\n
Rommet er ellers ganske moderne og nakent.<\/p>\n
En vifte p\u00e5 en kommode. Noen falske planter p\u00e5 bord i hj\u00f8rnene.<\/p>\n
I tillegg til informasjonsskriv om pass og ID-kort henger det ogs\u00e5 en innrammet plakat av Grunnloven p\u00e5 veggen i ventev\u00e6relset p\u00e5 Randaberg politistasjon.<\/p>\n
I andre paragraf av loven st\u00e5r det p\u00e5 dansk at j\u00f8der ikke har adgang til Norge.<\/strong><\/p>\n<\/p>\n
\nDette er \u00abj\u00f8deparagrafen\u00bb<\/h3>\n <\/p>\n<\/button><\/p>\n
\n
\nKallenavnet p\u00e5 paragraf 2 i Grunnloven, slik den l\u00f8d fra 1814 til 1851<\/li>\n I paragrafen sto det \u00abJ\u00f8der ere fremdeles utelukkede fra Adgang til Riget\u00bb og forb\u00f8d j\u00f8der adgang til Norge<\/li>\n Eksklusjonen av j\u00f8der ble fjernet fra Grunnloven i 1851 med et flertall i Stortinget<\/li>\n Bestemmelsen ble s\u00e5 gjeninnf\u00f8rt i 1942 av Vidkun Quislings regime under andre verdenskrig<\/li>\n Etter krigen ble den igjen str\u00f8ket fra Grunnloven<\/li>\n<\/ul>\nKilder: Stortinget, Store norske leksikon<\/p>\n<\/div>\n<\/aside>\n<\/div>\n
\u2013 Jeg tenker at dette er veldig uheldig og veldig ubetenksomt, sier Jan Heiret.<\/strong><\/p>\nHan er direkt\u00f8r ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, kalt HL-senteret.<\/p>\n
Den s\u00e5kalte j\u00f8deparagrafen er ikke \u00e5 finne i Norges grunnlov i dag.<\/p>\n
Paragrafen fikk st\u00e5 fra 1814 til 1851, da eksklusjonen av j\u00f8der ble opphevet.<\/p>\n
<\/p>\n
\n<\/div>
\nJ\u00f8der har ikke adgang til landet, sto det i den f\u00f8rste versjonen av Norges grunnlov.<\/p>\n
Foto: NRK<\/small>
\n<\/div>\n
At norsk lovverk framheves av politiet, som s\u00f8rger for at nettopp lover og regler h\u00e5ndheves i samfunnet, er neppe unaturlig.<\/p>\n
Men b\u00f8r en gammel, utdatert versjon henge i sin prakt p\u00e5 ventev\u00e6relse til maktapparatet?<\/p>\n
\u2013 Spesielt ille i dag<\/h2>\n De fleste kommer nok til \u00e5 forst\u00e5 at dette er den gamle Grunnloven, tror Heiret, som ogs\u00e5 er professor i historie.<\/p>\n
Men.<\/p>\n
\u2013 Det er spesielt ille i den situasjonen vi er i i dag, hvor traumene fra Holocaust<\/span> har blitt vekket til liv etter 7. oktober 2023<\/span>. Da m\u00e5 man v\u00e6re ekstra varsomme.<\/p>\n<\/p>\n
\n<\/div>
\n\u2013 Historie trenger kommentarer, mener Jan Heiret, direkt\u00f8r ved HL-senteret.<\/p>\n
Foto: Fredrik Pedersen \/ NRK<\/small>
\n<\/div>\n
Han synes ikke en plakat med p\u00e5skrift om at j\u00f8der ikke har tilgang til riket h\u00f8rer hjemme p\u00e5 veggen p\u00e5 en politistasjon.<\/strong><\/p>\n\u2013 Det er veldig viktig for meg \u00e5 si at jeg ikke tror dette er en bevisst handling fra politiet i Rogaland; de har nok bare ikke tenkt gjennom det.<\/p>\n
Skal den gamle Grunnloven henge p\u00e5 veggen, b\u00f8r den ha en forklaring eller v\u00e6re en del av en historisk utstilling, mener Heiret.<\/p>\n
\u2013 Historie betyr noe og skaper forst\u00e5else, men det m\u00e5 ogs\u00e5 leses ut fra en samtidskontekst. Historie trenger kommentarer.<\/p>\n
P\u00e5 en politistasjon b\u00f8r gjeldende lov henge, sier han.<\/p>\n
<\/p>\n
Tar ned plakaten<\/h2>\n Politiet ble spurt om hvorfor akkurat denne versjonen av Grunnloven ble hengt opp p\u00e5 veggen.<\/p>\n
De svarte med \u00e5 ta plakaten ned.<\/strong><\/p>\nMen den skal opp igjen, sier Margrethe Skard, seksjonsleder ved forvaltning ved Randaberg politistasjon.<\/p>\n
\u2013 Grunnloven har v\u00e6rt endret mange ganger siden den ble vedtatt i 1814. Versjonen som henger p\u00e5 veggen p\u00e5 Randaberg politistasjon, er den opprinnelige og en viktig del av norsk historie.<\/p>\n
\u2013 Vi ser imidlertid at vi kunne presisert dette, og har derfor besluttet \u00e5 ta den ned frem til vi har f\u00e5tt p\u00e5 plass en presisering og forklaring, legger hun til.<\/strong><\/p>\n