Som kraftverk alene er Utsira Nord vanskelig \u00e5 forsvare \u00f8konomisk. For Haugalandet og Sunnhordland kan det samtidig bli et av de viktigste industriprosjektene p\u00e5 flere ti\u00e5r. Sp\u00f8rsm\u00e5let er derfor ikke bare hva str\u00f8mmen koster, men hva Norge egentlig kj\u00f8per for milliardene.<\/strong>\n<\/p>\n Kronikk:<\/b> Debatten om Utsira Nord blir fort for enkel. P\u00e5 den ene siden st\u00e5r de som peker p\u00e5 arbeidsplasser, teknologiutvikling og en ny industri langs kysten. P\u00e5 den andre siden st\u00e5r et ganske brutalt \u00f8konomisk regnestykke: Flytende havvind er sv\u00e6rt dyr kraft.\n<\/p>\n NVE har beregnet en produksjonskostnad over levetiden p\u00e5 rundt 136 \u00f8re per kilowattime for et flytende havvindanlegg i Vestavind F, omr\u00e5det som inkluderer Utsira Nord. I det samme regnestykket ligger et utfallsrom p\u00e5 108 til 163 \u00f8re per kilowattime. Dette er ikke et konkret pristilbud for Utsira Nord, men det beste offentlige sammenlignbare kostnadsanslaget vi har.\n<\/p>\n Til sammenligning ansl\u00e5r NVE en gjennomsnittlig norsk kraftpris p\u00e5 rundt 54 \u00f8re per kilowattime i 2035.\n<\/p>\n Det er et enormt gap.<\/p>\n Her m\u00e5 kritikerne av prosjektet \u2013 meg selv inkludert \u2013 v\u00e6re presise.\n<\/p>\n Det er for sterkt \u00e5 sl\u00e5 fast at flytende havvind aldri kan bli konkurransedyktig. Enova mener kostnadene for fullskala flytende havvind kan komme ned mot 90\u2013120 \u00f8re per kilowattime rundt 2030, og 70\u2013100 \u00f8re rundt 2035. Gjennomsnittsanslaget for 2035 er omkring 80 \u00f8re.\n<\/p>\n Det er en betydelig kostnadsreduksjon fra dagens niv\u00e5, men fortsatt klart over NVEs forventede kraftpris p\u00e5 rundt 54 \u00f8re. Ogs\u00e5 Enovas beregninger peker derfor mot at flytende havvind fortsatt vil trenge st\u00f8tte dersom kraftprisene utvikler seg omtrent slik NVE forventer.\n<\/p>\n Enova understreker samtidig at Utsira Nord kan v\u00e6re nettopp det prosjektet som bidrar til \u00e5 flytte teknologien fra demonstrasjon til industriell skala. Et 500 MW-prosjekt gir erfaring med serieproduksjon, fundamenter, installasjon, logistikk, nettilknytning og drift som sm\u00e5 pilotprosjekter ikke kan gi. Men Enova er ogs\u00e5 tydelig p\u00e5 at Utsira Nord alene ikke er nok. Skal hele kostnadsreduksjonen hentes ut, m\u00e5 det komme flere prosjekter etterp\u00e5.\n<\/p>\n Det er med andre ord et veddem\u00e5l p\u00e5 en framtidig industri.<\/p>\n Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 rydde opp i en vanlig misforst\u00e5else.\n<\/p>\n St\u00f8tterammen p\u00e5 inntil 35 milliarder kroner er investeringsst\u00f8tte. Staten skal ikke betale driftsunderskudd \u00e5r etter \u00e5r.\n<\/p>\n N\u00e5r vindparken er ferdig, skal utbygger selv betale drift og vedlikehold og b\u00e6re risikoen for str\u00f8mpris, vindforhold, produksjon og balansekostnader. Kostnadsoverskridelser utover st\u00f8tten er ogs\u00e5 utbyggers problem. Staten kan ikke senere \u00f8ke st\u00f8tten fordi prosjektet ble dyrere enn planlagt.\n<\/p>\n Oslo Economics bruker i sitt referanseprosjekt rundt 29 milliarder kroner i investeringskostnad og omkring 880 millioner kroner i \u00e5rlige driftskostnader. Prosjektet er beregnet \u00e5 produsere rundt 2,2 TWh \u00e5rlig og ha om lag 30 \u00e5rs levetid.\n<\/p>\n 880 millioner kroner fordelt p\u00e5 2,2 milliarder kilowattimer tilsvarer rundt 40 \u00f8re per kilowattime i l\u00f8pende driftskostnader.<\/p>\n Det betyr at n\u00e5r staten f\u00f8rst har tatt en stor del av investeringsregningen, kan selve driften godt bli l\u00f8nnsom dersom kraftprisen ligger over dette niv\u00e5et.\n<\/p>\n Men det er noe helt annet enn at kraftverket i utgangspunktet er l\u00f8nnsomt.\n<\/p>\n Vi kan bruke tallene til Oslo Economics til et forenklet kontrollregnestykke. Med 29 milliarder i investering, 880 millioner i \u00e5rlig drift, 2,2 TWh produksjon, 30 \u00e5rs levetid og seks prosent realavkastningskrav f\u00e5r vi omtrent samme resultat som NVEs LCOE: rundt 136 \u00f8re per kilowattime uten st\u00f8tte.\n<\/p>\n Dersom staten dekker 10 milliarder av investeringen, faller den n\u00f8dvendige gjennomsnittsprisen i dette forenklede regnestykket til rundt 103 \u00f8re. Med 15 milliarder i st\u00f8tte faller den til rundt 86 \u00f8re, med 20 milliarder til rundt 70 \u00f8re \u2013 og med 25 milliarder i investeringsst\u00f8tte til rundt 53 \u00f8re per kilowattime.\n<\/p>\n Dette er ikke en prognose for auksjonen. Faktisk finansiering, skatt, kraftprisprofil, degradering, prosjektkostnader og oppn\u00e5dd str\u00f8mpris vil p\u00e5virke regnestykket.<\/p>\n Men det illustrerer hvorfor st\u00f8tterammen er s\u00e5 stor: Med dagens kostnadsniv\u00e5 m\u00e5 staten i praksis fjerne en betydelig del av kapitalbelastningen f\u00f8r prosjektet kan konkurrere med forventede markedspriser.\n<\/p>\n NVE har beregnet hva Utsira Nord kan gj\u00f8re med kraftmarkedet i 2035. Et prosjekt p\u00e5 500 MW og rundt 2,2 TWh \u00e5rsproduksjon reduserer gjennomsnittlig norsk kraftpris med rundt 2,3 \u00f8re per kilowattime. I S\u00f8rvest-Norge ligger virkningen rundt tre \u00f8re.\n<\/p>\n For str\u00f8mkundene er dette verdifullt. NVE beregner at konsumentoverskuddet i Norge kan \u00f8ke med rundt 3,7 milliarder kroner i eksempel\u00e5ret 2035.\n<\/p>\n Men samtidig reduseres produsentoverskuddet med rundt 3,1 milliarder kroner. Kraftprodusentene f\u00e5r mindre betalt for str\u00f8mmen sin n\u00e5r prisene faller. Flaskehalsinntektene \u00f8ker med rundt 100 millioner. Investerings- og driftskostnadene for Utsira Nord er ikke med i disse tallene.\n<\/p>\n Dermed er mye av gevinsten ved \u00abbilligere str\u00f8m\u00bb egentlig en omfordeling fra kraftprodusentene til str\u00f8mkundene \u2013 ikke ny verdiskaping for Norge.<\/p>\n Regjeringen sier n\u00e5 dette ganske tydelig selv: Energidepartementet vurderer det som lite sannsynlig at de direkte prissatte markedsvirkningene alene vil overstige kostnadene ved prosjektet<\/b>.\n<\/p>\n Det er en bemerkelsesverdig viktig setning.\n<\/p>\n Regjeringens argument for Utsira Nord er alts\u00e5 i realiteten ikke at dette er l\u00f8nnsom kraftproduksjon. Begrunnelsen er at prosjektet skal ha andre verdier.\n<\/p>\n For Norge som helhet ser regnestykket vanskelig ut. For Haugalandet og Sunnhordland ser det helt annerledes ut.\n<\/p>\n Oslo Economics ansl\u00e5r rundt 8,5 milliarder kroner i norsk verdiskaping og omkring 6.000 \u00e5rsverk gjennom utbyggingsfasen. I driftsfasen er anslaget rundt 400 millioner kroner i norsk verdiskaping og cirka 250 \u00e5rsverk hvert \u00e5r. Det st\u00f8rste regionale utslaget ventes i Rogaland.<\/p>\n Dette treffer en region som allerede har infrastrukturen, kompetansen og bedriftene.\n<\/p>\n Aibel i Haugesund er blant verdens ledende leverand\u00f8rer av HVDC-plattformer til havvind. Aker Solutions p\u00e5 Stord har en enorm offshoreorganisasjon og en lokal leverand\u00f8rkjede som alene handlet varer og tjenester for 4,2 milliarder kroner i Sunnhordland i 2025. Samtidig har Vestland fylkeskommune advart om at tusenvis av arbeidsplasser kan bli utsatt n\u00e5r dagens store olje- og gassoppdrag g\u00e5r mot slutten.\n<\/p>\n Det er nettopp dette Vestlandsalliansen peker p\u00e5. Verftsindustrien og leverand\u00f8rene merker redusert ny aktivitet innen olje og gass, og havvind blir sett p\u00e5 som et nytt bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 der mye av den eksisterende offshorekompetansen kan brukes videre.\n<\/p>\n Bak alliansen st\u00e5r blant andre Haugaland Vekst, NHO, LO, Offshore Norge, Norwegian Offshore Wind, Fornybar Norge, N\u00e6ringsforeningen Haugalandet og Maritimt Forum for Sunnhordland og Haugalandet. Dette er med andre ord ikke bare et \u00f8nske fra et havvindselskap. Store deler av det regionale arbeids- og n\u00e6ringslivet ser prosjektet som strategisk viktig.\n<\/p>\n Her oppst\u00e5r en av de vanligste feilene i politiske regnestykker.<\/p>\n 6.000 \u00e5rsverk er ikke det samme som 6.000 nye permanente arbeidsplasser, og 8,5 milliarder i verdiskaping er ikke 8,5 milliarder i skatteinntekter.\n<\/p>\n Oslo Economics understreker selv at ringvirkningsanalysen ikke kan tolkes som netto samfunns\u00f8konomisk gevinst<\/b>. Arbeiderne, ingeni\u00f8rene, verftene, fart\u00f8yene og kapitalen som brukes p\u00e5 Utsira Nord har en alternativ anvendelse. Dersom de ellers hadde jobbet med l\u00f8nnsomme olje-, gass-, vannkraft- eller eksportprosjekter, er alternativkostnaden h\u00f8y.\n<\/p>\n Men dersom alternativet faktisk er permitteringer, oppsigelser og tomme verft, blir regnestykket bedre.\n<\/p>\n Og akkurat den forskjellen er sv\u00e6rt relevant p\u00e5 Vestlandet de kommende \u00e5rene.\n<\/p>\n Jeg finner ingen offentlig kvalitetssikret beregning av hvor store skatteinntekter Utsira Nord samlet vil generere for staten gjennom hele levetiden.<\/p>\n Vi b\u00f8r derfor v\u00e6re skeptiske til regnestykker som hevder at staten \u00abf\u00e5r pengene tilbake\u00bb gjennom skatt.\n<\/p>\n En enkel summering av Oslo Economics\u2019 basisanslag gir rundt 8,5 milliarder kroner i norsk verdiskaping under byggingen og rundt 12 milliarder gjennom 30 \u00e5r med drift dersom 400 millioner \u00e5rlig opprettholdes. Det er omkring 20,5 milliarder kroner i samlet, udiskontert verdiskaping i samme prisniv\u00e5.\n<\/p>\n Men dette er verdiskaping \u2013 l\u00f8nn og driftsresultater \u2013 ikke skatteinntekter. Staten f\u00e5r bare en andel av dette tilbake gjennom personskatt, arbeidsgiveravgift, selskapsskatt og andre skatter. Og skatteinntektene kan heller ikke telles som en separat samfunns\u00f8konomisk gevinst opp\u00e5 verdiskapingen uten \u00e5 dobbeltelle.\n<\/p>\n Skatteinntektene alene kan derfor vanskelig v\u00e6re begrunnelsen for investeringsst\u00f8tte i st\u00f8rrelsesorden 20\u201335 milliarder kroner.\n<\/p>\n Selve statsst\u00f8tten er samfunns\u00f8konomisk f\u00f8rst og fremst en overf\u00f8ring fra skattebetalerne til prosjektet. Men det koster ogs\u00e5 noe \u00e5 hente inn og omfordele offentlige penger.<\/p>\n Finansdepartementets og DF\u00d8s standard for samfunns\u00f8konomiske analyser legger til grunn en skattefinansieringskostnad p\u00e5 20 \u00f8re for hver ekstra krone som m\u00e5 finansieres over offentlige budsjetter.\n<\/p>\n Hvis st\u00f8ttebel\u00f8pet blir 20 milliarder kroner, tilsvarer dette isolert sett en samfunns\u00f8konomisk finansieringskostnad p\u00e5 rundt fire milliarder. Ved 25 milliarder blir den rundt fem milliarder. Ved full ramme p\u00e5 35 milliarder blir den rundt sju milliarder kroner.\n<\/p>\n Dette kommer i tillegg til ressurskostnadene ved selve prosjektet.\n<\/p>\n For Haugesund-baserte Deep Wind Offshore er Utsira Nord potensielt selskapets store gjennombrudd p\u00e5 hjemmebane.\n<\/p>\n Prosjektselskapet Harald H\u00e5rfagre AS eies 50 prosent av Deep Wind Offshore Norway og 50 prosent av EDF Power Solutions. Prosjektet er planlagt med inntil 500 MW og rundt 2 TWh \u00e5rsproduksjon.<\/p>\n Deep Wind Offshore har dessuten en uvanlig sterk lokal eierforankring. Selskapet har blant annet Haugaland Kraft, Sunnhordland Kraftlag og Knutsen-gruppen p\u00e5 eiersiden, sammen med Octopus Energy.\n<\/p>\n Det betyr at dersom Harald H\u00e5rfagre vinner st\u00f8ttekonkurransen og prosjektet blir l\u00f8nnsomt, vil noe av verdiskapingen indirekte kunne komme tilbake til regionale eiere.\n<\/p>\n Haugaland Kraft er igjen i stor grad eid av kommunene p\u00e5 Haugalandet, blant annet Karm\u00f8y, Haugesund, Tysv\u00e6r og Vindafjord. SKL er hovedsakelig eid av Haugaland Kraft og Eviny, med Stord kommune som direkte medeier.\n<\/p>\n Det gj\u00f8r Utsira Nord til mer enn et tilfeldig utenlandsk subsidiert prosjekt sett fra v\u00e5r region.\n<\/p>\n Det er heller ikke slik at staten tar all risikoen og Deep Wind Offshore f\u00e5r en gratis gevinst.<\/p>\n F\u00f8r st\u00f8ttekonkurransen m\u00e5 de to konsortiene utvikle, utrede og modne prosjektene for egen regning. Hvis ett av konsortiene trekker seg og auksjonen ikke kan gjennomf\u00f8res, har staten i utgangspunktet ingen betalingsforpliktelse. Utviklingskostnadene kan dermed bli tapte penger.\n<\/p>\n Dersom Deep Wind og EDF kommer til auksjonen, oppst\u00e5r kanskje den st\u00f8rste kommersielle faren: De m\u00e5 sl\u00e5 Equinor og V\u00e5rgr\u00f8nn ved \u00e5 kreve mindre statsst\u00f8tte per megawatt<\/b>.\n<\/p>\n Det inviterer til det klassiske problemet med en \u00abwinner\u2019s curse\u00bb. Man kan vinne konkurransen fordi man har v\u00e6rt for optimistisk.\n<\/p>\n Hvis Harald H\u00e5rfagre for eksempel legger inn et aggressivt st\u00f8ttebud basert p\u00e5 at turbiner, fundamenter, renter og installasjon blir billigere enn de faktisk blir, er det prosjektet \u2013 ikke staten \u2013 som m\u00e5 dekke overskridelsene. Statsst\u00f8tten kan ikke skrus opp i etterkant.\n<\/p>\n N\u00e5r anlegget er ferdig, sitter eierne ogs\u00e5 med hele produksjons- og markedsrisikoen.<\/p>\n Og dersom kraftprisene blir sv\u00e6rt h\u00f8ye, beholder de ikke hele oppsiden heller. I de f\u00f8rste 15 drifts\u00e5rene skal 50 prosent av inntektene over en fastsatt h\u00f8yprisgrense deles med staten.\n<\/p>\n St\u00f8tteordningen er med andre ord fors\u00f8kt konstruert slik at staten tar en stor del av den risikoen markedet ikke vil ta i investeringsfasen, men uten at utbygger f\u00e5r en risikofri gullgruve.\n<\/p>\n Regnskapet understreker ogs\u00e5 at selskapet fortsatt befinner seg i utviklingsfasen.\n<\/p>\n Deep Wind Offshore AS hadde rundt 26 millioner kroner i driftsinntekter i 2025 og et underskudd f\u00f8r skatt p\u00e5 rundt 75,5 millioner kroner. Egenkapitalen var rundt 180 millioner kroner.\n<\/p>\n Det betyr ikke at forretningsmodellen er mislykket. Prosjektutviklere bruker store bel\u00f8p flere \u00e5r f\u00f8r vindparker eventuelt begynner \u00e5 gi inntekter. Verdien ligger i prosjektportef\u00f8ljen og i retten til \u00e5 utvikle framtidige kraftverk.<\/p>\n Men tallene viser hvorfor Utsira Nord er s\u00e5 viktig for Deep Wind Offshore: En vellykket utbygging kan l\u00f8fte selskapet fra utvikler til medeier i et milliardprosjekt og samtidig bli et internasjonalt referanseprosjekt.\n<\/p>\n Det kan bli meget god butikk dersom prosjektet bygges med et tilstrekkelig st\u00f8ttebel\u00f8p og kostnadene holdes under kontroll.\n<\/p>\n Det kan ogs\u00e5 bli sv\u00e6rt dyrt dersom selskapet vinner auksjonen p\u00e5 for optimistiske forutsetninger.\n<\/p>\n Det finnes ogs\u00e5 et interessant lokalt paradoks.\n<\/p>\n Haugaland Kraft og SKL er kraftprodusenter. Lavere str\u00f8mpriser betyr isolert sett lavere inntekter fra eksisterende vann- og vindkraft.<\/p>\n NVE beregner at norske kraftprodusenter samlet kan tape rundt 3,1 milliarder kroner i produsentoverskudd i 2035 n\u00e5r Utsira Nord presser kraftprisen ned.\n<\/p>\n Samtidig er Haugaland Kraft og SKL eiere i Deep Wind Offshore og kan dermed indirekte f\u00e5 en del av oppsiden dersom Harald H\u00e5rfagre blir vinneren.\n<\/p>\n Kommunene p\u00e5 Haugalandet kan derfor sitte p\u00e5 begge sider av bordet: De kan tape kraftinntekter p\u00e5 lavere priser og samtidig tjene p\u00e5 industriutvikling, arbeidsplasser og eierskap i havvind.\n<\/p>\n Dette illustrerer hvorfor \u00abhvem tjener p\u00e5 havvind?\u00bb ikke har ett enkelt svar.\n<\/p>\n Samme dag som Utsira Nord igjen diskuteres med en st\u00f8tteramme p\u00e5 inntil 35 milliarder kroner, trekkes planer om rundt 650 GWh landbasert vindkraft i Vindafjord.<\/p>\n De planlagte prosjektene p\u00e5 Slettene og Bukkanibba tilsvarte nesten en tredel av \u00e5rsproduksjonen fra Utsira Nord. Eviny opplyste selv at Slettene kunne v\u00e6re l\u00f8nnsomt uten statlige subsidier, mens NVE generelt ansl\u00e5r kostnaden for ny landvind til rundt 34\u201350 \u00f8re per kilowattime.\n<\/p>\n Det betyr ikke at Vindafjord burde ha sagt ja.\n<\/p>\n Landvind har andre og langt mer synlige lokale kostnader: naturinngrep, veier, st\u00f8y, landskap og konflikter rundt arealbruk. Det er legitime hensyn som ikke fanges opp i LCOE-tallet.\n<\/p>\n Men paradokset m\u00e5 likevel kunne diskuteres: Vi sier nei til forholdsvis billig kraft p\u00e5 land fordi natur- og lokalmilj\u00f8kostnaden vurderes som for h\u00f8y, samtidig som staten er villig til \u00e5 bruke titalls milliarder p\u00e5 vesentlig dyrere kraft langt til havs.\n<\/p>\n Det viser at kraftpolitikken ikke bare handler om billigste kilowattime.<\/p>\n Etter \u00e5 ha g\u00e5tt gjennom tallene mener jeg at Utsira Nord vanskelig kan forsvares dersom vi betrakter prosjektet som et vanlig kraftverk.\n<\/p>\n Regjeringens egne beregninger peker i samme retning.\n<\/p>\n Skal prosjektet bli en god investering for Norge, m\u00e5 minst \u00e9n av to ting skje.\n<\/p>\n Enten m\u00e5 st\u00f8ttebehovet i den kommende konkurransen bli betydelig lavere enn maksimalrammen p\u00e5 35 milliarder kroner.\n<\/p>\n Eller s\u00e5 m\u00e5 prosjektet skape store verdier utenfor selve kraftverket: teknologi som reduserer kostnadene for senere parker, eksportkontrakter for norske selskaper, en varig havvindleverand\u00f8rindustri og en vellykket omstilling av offshorekompetansen n\u00e5r olje- og gassaktiviteten etter hvert reduseres.<\/p>\n Det er den egentlige investeringscasen.\n<\/p>\n Og den er vanskelig \u00e5 regne hjem p\u00e5 forh\u00e5nd.\n<\/p>\n Det finnes ogs\u00e5 et kraftpolitisk argument som er lett \u00e5 undervurdere.\n<\/p>\n NVE ser n\u00e5 st\u00f8rre usikkerhet rundt kraftbalansen framover. I et scenario der Norge ikke f\u00e5r bygget planlagt landvind og havvind, kan kraftoverskuddet bli betydelig mindre og prisene h\u00f8yere. Utsira Nord produserer dessuten relativt mye om vinteren, n\u00e5r norsk kraftforbruk er st\u00f8rst.\n<\/p>\n Man kan derfor betrakte deler av kostnaden som en forsikringspremie: Norge kj\u00f8per mer produksjonskapasitet og reduserer risikoen for knapphet dersom forbruket vokser raskere enn ventet.<\/p>\n Det har en verdi.\n<\/p>\n Men en forsikring kan ogs\u00e5 v\u00e6re for dyr.\n<\/p>\n Derfor mener jeg at debatten om hvorvidt Utsira Nord er \u00abl\u00f8nnsomt\u00bb eller \u00abul\u00f8nnsomt\u00bb egentlig kommer for tidlig.\n<\/p>\n Det viktigste tallet kjenner vi enn\u00e5 ikke.\n<\/p>\n Hvor mye st\u00f8tte krever vinneren faktisk?<\/b><\/p>\n Hvis markedet viser at et 500 MW-prosjekt kan realiseres med eksempelvis 10\u201315 milliarder kroner i st\u00f8tte, blir regnestykket vesentlig mer interessant.\n<\/p>\n Hvis st\u00f8ttebehovet havner rundt 20\u201325 milliarder, blir prosjektet et stort, men mulig forsvarlig industripolitisk veddem\u00e5l \u2013 dersom norske leverand\u00f8rer faktisk vinner kontrakter og teknologien gir eksportmuligheter.\n<\/p>\n Hvis resultatet n\u00e6rmer seg hele rammen p\u00e5 35 milliarder kroner, b\u00f8r terskelen for \u00e5 si ja v\u00e6re sv\u00e6rt h\u00f8y.\n<\/p>\n Da er ikke arbeidsplasser og \u00abringvirkninger\u00bb alene et godt nok svar.\n<\/p>\n For Haugalandet og Sunnhordland er det vanskelig \u00e5 komme utenom at Utsira Nord kan bli sv\u00e6rt positivt.<\/p>\n Vi kan f\u00e5 prosjektering, maritime operasjoner, verftsarbeid, logistikk, fart\u00f8y, basefunksjoner, drift, vedlikehold og nye kompetansearbeidsplasser. Lokalt eierskap gjennom Deep Wind Offshore gj\u00f8r ogs\u00e5 at regionen kan f\u00e5 del i verdiene som eier \u2013 ikke bare som underleverand\u00f8r.\n<\/p>\n For Norge som helhet er svaret langt mindre opplagt.\n<\/p>\n Her m\u00e5 skattebetalernes kostnad veies mot kraftverdien, alternativ bruk av arbeidskraft og kapital, tapte inntekter hos eksisterende kraftprodusenter, naturvirkninger og risikoen for at norsk industri ikke f\u00e5r s\u00e5 stor del av kontraktene som h\u00e5pet. Det finnes nemlig ingen krav om at utbygger skal velge norske leverand\u00f8rer.\n<\/p>\n Det nasjonale regnestykket blir f\u00f8rst virkelig godt dersom Utsira Nord gj\u00f8r noe mer enn \u00e5 produsere to terawattimer dyr str\u00f8m.\n<\/p>\n Prosjektet m\u00e5 bidra til at den neste vindparken blir billigere. Og den neste etter det enda billigere. Norske selskaper m\u00e5 bruke erfaringen til \u00e5 vinne kontrakter i et internasjonalt marked.<\/p>\n Hvis Utsira Nord blir starten p\u00e5 en konkurransedyktig norsk eksportindustri, kan noen titalls milliarder i st\u00f8tte i ettertid fremst\u00e5 som en klok investering. Hvis prosjektet derimot blir et enkeltst\u00e5ende subsidiert kraftverk som produserer str\u00f8m til langt over markedspris, vil det bli sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 forsvare regningen.<\/b>\n<\/p>\n Der ligger skillet. Utsira Nord er neppe god kraft\u00f8konomi. Men det kan bli god industripolitikk. Det vet vi f\u00f8rst n\u00e5r vi ser hva staten faktisk m\u00e5 betale \u2013 og hva norsk og lokal industri faktisk f\u00e5r igjen.<\/b>\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nMen 136 \u00f8re er ikke n\u00f8dvendigvis prisen for alltid<\/h4>\n
Staten skal ikke subsidiere den daglige driften<\/h4>\n
Et enkelt regnestykke viser hva st\u00f8tten betyr<\/h4>\n
Tre \u00f8re billigere str\u00f8m er ikke nok<\/h4>\n
Og akkurat her blir Haugalandet viktig<\/h4>\n
Men 6.000 \u00e5rsverk kan ikke bare f\u00f8res p\u00e5 plussiden<\/h4>\n
Skatteinntektene betaler ikke alene milliardst\u00f8tten<\/h4>\n
Offentlige penger har ogs\u00e5 en kostnad<\/h4>\n
Deep Wind Offshore kan bli en av de store vinnerne<\/h4>\n
Men Deep Winds st\u00f8rste risiko kommer f\u00f8r og etter auksjonen<\/h4>\n
Deep Wind Offshore er enn\u00e5 ingen pengemaskin<\/h4>\n
Kommunene kan b\u00e5de vinne og tape<\/h4>\n
S\u00e5 kommer det ubehagelige alternativsp\u00f8rsm\u00e5let<\/h4>\n
N\u00e5r kan 35 milliarder likevel v\u00e6re fornuftig?<\/h4>\n
En forsikringspremie for framtiden?<\/h4>\n
Den virkelige testen kommer i auksjonen<\/h4>\n
For Haugalandet er svaret enklere enn for Norge<\/h4>\n