Utsira Nord kan gi arbeidsplasser, teknologiutvikling og mer kraft. Men n\u00e5r staten \u00e5pner for st\u00f8tte p\u00e5 opptil 35 milliarder kroner til et prosjekt som ansl\u00e5s \u00e5 redusere str\u00f8mprisen med rundt tre \u00f8re per kilowattime, m\u00e5 vi t\u00f8rre \u00e5 stille det grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5let: Er dette god bruk av fellesskapets penger?<\/strong>\n<\/p>\n Kronikk:<\/b> Debatten om flytende havvind har lenge v\u00e6rt preget av store ord. Norge skal bygge en ny industri, utvikle teknologi, skape arbeidsplasser og samtidig sikre mer fornybar kraft.\n<\/p>\n Utsira Nord passer perfekt inn i denne fortellingen. Prosjektet ligger utenfor Rogaland, tett p\u00e5 en region med tung offshorekompetanse, sterke maritime milj\u00f8er og leverand\u00f8rindustri som trenger nye markeder n\u00e5r aktiviteten innen olje og gass etter hvert endres.\n<\/p>\n Men statsbudsjettet for 2027 og de nye analysene gir oss anledning til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 \u00f8konomien.\n<\/p>\n Og tallene forteller en langt mer komplisert historie.<\/p>\n Et havvindprosjekt p\u00e5 rundt 500 megawatt ved Utsira Nord er ansl\u00e5tt \u00e5 kunne produsere omkring to terawattimer str\u00f8m i \u00e5ret.\n<\/p>\n Nye kraftmarkedsberegninger viser at dette isolert sett kan redusere gjennomsnittlig kraftpris i S\u00f8r-Norge med rundt tre \u00f8re per kilowattime i 2035.\n<\/p>\n Det er en reell effekt. Mer kraft inn i markedet presser prisen ned.\n<\/p>\n Men tre \u00f8re er samtidig langt fra noen revolusjon for norske str\u00f8mkunder.\n<\/p>\n For en husholdning som bruker 20.000 kilowattimer i \u00e5ret, tilsvarer tre \u00f8re rundt 600 kroner \u00e5rlig f\u00f8r man tar hensyn til avgifter, st\u00f8tteordninger og variasjoner gjennom \u00e5ret.<\/p>\n Da blir det naturlig \u00e5 sammenligne gevinsten med kostnaden.\n<\/p>\n Stortinget har satt en maksimal st\u00f8tteramme p\u00e5 35 milliarder kroner i 2025-kroner.\n<\/p>\n Det er viktig \u00e5 understreke at dette ikke betyr at staten n\u00f8dvendigvis kommer til \u00e5 betale 35 milliarder. Utbyggerne skal konkurrere om hvem som kan realisere prosjektet med lavest st\u00f8ttebehov.\n<\/p>\n Men det forteller noe om st\u00f8rrelsesordenen staten mener kan v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 prosjektet bygget.\n<\/p>\n \u00c5rsaken er enkel: Flytende havvind er fortsatt sv\u00e6rt dyr kraftproduksjon.<\/p>\n Offentlige kostnadsanslag har ligget p\u00e5 rundt 1,30 kroner per kilowattime eller mer for denne typen prosjekt, mens den forventede langsiktige markedsprisen p\u00e5 norsk kraft ligger betydelig lavere.\n<\/p>\n Det er alts\u00e5 ikke f\u00f8rst og fremst mangel p\u00e5 vind som er problemet. Det er \u00f8konomien.\n<\/p>\n NVE har tidligere ansl\u00e5tt kostnaden for flytende havvind i omr\u00e5det til rundt 136 \u00f8re per kilowattime.\n<\/p>\n Samtidig ligger anslagene for gjennomsnittlig norsk kraftpris i 2035 rundt 50\u201360 \u00f8re per kilowattime.\n<\/p>\n Hvis disse st\u00f8rrelsene st\u00e5r seg, er gapet enormt.<\/p>\n Produksjonen kan koste over dobbelt s\u00e5 mye som kraften forventes \u00e5 v\u00e6re verdt i markedet.\n<\/p>\n Og havvind har ytterligere en utfordring: Vindkraft produserer mye samtidig. N\u00e5r det bl\u00e5ser godt over store omr\u00e5der, \u00f8ker produksjonen og markedsprisen faller. Dermed kan havvind f\u00e5 en lavere oppn\u00e5dd salgspris enn den gjennomsnittlige kraftprisen.\n<\/p>\n Dette er en viktig grunn til at prosjektet trenger st\u00f8tte.\n<\/p>\n Ja. Og akkurat dette skillet er viktig.\n<\/p>\n Et referanseprosjekt p\u00e5 Utsira Nord er ansl\u00e5tt \u00e5 koste rundt 29 milliarder kroner \u00e5 bygge. De \u00e5rlige driftskostnadene er beregnet til omkring 880 millioner kroner.<\/p>\n Med rundt 2,2 terawattimer \u00e5rlig produksjon tilsvarer selve driften grovt regnet rundt 40 \u00f8re per kilowattime.\n<\/p>\n Hvis staten gjennom investeringsst\u00f8tte tar en stor del av kapitalregningen, kan det derfor bli bedrifts\u00f8konomisk fornuftig for eieren \u00e5 drive vindparken videre n\u00e5r den f\u00f8rst er bygget.\n<\/p>\n Men det betyr ikke at teknologien i seg selv er konkurransedyktig.\n<\/p>\n Det betyr at fellesskapet har tatt en stor del av investeringsrisikoen.\n<\/p>\n Et enkelt regnestykke illustrerer st\u00f8rrelsesforholdet.<\/p>\n Dersom vindparken produserer rundt 2,2 terawattimer \u00e5rlig i 30 \u00e5r, vil den samlet produsere omkring 66 terawattimer.\n<\/p>\n Hvis staten skulle bruke hele st\u00f8tterammen p\u00e5 35 milliarder kroner, tilsvarer det alene rundt 53 \u00f8re i offentlig st\u00f8tte per produsert kilowattime gjennom hele levetiden.\n<\/p>\n Ved 25 milliarder kroner i st\u00f8tte er tallet rundt 38 \u00f8re.\n<\/p>\n Dette er ikke produksjonskostnaden. Det er bare statens bidrag.\n<\/p>\n Det setter likevel st\u00f8tterammen i perspektiv.<\/p>\n Det finnes ogs\u00e5 en annen viktig nyanse i p\u00e5standen om lavere str\u00f8mpris.\n<\/p>\n N\u00e5r kraftprisen faller, vinner str\u00f8mkundene. Men kraftprodusentene tjener samtidig mindre.\n<\/p>\n Analysene viser derfor at flere milliarder i gevinst for norske str\u00f8mforbrukere langt p\u00e5 vei motsvares av reduserte inntekter for eksisterende kraftprodusenter.\n<\/p>\n For samfunnet er ikke hele str\u00f8mprisreduksjonen en ny \u00f8konomisk gevinst. En stor del er en overf\u00f8ring av penger fra produsenter til forbrukere.\n<\/p>\n Det er bra for dem som betaler str\u00f8mregningen, men det kan ikke uten videre brukes som argument for at staten har skapt tilsvarende milliarder i ny verdi.<\/p>\n Hvis Utsira Nord skal forsvares \u00f8konomisk, b\u00f8r vi derfor slutte \u00e5 late som om prosjektet f\u00f8rst og fremst handler om tre \u00f8re billigere str\u00f8m.\n<\/p>\n Det sterkeste argumentet er et helt annet.\n<\/p>\n Utsira Nord er i realiteten et industri- og teknologiprosjekt.\n<\/p>\n Norge kan bruke prosjektet til \u00e5 utvikle teknologi, bygge kompetanse, modne leverand\u00f8rkjeder og redusere kostnadene for neste generasjon flytende havvind.\n<\/p>\n For Haugalandet kan dette v\u00e6re sv\u00e6rt interessant.<\/p>\n Regionen har en av landets mest komplette maritime og offshorebaserte industriklynger. Nye analyser peker ogs\u00e5 p\u00e5 at mye av driftsorganisasjonen naturlig vil kunne havne nettopp her.\n<\/p>\n For en region som allerede kjenner p\u00e5 usikkerheten rundt framtidig olje- og gassaktivitet, kan havvind bli en viktig del av en industriell overgang.\n<\/p>\n Men da m\u00e5 prosjektet vurderes som industripolitikk \u2013 ikke kamufleres som et billig str\u00f8mtiltak.\n<\/p>\n Det er ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let politikere altfor sjelden stiller.\n<\/p>\n 35 milliarder kroner er enormt mye penger.<\/p>\n Hvis st\u00f8ttebehovet faktisk n\u00e6rmer seg denne st\u00f8rrelsen, m\u00e5 Utsira Nord sammenlignes med alternative investeringer.\n<\/p>\n Hvor mye vannkraft kunne v\u00e6rt oppgradert for samme bel\u00f8p?\n<\/p>\n Hvor mye ny nettkapasitet kunne v\u00e6rt bygget?\n<\/p>\n Hvor mye energieffektivisering kunne v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i norske boliger og n\u00e6ringsbygg?\n<\/p>\n Hvor mye landbasert kraftproduksjon, kjernekraftutredning, energilagring eller industriutvikling kunne Norge f\u00e5tt for tilsvarende summer?<\/p>\n Det er ikke nok \u00e5 vise at Utsira Nord har positive effekter.\n<\/p>\n Alle investeringer har positive effekter.\n<\/p>\n Det avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi f\u00e5r mer igjen her enn ved \u00e5 bruke pengene et annet sted.\n<\/p>\n Det finnes scenarioer der satsingen kan vise seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt klok.\n<\/p>\n Dersom Utsira Nord bidrar til at kostnadene for flytende havvind faller kraftig, norske selskaper utvikler teknologi som senere eksporteres globalt, og Norge bygger en ny l\u00f8nnsom industri, kan de f\u00f8rste milliardene vise seg \u00e5 ha v\u00e6rt en investering i noe langt st\u00f8rre.<\/p>\n Vi har sett lignende utvikling innen blant annet solkraft, batterier og bunnfast havvind internasjonalt.\n<\/p>\n Men det er ingen garanti for at Norge blir vinneren.\n<\/p>\n Kostnadene kan forbli h\u00f8ye. Kontraktene kan havne hos utenlandske leverand\u00f8rer. Teknologien kan utvikles raskere og billigere andre steder. Nye prosjekter kan utebli, slik at l\u00e6ringseffekten fra Utsira Nord aldri blir utnyttet fullt ut.\n<\/p>\n Det er derfor dette f\u00f8rst og fremst er et teknologisk og industrielt veddem\u00e5l.\n<\/p>\n Debatten b\u00f8r derfor ikke handle om hvorvidt havvind er \u00abbra\u00bb eller \u00abd\u00e5rlig\u00bb.<\/p>\n Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvilken pris Norge m\u00e5 betale for \u00e5 f\u00e5 prosjektet realisert.\n<\/p>\n Hvis konkurransen viser at Utsira Nord kan bygges med 10 eller 15 milliarder kroner i st\u00f8tte, kan regnestykket se vesentlig mer interessant ut.\n<\/p>\n Hvis st\u00f8ttebehovet derimot ender p\u00e5 30\u201335 milliarder kroner, blir det sv\u00e6rt krevende \u00e5 argumentere for prosjektet ut fra kraft\u00f8konomi alene.\n<\/p>\n Da m\u00e5 regjeringen kunne dokumentere at teknologiutviklingen, eksportmulighetene, arbeidsplassene og forsyningssikkerheten faktisk er verdt mellomlegget.\n<\/p>\n Og det m\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 stille dette sp\u00f8rsm\u00e5let uten \u00e5 v\u00e6re motstander av havvind.<\/p>\n For det finnes knapt noe mer naturlig enn \u00e5 kreve ekstra grundig dokumentasjon n\u00e5r staten vurderer \u00e5 bruke titalls milliarder kroner av fellesskapets penger.\n<\/p>\n Tre \u00f8re lavere str\u00f8mpris kan v\u00e6re en positiv bieffekt av Utsira Nord. Men den kan ikke v\u00e6re hovedbegrunnelsen for en investering i denne st\u00f8rrelsesordenen. Skal prosjektet forsvares, m\u00e5 regjeringen vise at Norge kj\u00f8per noe langt mer verdifullt enn selve str\u00f8mmen: en teknologi og en industri som en dag kan st\u00e5 p\u00e5 egne bein.<\/b>\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nTre \u00f8re er en reell effekt \u2013 men ingen revolusjon<\/h4>\n
Opptil 35 milliarder i statsst\u00f8tte<\/h4>\n
Str\u00f8mmen kan koste mer enn det dobbelte av markedsprisen<\/h4>\n
Kan driften bli l\u00f8nnsom etter at staten har betalt investeringen?<\/h4>\n
35 milliarder tilsvarer over 50 \u00f8re i st\u00f8tte per kilowattime<\/h4>\n
Billigere str\u00f8m er hovedsakelig en omfordeling<\/h4>\n
Det virkelige argumentet er ikke str\u00f8mprisen<\/h4>\n
Hva kunne vi f\u00e5tt for 35 milliarder?<\/h4>\n
Et teknologisk veddem\u00e5l<\/h4>\n
Det avgj\u00f8rende tallet kommer senere<\/h4>\n