Aldri f\u00f8r har s\u00e5 mange skip seilt den nordlige sj\u00f8ruten mellom Asia og Europa \u2013 Nord\u00f8stpassasjen. Krig i Midt\u00f8sten og smelting av havis driver trafikken opp.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: Innen oktober hadde 104 skip seilt hele eller deler av Nord\u00f8stpassasjen i \u00e5r, if\u00f8lge Center for High North Logistics (CHNL) ved Nord universitet, melder NRK.\n<\/p>\n Nord\u00f8stpassasjen er skipsleden som forbinder Atlanterhavet og Stillehavet ved \u00e5 seile nord for Russland og Sibir. Strekningen er vanligvis \u00e5pen for trafikk fra juli og til november\/desember, s\u00e5 selv om \u00e5rets sesong ikke er over, venter Kjell Stokvik, leder for CHNL, at antallet blir h\u00f8yere.\n<\/p>\n \u2013 Det kan bli rundt 150 transitter i \u00e5r, mot 103 i fjor. Det er mer enn vi hadde ventet, sier Stokvik til NRK.\n<\/p>\n Det er krigen i Midt\u00f8sten og ismeltingen i arktiske str\u00f8k som gj\u00f8r ruta til en mer overkommelig skipsled enn tidligere.<\/p>\n Stokvik sier hovedbildet er at den brukes til \u00e5 transportere olje, gass og mineraler ut av Arktis, og at dette er en viktig transport\u00e5re for Russland, som har trappet opp eksporten av olje via denne ruta.\n<\/p>\n I tillegg til russiske skip har skip fra Kina benyttet ruta til transitt. Ogs\u00e5 India planlegger \u00e5 bruke denne ruten neste \u00e5r. Skipene er blant annet del av den s\u00e5kalte \u00abskyggefl\u00e5ten\u00bb, som brukes for \u00e5 omg\u00e5 vestlige sanksjoner.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\n