N\u00e6ringsforeningen Haugalandet mener regjeringens forslag til statsbudsjett mangler tiltak for \u00e5 skape nye arbeidsplasser og investeringer p\u00e5 Haugalandet og i Sunnhordland. En gjennomgang av budsjettet viser samtidig at flere av omr\u00e5dene foreningen etterlyser tiltak p\u00e5 faktisk er fulgt opp \u2013 mens kritikken treffer tydeligere p\u00e5 blant annet Hus\u00f8yveien og boligbyggingen.<\/strong>\n<\/p>\n Statsbudsjettet:<\/b> Administrerende direkt\u00f8r Bernt J\u00e6ger mener regjeringen bruker mye penger p\u00e5 offentlig sektor, men i for liten grad legger til rette for den private verdiskapingen som skal finansiere velferden framover.\n<\/p>\n \u2013 Budsjettet fremst\u00e5r mer som en plan for offentlig pengebruk enn en plan for \u00f8kt verdiskaping, sier J\u00e6ger.\n<\/p>\n N\u00e6ringsforeningen Haugalandet representerer bedrifter i regionen og vurderer dermed statsbudsjettet ut fra n\u00e6ringslivets interesser og organisasjonens egne politiske prioriteringer. Flere av kravene i pressemeldingen er derfor ogs\u00e5 krav om en annen politisk innretning \u2013 ikke n\u00f8dvendigvis omr\u00e5der regjeringen har unnlatt \u00e5 f\u00f8lge opp.\n<\/p>\n P\u00e5 samferdsel har N\u00e6ringsforeningen et klart poeng n\u00e5r den etterlyser Hus\u00f8yveien. Veien er ikke l\u00f8ftet fram som et eget prioritert prosjekt i regjeringens oversikt over de st\u00f8rre samferdselstiltakene i Rogaland.<\/p>\n Det betyr likevel ikke at Haugalandet er uten samferdselstiltak i budsjettet. Regjeringen videref\u00f8rer blant annet tiltak langs E39 mellom Gismarvik og Aksdal og trafikksikkerhetstiltak p\u00e5 E134 mellom \u00d8len og M\u00f8rkeli.\n<\/p>\n Haugesund og fastlands-Karm\u00f8y er ogs\u00e5 med i den statlige ordningen for mindre byomr\u00e5der. Regjeringen setter samlet av 55 millioner kroner til avtalene med Haugesund\/Karm\u00f8y, \u00c5lesund, Bod\u00f8 og T\u00f8nsberg-regionen.\n<\/p>\n Dette er likevel noe annet enn den store oppgraderingen av Hus\u00f8yveien som n\u00e6ringslivet lenge har \u00f8nsket.\n<\/p>\n N\u00e6ringsforeningen skriver at regjeringen burde gjort mer for raskere konsesjonsbehandling og utbygging av kraft og nett.\n<\/p>\n Her inneholder statsbudsjettet faktisk et konkret grep. Regjeringen foresl\u00e5r 57 millioner kroner ekstra til Energidepartementet og NVE nettopp for raskere konsesjonsbehandling, behandling av detaljplaner og tilsyn. Det skal blant annet brukes mer digitalisering og kunstig intelligens for \u00e5 \u00f8ke behandlingstakten.<\/p>\n Det er dermed rimelig \u00e5 diskutere om satsingen er stor nok, men det blir for unyansert \u00e5 fremstille det som om budsjettet ikke inneholder tiltak for raskere behandling av kraft- og nettprosjekter.\n<\/p>\n N\u00e6ringsforeningen er samtidig sv\u00e6rt positiv til regjeringens videre arbeid med Utsira Nord.\n<\/p>\n Her ligger det en interessant kontrast til kritikken av offentlig pengebruk.\n<\/p>\n Utsira Nord er ikke et ordin\u00e6rt kommersielt kraftprosjekt. Staten har satt en \u00f8vre ramme p\u00e5 35 milliarder 2025-kroner i investeringsst\u00f8tte for \u00e5 f\u00e5 realisert ett flytende havvindprosjekt p\u00e5 rundt 500 megawatt.\n<\/p>\n De nye analysene viser samtidig at prosjektet kan gi betydelige regionale ringvirkninger. Oslo Economics ansl\u00e5r rundt 8,5 milliarder kroner i norsk verdiskaping i utbyggingsfasen og en sysselsettingseffekt p\u00e5 rundt 6.000 \u00e5rsverk. Rogaland ventes \u00e5 f\u00e5 den st\u00f8rste delen av ringvirkningene.<\/p>\n Prosjektet kan produsere rundt 2 TWh kraft \u00e5rlig, og NVEs beregninger antyder at Utsira Nord isolert kan redusere kraftprisen i S\u00f8rvest-Norge med rundt tre \u00f8re kilowattimen i 2035.\n<\/p>\n N\u00e6ringsforeningen har derfor \u00e5penbare regionale grunner til \u00e5 \u00f8nske prosjektet gjennomf\u00f8rt, men satsingen er samtidig helt avhengig av omfattende statlig st\u00f8tte.\n<\/p>\n Foreningen etterlyser ogs\u00e5 sterkere satsing p\u00e5 petroleum og \u00f8nsker blant annet 26. konsesjonsrunde.\n<\/p>\n Budsjettet gir imidlertid ikke bilde av en regjering som er p\u00e5 vei ut av olje- og gassvirksomheten.\n<\/p>\n Regjeringen skriver uttrykkelig at den \u00f8nsker et stabilt aktivitetsniv\u00e5 p\u00e5 norsk sokkel og videref\u00f8ring av \u00e5rlige konsesjonsrunder.<\/p>\n I TFO 2026 ble leteomr\u00e5det utvidet med 70 blokker i Nordsj\u00f8en, Norskehavet og Barentshavet. Flere av omr\u00e5dene var opprinnelig nominert til 26. konsesjonsrunde. 21 selskaper har s\u00f8kt om areal, og nye tildelinger er planlagt tidlig i 2027.\n<\/p>\n En egen 26. konsesjonsrunde gjennomf\u00f8res ikke i 2026. Det er dermed f\u00f8rst og fremst tempoet og hvilke omr\u00e5der som skal \u00e5pnes N\u00e6ringsforeningen utfordrer regjeringen p\u00e5 \u2013 ikke om det fortsatt skal drives oljeleting.\n<\/p>\n Det samme gjelder havbunnsmineraler.\n<\/p>\n N\u00e6ringsforeningen \u00f8nsker en mer offensiv satsing, mens regjeringens politiske avtale med R\u00f8dt, SV, MDG og Senterpartiet inneb\u00e6rer at den f\u00f8rste konsesjonsrunden ikke kan lyses ut i innev\u00e6rende stortingsperiode.\n<\/p>\n At det ikke kommer en stor satsing i statsbudsjettet er derfor ikke f\u00f8rst og fremst mangel p\u00e5 en budsjettpost, men resultatet av et politisk veivalg.<\/p>\n P\u00e5 boligomr\u00e5det har kritikken fra N\u00e6ringsforeningen st\u00f8rre st\u00f8tte ogs\u00e5 fra andre deler av byggen\u00e6ringen.\n<\/p>\n Regjeringen har fortsatt m\u00e5l om at det skal kunne settes i gang bygging av 130.000 boliger innen 2030 og foresl\u00e5r penger til raskere plan- og byggesaksbehandling og forenkling av byggekrav.\n<\/p>\n Husbankens ordin\u00e6re l\u00e5neramme foresl\u00e5s samtidig videref\u00f8rt p\u00e5 34 milliarder kroner. Det kommer dermed ikke den kraftige \u00f8konomiske stimulansen til nybygging som deler av byggen\u00e6ringen har etterlyst.\n<\/p>\n N\u00e6ringsforeningen etterlyser ogs\u00e5 tiltak for privat kapital og lokalt eierskap.\n<\/p>\n Regjeringen foresl\u00e5r riktignok 6,4 milliarder kroner i lavere inntektsskatt, den st\u00f8rste lettelsen i inntektsskatten p\u00e5 over 20 \u00e5r. Men selskapsskatten blir st\u00e5ende p\u00e5 22 prosent, og det kommer ingen st\u00f8rre reduksjon i formuesskatten eller eierbeskatningen slik deler av n\u00e6ringslivet har \u00f8nsket.<\/p>\n P\u00e5 dette punktet handler uenigheten derfor i stor grad om hvem skattelettelsene skal g\u00e5 til.\n<\/p>\n Lokalt inneb\u00e6rer regjeringens forslag ogs\u00e5 rundt 410 millioner kroner mer i frie inntekter til kommunene p\u00e5 Haugalandet sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r. Haugesund ligger rundt 158 millioner kroner h\u00f8yere og Karm\u00f8y rundt 166 millioner kroner h\u00f8yere.\n<\/p>\n Dette er nominelle \u00f8kninger, og en betydelig del vil g\u00e5 med til pris- og l\u00f8nnsvekst og \u00f8kte kostnader i kommunene.\n<\/p>\n N\u00e6ringsforeningen har derfor rett i at mer penger til kommunale tjenester ikke automatisk betyr flere private investeringer.\n<\/p>\n Samlet gir statsbudsjettet dermed et mer sammensatt bilde enn pressemeldingen fra N\u00e6ringsforeningen.<\/p>\n Regjeringen bruker penger p\u00e5 raskere kraftbehandling, videref\u00f8rer h\u00f8y oljeaktivitet, g\u00e5r videre med Utsira Nord, gir \u00f8kte kommuneinntekter og har enkelte samferdselstiltak p\u00e5 Haugalandet.\n<\/p>\n Samtidig uteblir den store satsingen p\u00e5 Hus\u00f8yveien, boligbyggingen f\u00e5r ikke det \u00f8konomiske l\u00f8ftet n\u00e6ringen \u00f8nsker, og regjeringen gj\u00f8r ingen st\u00f8rre omlegging av skatten p\u00e5 privat eierskap.\n<\/p>\n N\u00e5r J\u00e6ger konkluderer med at budsjettet \u00abmangler kraft til \u00e5 l\u00f8fte verdiskapingen p\u00e5 kysten\u00bb, er det derfor f\u00f8rst og fremst N\u00e6ringsforeningens vurdering av hvilke tiltak staten b\u00f8r prioritere \u2013 ikke et uttrykk for at statsbudsjettet mangler n\u00e6rings-, energi- eller petroleumstiltak.\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nHus\u00f8yveien er fortsatt uten den store satsingen<\/h4>\n
Kraftkritikken m\u00e5 nyanseres<\/h4>\n
Jubler for et prosjekt med milliardst\u00f8tte<\/h4>\n
Oljeaktiviteten blir ikke trappet ned<\/h4>\n
Havbunnsmineraler er et politisk veivalg<\/h4>\n
Mer grunnlag for boligkritikken<\/h4>\n
Ingen st\u00f8rre omlegging av eierskatten<\/h4>\n
Mer penger til kommunene \u2013 men ikke n\u00f8dvendigvis til n\u00e6ringslivet<\/h4>\n
Et sp\u00f8rsm\u00e5l om prioriteringer<\/h4>\n