 at partneren kan bli
Love bombing \u2013 veldig intens oppmerksomhet, kj\u00e6rlighet og idealisering som senere kan vise seg \u00e5 v\u00e6re del av et st\u00f8rre manipulerende eller kontrollerende m\u00f8nster.<\/p>\n
Psykisk vold – n\u00e5r noen bruker ord, stemmebruk eller kroppsspr\u00e5k for \u00e5 ydmyke, latterliggj\u00f8re, true, kontrollere eller skade deg – uten bruk av fysisk makt. Over tid bryter det ned selvbildet ditt, og grensene for hva du t\u00e5ler kan flytte seg gradvis.<\/p>\n
Gaslighting \u2013 n\u00e5r du over tid blir manipulert til \u00e5 tvile p\u00e5 egne opplevelser, minner og vurderinger av det som skjer.<\/p>\n
Tvangskontroll \u2013 et m\u00f8nster av kontroll som gradvis begrenser friheten og handlingsrommet ditt, og som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppdage mens man st\u00e5r i det.<\/p>\n
Reaktiv vold \u2013 n\u00e5r du blir presset, provosert og brutt ned over tid til du til slutt reagerer kraftig, og s\u00e5 blir akkurat den reaksjonen brukt mot deg som \u00abbevis\u00bb p\u00e5 at det er du som er problemet.<\/p>\n
Fawning – du fors\u00f8ker \u00e5 behage, jatte med eller tilpasse deg en person for \u00e5 unng\u00e5 konflikter eller fare.<\/p>\n
Traumeb\u00e5nd \u2013 den sterke tilknytningen som kan oppst\u00e5 i voldelige relasjoner, og som kan forklare hvorfor det ikke n\u00f8dvendigvis er s\u00e5 enkelt som \u00e5 \u00abbare g\u00e5\u00bb. Det er i realiteten en strategi for \u00e5 f\u00e5 kontroll over en annen. Ut\u00f8ver veksler mellom \u00e5 v\u00e6re s\u00e5rbar og behovstrengende, og ondsinnet og manipulerende. Tilknytning brukes som et usynlig v\u00e5pen.<\/p>\n
DARVO \u2013 Deny, Attack, Reverse Victim and Offender. Benekte det som har skjedd, angripe den som sier fra, og deretter snu rollene slik at ut\u00f8veren fremstiller seg selv som offeret.<\/p>\n
Flying monkeys \u2013 n\u00e5r andre mennesker trekkes inn og brukes til \u00e5 videref\u00f8re sverting, press, kontroll eller informasjon.<\/p>\n
Svertekampanje \u2013 n\u00e5r du fremstilles som gal, ustabil, l\u00f8gnaktig, hevngjerrig eller som den egentlige ut\u00f8veren, gjerne overfor familie, venner eller andre rundt.<\/p>\n
Fortsettelsesvold \u2013 hvordan volden og kontrollen kan fortsette etter at forholdet er slutt, bare i andre former.<\/p>\n<\/div>\n<\/aside>\n<\/div>\n
\u2013 Innbiller jeg meg dette?<\/h2>\n Gradvis ble Tina Gran manipulert til \u00e5 tro at alt var hennes skyld.<\/p>\n
S\u00e6rlig gaslighting, den snikende formen for psykisk manipulasjon som f\u00e5r offeret til \u00e5 tvile p\u00e5 sine egne sanser og minner, satte dype spor.<\/p>\n
\u2013 Det kunne v\u00e6re en helt vanlig kveld. S\u00e5 skjedde volden.<\/p>\n
En h\u00e5nd mot halsen. Kroppen presset mot veggen. Grepet som strammer til.<\/p>\n
Rett etterp\u00e5 kunne han sitte der og snakke helt uanfektet, som om ingenting var skjedd.<\/p>\n
\u2013 Jeg skj\u00f8nte ikke hvordan det var mulig. Hvordan f\u00e5r noen det til, sp\u00f8r Gran.<\/p>\n
Men n\u00e5r overgriperen oppf\u00f8rte seg normalt igjen etter en slik hendelse, begynte hun i stedet \u00e5 ransake seg selv.<\/p>\n
\u2013 Jeg pr\u00f8vde desperat \u00e5 finne ut hva jeg hadde gjort galt. Jeg begynte \u00e5 tvile p\u00e5 alt: \u00abInnbiller jeg meg dette? Var det virkelig s\u00e5 ille?\u00bb<\/p>\n
Uansett hvor mange bl\u00e5merker hun hadde, fikk han henne til \u00e5 tro at hun husket feil eller at hun overreagerte.<\/p>\n
Alt ble forvridd.<\/p>\n
Noen ganger tok hun fortvilt og livredd til motm\u00e6le.<\/p>\n
Da tok han opp mobilen og filmet henne mens hun skrek mot ham.<\/p>\n
Videoen ble brukt for \u00e5 svartmale og fremstille henne som gal.<\/p>\n
Manipulasjonen ga n\u00e6ring til en konstant skyldf\u00f8lelse og selvsensur:<\/p>\n
\u2013 \u00abFortjente jeg dette fordi jeg var frekk og svarte tilbake?\u00bb<\/p>\n
Slik l\u00e6rer du deg \u00e5 holde kjeft, sier Gran.<\/p>\n
\n
\u2190<\/button><\/p>\n\n\n\n– Det skulle ikke mye til. Det kunne bare v\u00e6re noe som jeg gjorde, som var ubeleilig for ham. L\u00e5ne laderen hans uten \u00e5 gi beskjed. <\/p>\n
Foto: Privat <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n\n\n-Jeg skj\u00f8nte jo at hvis det fortsatte, s\u00e5 kom jeg sannsynligvis til \u00e5 d\u00f8. At han kom til \u00e5 drepe meg p\u00e5 et punkt.<\/p>\n
Foto: Privat <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n\n\n– Han slo meg ofte i hodet. Jeg har hatt flere hjernerystelser.<\/p>\n
Foto: Privat <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n\n\n– Kvelertakene var verst. Jeg besvimte jo \u00e9n gang. Jeg hyperventilerte og var veldig stresset. Da ringte jeg politiet. Da de kom, gikk jeg rett inn i armene p\u00e5 han ene. <\/p>\n
Foto: Privat <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n<\/ul>\n
\u2192<\/button><\/dh-bildesveip><\/dh-bildesveip-v1>\n <\/div>\nMishandlingen innebar ogs\u00e5 grove ydmykelser.<\/p>\n
En kveld \u00e5pnet han \u00f8lboksen og helte innholdet p\u00e5 gulvet. Han tvang henne p\u00e5 kne for \u00e5 t\u00f8rke opp.<\/p>\n
Mens han s\u00e5 p\u00e5, lo han og kalte henne for stygge ting.<\/p>\n
Han fortsatte \u00e5 helle \u00f8l p\u00e5 gulvet.<\/p>\n
Hun tok i bruk alle h\u00e5ndkl\u00e6rne de hadde, men han ga seg ikke.<\/p>\n
\u00c5 underkaste seg for \u00e5 overleve<\/h2>\n N\u00e5r du slutter \u00e5 stole p\u00e5 din egen virkelighetsoppfatning, blir den vanlige reaksjonen nemlig \u00e5 kjempe eller flykte koblet ut.<\/p>\n
I stedet endret Gran reaksjonsm\u00f8nster for \u00e5 beskytte seg selv.<\/p>\n
Hun ga etter \u2013 en overlevelsesmekanisme omtalt som fawning.<\/p>\n
<\/p>\n
\n<\/div>
\n\u2013 Noen ganger endte jeg opp med \u00e5 framprovosere situasjoner, ganske enkelt fordi det var bedre \u00e5 f\u00e5 det overst\u00e5tt enn \u00e5 g\u00e5 i konstant uvisshet og vente p\u00e5 neste eksplosjon, sier Tina Gran.<\/p>\n
Foto: Privat<\/small>
\n<\/div>\n
En annen felle var lojaliteten som ble bygget opp gjennom medlidenhet.<\/p>\n
Partneren brukte historier om sin egen vanskelige barndom for \u00e5 vekke et beskyttelsesinstinkt hos henne.<\/p>\n
Samtidig hadde han innprentet en streng regel i henne om at det st\u00f8rste sviket man kunne beg\u00e5, var \u00e5 tilkalle politiet.<\/p>\n
\u2013 Du f\u00e5r en slags morsf\u00f8lelse og synes synd p\u00e5 ham. Slike manipulasjoner gj\u00f8r at du f\u00f8ler dyp skyldf\u00f8lelse bare ved tanken p\u00e5 \u00e5 be om hjelp.<\/p>\n
P\u00e5 det verste var p\u00e5kjenningen lammende, b\u00e5de fysisk og mentalt.<\/p>\n
\u2013 Jeg hadde smerter, vondt i hodebunnen, var konstant kvalm og husket ikke sist jeg hadde sovet skikkelig. Jeg var helt forvirret. Da visste jeg ikke at det jeg opplevde hadde et navn \u2013 at det var psykisk vold, kroppskrenkelser og gaslighting.<\/p>\n
For \u00e5 holde ut hverdagen, flyktet hun inn i dagdr\u00f8mmer.<\/p>\n
<\/p>\n
\n<\/div>
\n\u2013 Jeg dagdr\u00f8mte om hvor fint vi kunne hatt det om ting bare var annerledes. Om \u00e5 f\u00e5 tr\u00f8st, eller om bare \u00e5 kunne sp\u00f8rre ham om hva som var galt uten at han eksploderte, sier Tina Gran.<\/p>\n
Foto: Privat<\/small>
\n<\/div>\n
Hun bevegde seg i en umulig spagat.<\/p>\n
\u2013 Jeg ville b\u00e5de bli og dra p\u00e5 samme tid. Jeg var glad i ham, men samtidig oppf\u00f8rte han seg voldelig.<\/p>\n
Til slutt ble situasjonen uholdbar.<\/p>\n
\u2013 Slag, spark og bli \u00e5 dratt etter h\u00e5ret. Men kvelertakene var det verste. Hva om han mistet kontrollen?<\/p>\n
Hun f\u00f8lte at hun kom til \u00e5 d\u00f8 og bli et tall i statistikken.<\/p>\n
Utad spilte hun skuespill overfor familie, venner og kolleger, dekket over bl\u00e5merkene og lot som ingenting.<\/p>\n
P\u00e5 sykehuset sa hun at hun hadde falt p\u00e5 sykkelen. Det var en forklaring hun gjentok mange ganger. Ingen kom med oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n
Selv om hun ofte var sykemeldt fra jobben, fortalte hun aldri sannheten om hvorfor hun var borte.<\/p>\n
\u2013 I dag er dette noe jeg brenner sterkt for. Vi m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 fortelle hva vi faktisk blir utsatt for. Hvis flere t\u00f8r \u00e5 bryte tausheten og si det som det er, blir det ogs\u00e5 mye lettere for kolleger, arbeidsplassen og samfunnet \u00e5 fange opp signalene og hjelpe, sier Gran.<\/p>\n
Sju fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 rive seg l\u00f8s<\/h2>\n \u2013 \u00c5 bryte ut av et voldelig forhold tar i snitt sju fors\u00f8k, if\u00f8lge psykologspesialist Henning Mohaupt ved Alternativ til Vold (ATV).<\/p>\n
Han understreker at det verken handler om dumhet eller manglende vilje.\n<\/p>\n
<\/p>\n
\n<\/div>
\nHenning Mohaupt, psykologspesialist ved Alternativ til vold i Stavanger.<\/p>\n
Foto: \u00d8ystein Otterdal \/ NRK<\/small>
\n<\/div>\n
Det er en ekstremt sammensatt prosess.<\/p>\n
\u2013 Det er ikke bare fellen i den voldsutsattes eget hode som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 dra.<\/p>\n
Partneren som ut\u00f8ver vold har selv bygget en barriere rundt henne, blant annet gjennom projeksjon \u2013 en av de mest nedbrytende mekanismene Mohaupt ser i sin praksis.<\/p>\n
\u2013 En som ut\u00f8ver vold har ofte store vansker med \u00e5 t\u00e5le sine egne negative f\u00f8lelser, som sinne, usikkerhet eller skam.\n<\/p>\n
<\/p>\n
\n<\/div>
\nHenning Mohaupt, psykologspesialist ved Alternativ til vold i Stavanger.<\/p>\n
Foto: \u00d8ystein Otterdal \/ NRK<\/small>
\n<\/div>\n
I stedet for \u00e5 h\u00e5ndtere f\u00f8lelsene selv, skapes det situasjoner der partneren til slutt lever dem ut.<\/p>\n
N\u00e5r partneren s\u00e5 blir sint, redd eller usikker, kan han peke p\u00e5 henne og si:<\/p>\n
\u2013 Se p\u00e5 deg, det er du som har et problem.<\/p>\n
Dermed mister den som blir utsatt for vold konteksten og begynner \u00e5 tvile p\u00e5 sin egen d\u00f8mmekraft.<\/p>\n
Da hjelper det ikke \u00e5 v\u00e6re snill eller f\u00f8ye seg.<\/p>\n
\u2013 Jeg pleier \u00e5 si at den som er utsatt for vold er den siste personen som kan hjelpe ham. N\u00e5r du har blitt en \u00abkonteiner\u00bb for hans negative f\u00f8lelser, er din funksjon \u00e5 regulere f\u00f8lelsene hans. Det oppleves ekstremt truende hvis du slutter med det. <\/strong><\/p>\nDette er ogs\u00e5 en av hovedgrunnene til at det tar s\u00e5 mange fors\u00f8k \u00e5 bryte ut for godt.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r den voldsutsatte pr\u00f8ver \u00e5 g\u00e5, mister den som ut\u00f8ver volden den som holder f\u00f8lelsene hans i sjakk. Det utl\u00f8ser ofte panikk, akutt frykt for \u00e5 bli forlatt, intense trusler og ny vold som trekker den voldsutsatte tilbake i fellen.<\/p>\n
<\/p>\n
\nDe viktigste \u00e5rsakene til at det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 g\u00e5:<\/h3>\n <\/p>\n<\/button><\/p>\n
\n
\nReell fare og drapstrusler: \u00c5 g\u00e5 er den mest risikofylte fasen i et voldelig forhold. Mange blir truet med drap, skade, eller at belastende bilder og hemmeligheter vil bli spredt dersom de drar.<\/li>\n Beskyttelse av barna: Mange m\u00f8dre opplever det som tryggere \u00e5 bli i forholdet. Dersom de g\u00e5r og det blir delt omsorg, mister de muligheten til \u00e5 skjerme og beskytte barna n\u00e5r barna er alene med den som utlver vold.<\/li>\n Avhengighet og oppholdstillatelse: \u00d8konomisk avhengighet, skrantende helse eller at oppholdstillatelsen i Norge er knyttet til relasjonen til den som ut\u00f8ver vold, gj\u00f8r at mange i praksis er fastl\u00e5st.<\/li>\n Trusler om selvmord og misforst\u00e5tt ansvar: DEn som ut\u00f8ver vold har ofte rusproblemer, psykiske lidelser eller en vanskelig bakgrunn. N\u00e5r han truer med \u00e5 ta sitt eget liv dersom partneren g\u00e5r, utnyttes den voldfsutsattes empati og ansvarsf\u00f8lelse.<\/li>\n Forstyrret virkelighet og skyldf\u00f8lelse: Etter langvarig manipulasjon og projisering er den som blir utsatt for vold overbevist om at volden er hennes egen feil, og at ingen vil tro henne dersom hun forteller om det.<\/li>\n Konteiner-effekten: Fordi den som ut\u00f8ver volden bruker partneren som en konteiner for \u00e5 avlaste egne uutholdelige f\u00f8lelser, kan tanken p\u00e5 at partneren skal g\u00e5 bli ekstremt truende. Det utl\u00f8ser ofte desperasjon, intensivert kontroll og ny vold.<\/li>\n<\/ul>\nKilde: ATV<\/p>\n<\/div>\n<\/aside>\n<\/div>\n
Frykten for \u00e5 bli drept<\/h2>\n Sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abhvorfor gikk hun ikke bare?\u00bb er ofte omgivelsenes egen forsvarsmekanisme.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r familie og venner innser hvor grov volden er, rammes de av avmakt. Da har man behov for \u00e5 ansvarliggj\u00f8re offeret for \u00e5 d\u00f8yve egen d\u00e5rlig samvittighet, sier Mohaupt og fortsetter:<\/p>\n
\u2013 Men slike sp\u00f8rsm\u00e5let isolerer den voldsutsatte seg enda mer. Derfor b\u00f8r man aldri gj\u00f8re det.<\/strong><\/p>\n<\/p>\n
\nR\u00e5d til p\u00e5r\u00f8rende og andre:<\/h3>\n <\/p>\n<\/button><\/p>\n
\n
For \u00e5 hjelpe noen som st\u00e5r midt i et voldelig forhold, har spesialpsykologen f\u00f8lgende r\u00e5d:<\/p>\n
\nPlasser ansvaret hos ut\u00f8veren: Ansvaret for volden ligger alltid hos den som ut\u00f8ver den, aldri hos den som rammes. Hjelpeapparatet m\u00e5 beskytte de som utsettes for vold, og gj\u00f8re det de kan for \u00e5 f\u00e5 ut\u00f8veren til \u00e5 slutte. Som familie og nettverk b\u00f8r dere st\u00f8tte den utsatte, men unng\u00e5 \u00e5 konfrontere ut\u00f8veren direkte. Det kan skape en uforutsigbar situasjon og \u00f8ke faren for ny vold.<\/li>\n V\u00e6r lyttende overfor offeret: Ikke kom med raske l\u00f8sninger eller press offeret til \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r hun er klar.<\/li>\n Tilby praktisk f\u00f8lge: Tilby deg \u00e5 bli med til politiet, fastlegen eller krisesenteret for en uforpliktende samtale.<\/li>\n S\u00f8k profesjonell hjelp: B\u00e5de for ut\u00f8ver og offer kreves det som regel faglig hjelp og trygge relasjoner for \u00e5 bryte m\u00f8nsteret for godt.<\/li>\n<\/ul>\n<\/div>\n<\/aside>\n<\/div>\nPsykologspesialist \u00d8rke mener vi heller m\u00e5 sp\u00f8rre: Hvorfor blir hun?<\/strong><\/p>\nSlik blir det lettere \u00e5 oppdage frykten for \u00e5 bli drept, hensynet til barna, \u00f8konomisk desperasjon eller h\u00e5pet om endring som holder kvinnen bundet til situasjonen.<\/p>\n
\u2013 Det er livsfarlig \u00e5 leve i et voldelig forhold, og selv om man pr\u00f8ver, kan man ikke styre partnerens vold. Men man har rett til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 ivareta sin egen sikkerhet, sier \u00d8rke.<\/strong><\/p>\n<\/p>\n
\nFAKTA: Partnerdrap i Norge<\/h3>\n <\/p>\n<\/button><\/p>\n
\n
Ca. 20\u201325 prosent av alle drap i Norge er partnerdrap. I det overveldende flertallet av sakene er offeret en kvinne og gjerningspersonen en mann.<\/p>\n
I over 70 prosent av partnerdrapene har det v\u00e6rt registrert vold, trusler eller kontrolladferd i forholdet forut for drapet.<\/p>\n
Kilde: Kripos og det regjeringsoppnevnte partnerdrapsutvalget<\/p>\n<\/div>\n<\/aside>\n<\/div>\n
Ni av ti saker blir henlagt<\/h2>\n Den neste barrieren er rettsvesenet.<\/p>\n
Politiet mottar \u00e5rlig opp mot 4000 anmeldelser om mishandling i n\u00e6re relasjoner.<\/p>\n
Ni av ti henlegges.<\/p>\n
Samtidig anmelder bare \u00e9n av fem alvorlig fysisk vold, if\u00f8lge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).<\/p>\n
M\u00f8rketallene er samtidig store:<\/p>\n
\u2013 Statistikken er dessverre dyster n\u00e5r det gjelder henleggelser. Det meste skjer innenfor husets fire vegger, og det kreves mye bevis for at en sak skal f\u00f8re til domfellelse, sier bistandsadvokat Silje Bredesen, som representerer Tina Gran.\n<\/p>\n
<\/p>\n
\n<\/div>
\nSilje Bredesen, bistandsadvokat<\/p>\n
Foto: Advokatfirmaet Bredesen<\/small>
\n<\/div>\n
I Tinas tilfelle erkjente mannen mishandlingen, og saken endte med et innreiseforbud til Norden i to \u00e5r.<\/p>\n
Selv om mange saker henlegges, er advokaten klar:<\/p>\n
\u2013 For mange er det viktig \u00e5 anmelde uansett utfall. Det hjelper ofte p\u00e5 egen selvf\u00f8lelse og bearbeidelse.<\/p>\n
Veien ut: Flukten med livet som innsats<\/h2>\n At volden mot Tina Gran i det hele tatt endte hos politiet, skyldtes verken en planlagt utflytting eller et fungerende hjelpeapparat.<\/p>\n
Det skyldtes en desperat handling bak rattet i en bil p\u00e5 J\u00e6ren.<\/p>\n
Isolert i leiligheten, uten telefon og uten mulighet til \u00e5 ta seg ut, var situasjonen akutt.<\/p>\n
Vendepunktet kom den dagen hun mistenkte at hun var gravid og m\u00e5tte til apoteket for \u00e5 kj\u00f8pe en test:<\/p>\n
De setter seg i bilen. Han har beslaglagt telefonen hennes og sitter ved siden av. Utenfor legger hun merke til at naboene holder p\u00e5 med hagearbeid.<\/p>\n
Bare minutter ut i turen eskalerer situasjonen voldsomt. Mens Gran kj\u00f8rer, begynner han \u00e5 sl\u00e5 henne og holde for \u00f8ynene hennes.<\/p>\n
Desperat tar hun et valg med livet som innsats. Hun snur bilen i en rundkj\u00f8ring og kj\u00f8rer i h\u00f8y fart tilbake mot leiligheten, mens hun tviholder p\u00e5 biln\u00f8kkelen der husn\u00f8klene henger p\u00e5.<\/p>\n
Hun frykter hva som vil skje dersom han f\u00e5r tak i n\u00f8klene f\u00f8r hun kommer seg ut.<\/p>\n
Utenfor huset st\u00e5r fortsatt naboene.<\/p>\n
Etter en dragkamp inne i bilen slipper Gran ut, l\u00f8per bort, klamrer seg til naboens arm og ber henne tilkalle politiet.<\/p>\n
Naboen forst\u00e5r alvoret og s\u00f8rger for at Tina ikke blir alene med partneren.<\/p>\n
Selv da politiet dukker opp, pr\u00f8ver Gran \u00e5 ta p\u00e5 seg ansvaret og beskytter partneren sin ved \u00e5 vise til hans vanskelige oppvekst.<\/p>\n
\u2013 Politiet m\u00e5tte si det rett ut til meg: \u00abDu m\u00e5 slutte \u00e5 ha den morsf\u00f8lelsen. Du er ikke moren hans. En vond barndom er en grunn, men ingen unnskyldning for \u00e5 mishandle deg.\u00bb<\/p>\n
Episoden endte med et forvaltningsvedtak<\/span> fra politiet der mannen ble utvist fra Norge med innreiseforbud.<\/p>\n\u2013 Det er ikke uvanlig at slike saker kan l\u00f8ses med forelegg, alternativt utvisning, n\u00e5r det er utenlandsk statsborger, sier Silje Bredesen.<\/p>\n
\u00c5rsaken til at politiet kunne fatte dette vedtaket, var at mannen innr\u00f8mmet mishandlingen i avh\u00f8r.<\/p>\n
\n
\u2190<\/button><\/p>\n\n\n\nFor Tina Gran har det skapende arbeidet blitt viktig for \u00e5 bearbeide traumene.<\/p>\n
Foto: Sivert Sandvik Eld\u00f8en \/ NRK <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n\n Foto: Sivert Sandvik Eld\u00f8en \/ NRK <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n\n Foto: Sivert Sandvik Eld\u00f8en \/ NRK <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n<\/ul>\n \u2192<\/button><\/dh-bildesveip><\/dh-bildesveip-v1>\n <\/div>\n\u2013 Feil person b\u00e6rer byrden<\/h2>\n \u2013 I dag m\u00e5 kvinnen flytte, gjemme seg, b\u00e6re alarm og dokumentere alt, mens den som utgj\u00f8r risikoen f\u00e5r fortsette livet sitt. Det er feil person som b\u00e6rer byrden, sier Tina Gran.<\/p>\n
Hun trekker frem tre kritiske punkter hvor systemet svikter:<\/p>\n
\nTidligere bruk av omvendt voldsalarm: Fotlenke m\u00e5 p\u00e5 plass raskere, og beskyttelsen m\u00e5 fortsette ogs\u00e5 etter brudd, dom og soning.<\/li>\n Rett til risikovurdering: Voldsutsatte m\u00e5 f\u00e5 en skikkelig, oppdatert risikovurdering og f\u00e5 en begrunnelse hvis tiltak avsl\u00e5s.<\/li>\n Trukket anmeldelse betyr ikke trygghet: N\u00e5r en sak trekkes, betyr det ofte at frykten har \u00f8kt, ikke at risikoen har blitt mindre.<\/li>\n<\/ul>\n\u2013 Vi m\u00e5 flytte byrden over p\u00e5 voldsut\u00f8veren og beskytte kvinnen f\u00f8r det er for sent, mener Gran.<\/p>\n
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) svarer p\u00e5 kritikken med \u00e5 vise til at regjeringen allerede har tatt grep som gir konkrete resultater.\n<\/p>\n
<\/p>\n
\n<\/div>
\nJustisminister Astri Aas-Hansen (Ap).<\/p>\n
Foto: William Jobling \/ NRK<\/small>
\n<\/div>\n
Hun trekker spesielt frem lovendringen som lar politiet ilegge omvendt voldsalarm raskere.<\/p>\n
\u2013 S\u00e5 langt i \u00e5r har 381 f\u00e5tt omvendt voldsalarm. Den kraftige \u00f8kningen viser at de som er utsatt for vold og trusler kan f\u00e5 \u00f8kt sin trygghet i hverdagen. Byrden b\u00f8r legges p\u00e5 voldsut\u00f8veren, sier Aas-Hansen.<\/p>\n
<\/p>\n
\nFlere svar fra justisministeren:<\/h3>\n <\/p>\n<\/button><\/p>\n
\n
N\u00e5r det gjelder kravet om bedre risikovurderinger, understreker justisministeren at politiet plikter \u00e5 vurdere risikoen i samtlige saker som omhandler partnervold \u2013 enten det resulterer i bes\u00f8ksforbud, mobil voldsalarm eller i ytterste konsekvens fiktiv identitet.<\/p>\n
Hun er ogs\u00e5 tydelig p\u00e5 hva som m\u00e5 skje dersom et offer ikke f\u00e5r beskyttelse:<\/p>\n
\u2013 Dersom det ikke besluttes tiltak, er det viktig at den voldsutsatte f\u00e5r god informasjon om grunnlaget for vurderingen, og hvilke muligheter som finnes for en ny vurdering dersom situasjonen endrer seg.<\/p>\n
Aas-Hansen er enig i at systemet m\u00e5 bli bedre til \u00e5 forst\u00e5 mekanismene bak partnervold, spesielt n\u00e5r ofre velger \u00e5 trekke anmeldelsen. Hun p\u00e5peker at dette ofte betyr at frykten hos offeret har \u00f8kt, ikke at risikoen er blitt mindre.<\/p>\n
\u2013 Voldsutsatte skal m\u00f8tes av et politi med h\u00f8y kompetanse og fenomenforst\u00e5else. Dette har jeg tatt opp i egne m\u00f8ter med politiet.<\/p>\n
For \u00e5 sikre at politiet treffer bedre med beskyttelsestiltakene fremover, varsler hun en nasjonal utrulling av den s\u00e5kalte RISK-modellen. Dette er en arbeidsmetode der politiet samarbeider tett med helse- og sosialfaglig personell.<\/p>\n
\u2013 Erfaringene s\u00e5 langt viser at dette gir mer systematiske risikovurderinger, bedre forebygging og mer treffsikre tiltak for \u00e5 beskytte de voldsutsatte. Neste \u00e5r foresl\u00e5r vi derfor \u00e5 utvide ordningen til Agder politidistrikt, sier Aas-Hansen.<\/p>\n<\/div>\n<\/aside>\n<\/div>\n
Tausheten er brutt<\/h2>\n Tina Gran hadde en god oppvekst, uten traumer fra barndommen.<\/p>\n
\u2013 Jeg er ikke en av dem som har med meg en utrygghet fra barndommen. Jeg har heller ikke v\u00e6rt utsatt for overgrep eller mobbing. Likevel havnet jeg her. Det viser hvor sterke disse mekanismene er n\u00e5r de f\u00f8rst treffer deg, sier Gran og fortsetter:<\/p>\n
\u2013 Det holder at du m\u00f8ter feil person p\u00e5 et tidspunkt der du er s\u00e5rbar for bekreftelse.<\/p>\n
Spr\u00e5ket og kunnskapen hun har i dag, tok lang tid \u00e5 finne.<\/p>\n
\u2013 Man kan komme seg ut av \u00e9n relasjon og tenke at neste gang kommer man til \u00e5 se det med \u00e9n gang. Men vold og kontroll ser ikke n\u00f8dvendigvis likt ut fra person til person. For meg tok det flere \u00e5r og flere erfaringer f\u00f8r jeg klarte \u00e5 se helheten.\n<\/p>\n
<\/p>\n
\n<\/div>
\nMye av arbeidet Tina gj\u00f8r foreg\u00e5r hjemmefra. Hun jobber med research og utvikling av innhold til podkasten, foredrag og nye prosjekter om vold i n\u00e6re relasjoner.<\/p>\n
Foto: Sivert Sandvik Eld\u00f8en \/ NRK<\/small>
\n<\/div>\n
Livet etterp\u00e5 har heller ikke v\u00e6rt en rett linje tilbake til den hun var f\u00f8r.<\/p>\n
Selv om hun har det godt, kjenner hun fremdeles ettervirkningene av at kroppen har st\u00e5tt i beredskap i \u00e5revis.<\/p>\n
Noen dager tar fortiden st\u00f8rre plass enn andre.<\/p>\n
En terapeut sa en gang til henne: Du f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re sint i 100 \u00e5r etter det du har v\u00e6rt gjennom.<\/p>\n
Det var godt \u00e5 f\u00e5 bekreftet at det ikke var hennes skyld.<\/p>\n
\u2013 Forskjellen n\u00e5 er at jeg forst\u00e5r reaksjonene mine bedre. Jeg er trygg, og livet mitt handler om veldig mye mer enn det jeg har v\u00e6rt utsatt for, sier Gran.<\/p>\n
I dag bor hun i egen leilighet p\u00e5 J\u00e6ren sammen med kattene sine.\n<\/p>\n
<\/p>\n
\n<\/div>
\nTina har to katter som hun deler livet med. Her er Mister Kensington p\u00e5 13 \u00e5r. Odin nektet \u00e5 komme fram.<\/p>\n
Foto: Sivert Sandvik Eld\u00f8en \/ NRK<\/small>
\n<\/div>\n
Moren, som hun f\u00f8r skjulte bl\u00e5merkene for, har blitt hennes aller viktigste st\u00f8ttespiller.<\/p>\n
N\u00e5 bruker hun podkasten og stemmen sin for \u00e5 gi andre det spr\u00e5ket hun selv manglet.<\/p>\n
Slik at flere kan gjenkjenne volden<\/p>\n
\u2013 og finne veien ut.<\/p>\n
<\/p>\n
\nHer kan du f\u00e5 hjelp:<\/h3>\n <\/p>\n<\/button><\/p>\n
\n
\nVed akutte og livstruende situasjoner, ring politiet p\u00e5 112 eller ambulanse p\u00e5 113. Politiet kan ogs\u00e5 gi r\u00e5d og veiledning.<\/li>\n Ring eller chatt med VO-linjen,116 006, en hjelpetelefon for deg som opplever vold eller overgrep i n\u00e6re relasjoner.<\/li>\n Har du sp\u00f8rsm\u00e5l om vold i n\u00e6re relasjoner eller overgrep eller behov for \u00e5 prate om noe du har opplevd, kan du kontakte Kirkens SOS, 22 40 00 40 eller chatte.<\/li>\n Et krisesenter kan gi deg gi deg r\u00e5d, veiledning, advokathjelp eller et trygt oppholdssted.<\/li>\n Ved fysiske skader eller ettervirkninger, b\u00f8r man s\u00f8ke medisinsk hjelp hos fastlege, overgrepsmottak eller helsestasjon.<\/li>\n Familievernkontorene gir hjelp og r\u00e5d til par og familier som opplever vansker, konflikter eller kriser. De arbeider blant annet med sinne- og voldsproblematikk.<\/li>\n Alternativ til Vold (ATV) gir behandling til de som ut\u00f8ver og til de som har v\u00e6rt utsatt for vold i parforholdet.<\/li>\n<\/ul>\nKilde: Dinutvei.no<\/p>\n<\/div>\n<\/aside>\n<\/div>\n
<\/p>\n
\n<\/div>\n
Kildelink <\/a><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det er 2020, og Norge er nedstengt p\u00e5 grunn av pandemien. Bak gardinene i en leilighet p\u00e5 J\u00e6ren kjemper Tina Gran for sitt eget liv. Hun har nettopp kommet seg ut av kvelertaket til kj\u00e6resten. D\u00f8ren er l\u00e5st fra innsiden, og hun kan ikke ta seg ut p\u00e5 egen h\u00e5nd. Partneren har tatt n\u00f8kkelen til […]<\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":26487,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[108],"tags":[],"tmauthors":[],"class_list":["post-26486","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-lokalnyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/26486","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=26486"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/26486\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/26487"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=26486"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=26486"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=26486"},{"taxonomy":"tmauthors","embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftmauthors&post=26486"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}