\n\u2013 Rentehevingene p\u00e5virker familie\u00f8konomien. Det er det ingen tvil om, sier Terje Hamre.<\/p>\n
Foto: Marte Skodje \/ NRK<\/small>
\n<\/div>\n
Norsk Familie\u00f8konomi er en uavhengig organisasjon som tilbyr privat\u00f8konomisk r\u00e5dgivning.<\/p>\n
De har hovedkontor p\u00e5 Bryne p\u00e5 J\u00e6ren, men har medlemmer over hele landet.<\/p>\n
H\u00f8yere rente, dyrere drivstoff og \u00f8kte matvarepriser merkes p\u00e5 lommeboken til mange.<\/p>\n
Hamre forteller at de n\u00e5 har betydelig p\u00e5gang av folk som lurer p\u00e5 hvor pengene de tjener blir av.<\/p>\n
Flere av dem som tar kontakt har ikke tenkt grundig over p\u00e5 hva de bruker pengene sine p\u00e5, og n\u00e5 ber de om hjelp til \u00e5 f\u00e5 en oversikt.<\/p>\n
\u2013 Det er ganske mange. De som merker det best er de som er i etableringsfasen, eller de som har byttet til st\u00f8rre bolig. Og kanskje strukket strikken litt langt da renten var lav.<\/p>\n
Sveip og les hva disse tenker om \u00f8kte priser:<\/strong><\/p>\n\n
\u2190<\/button><\/p>\n\n\n\n
\n
Renate Holsen (36)<\/h3>\n \u2013 En merker absolutt at ting har blitt dyrere.\u00a0 Vi har nettopp kj\u00f8pt hus, og det er ogs\u00e5 dyrt.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Har du m\u00e5ttet kutte ut noe som du unnet deg f\u00f8r?\u00a0<\/em><\/p>\n\u2013 Det blir ikke s\u00e5 mye sushi lenger.<\/p>\n
\u2013 Det er enda mer viktig n\u00e5 \u00e5 se hva pengene faktisk g\u00e5r til, \u00e5 ha kontroll p\u00e5 det.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/li>\n
\n\n
\n
Haakon \u00d8rland (60)<\/h3>\n \u2013 Jeg har tatt mine grep og lever enkelt og klarer meg fint. Samtidig synes jeg det er dritt med renta. Jeg fylte tanken i g\u00e5r og det var en spennende opplevelse. Jeg f\u00f8lte det var et drensr\u00f8r, hele dieselen. <\/p>\n
\u2013 Men jeg biter bare tennene sammen og har tenkt \u00e5 leve med det, for ting g\u00e5r videre. Vi skal l\u00e6re og vi kommer til \u00e5 overleve, men jeg syns ikke det er greit.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/li>\n
\n\n
\n
Natali Lilleng (33)<\/h3>\n \u2013 Det blir mindre kos, dessverre.<\/p>\n
\u2013 Det meste g\u00e5r jo til ungene. Pengene g\u00e5r jo dit. Og n\u00e5 som vi har f\u00e5tt v\u00e5r fjerde, s\u00e5 merker man det ekstra godt.<\/p>\n
\u2013 Vi har v\u00e6rt veldig n\u00f8ye med penger hele tiden, men n\u00e5 er vi enda mer forsiktige. Det jo snart jul og da har vi bestemt at det ikke blir noen gave til oss voksne, det blir bare til ungene.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/li>\n
\n\n
\n
Andreas Myklebust (51) og Siri Myklebust (51)<\/h3>\n \u2013 Privat\u00f8konomien er grei, s\u00e5 det har ikke p\u00e5virket oss noe i stor grad. Men jeg merker at bensinprisene har g\u00e5tt opp.<\/p>\n
Det sier Siri Myklebust, og ektemannen Andreas legger til: <\/p>\n
\u2013 Har man l\u00e5n, m\u00e5 man tenke at renta kan stige 1-2 prosent.\u00a0 Vi er takknemlige for at vi klarer oss fint.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/li>\n
\n\n
\n
Dan S\u00f8mme (39)<\/h3>\n \u2013 Har du endret vaner og blitt mer bevisst n\u00e5r alt har steget i pris?<\/em><\/p>\n\u2013 Klart det, vi m\u00e5 jo det. Det g\u00e5r veldig mye at du m\u00e5 handle billigere ting. Men det smaker jo akkurat like godt som alt annet.<\/p>\n
\u2013 For \u00e5 f\u00e5 ting til \u00e5 g\u00e5 rundt, s\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re s\u00e5nn. <\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/li>\n<\/ul>\n
\u2192<\/button><\/dh-infosveip><\/dh-infosveip-v1>\n <\/div>\nVil rydde opp i egen privat\u00f8konomi<\/h2>\n \u2013 Underholdning, restauranter, reiser og uteliv. N\u00e5r du begynner \u00e5 summere det opp, s\u00e5 blir det fort penger av det.<\/p>\n
Hamre viser et standard budsjettoppsett og forteller at flere n\u00e5 kutter utgifter der det er mulig.<\/p>\n
\u2013 De sier at n\u00e5 begynner det \u00e5 svi. N\u00e5 m\u00e5 vi snu alle steinene. Hvor kan vi spare, hva kan vi gj\u00f8re?<\/p>\n
<\/p>\n
\u2013 Vi har hatt det for godt og sagt ja til b\u00e5de det ene og det andre. Enten det er str\u00f8mmetjenester eller andre ting som trekkes automatisk ut av konto. N\u00e5 er det mange som sp\u00f8r seg: Hvor blir pengene av? De f\u00e5r en aha-opplevelse n\u00e5r de g\u00e5r inn og sjekker dette.<\/p>\n
Flesteparten av dem som ber om hjelp er familier med god inntekt.<\/strong><\/p>\n\u2013 Begge har jobb, men de har lagt seg til et levesett som er litt h\u00f8yere enn de egentlig burde. Det er 14 dager igjen til l\u00f8nn og s\u00e5 er det tomt p\u00e5 kontoen, sier Hamre.<\/p>\n
<\/p>\n
Enslige fors\u00f8rgere og aleneboere<\/h2>\n \u2013 En god inntekt er ikke n\u00f8dvendigvis ensbetydende med en romslig \u00f8konomi, sier Isabella Sandra Biedrawa, som er sivil\u00f8konom i Nordea.<\/p>\n
I likhet med Hamre i Norsk Familie\u00f8konomi, peker Biedrawa p\u00e5 at mange har lagt seg til vaner som er blitt for dyre for dem.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r renteutgiftene og andre levekostnader \u00f8ker samtidig, kan selv husholdninger med relativt h\u00f8y inntekt oppleve at det \u00f8konomiske handlingsrommet blir betydelig mindre, sier hun.<\/p>\n
\n
<\/p>\n\n
\n
\n
Isabella Sandra\u00a0Biedrawa<\/h3>\n Sivil\u00f8konom i Nordea<\/span><\/p>\nFoto: Nordea<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n
<\/dh-profilbio-v1>\n <\/div>\n
Sivil\u00f8konomen minner ogs\u00e5 om at dem som ber om hjelp, ikke n\u00f8dvendigvis er dem som sliter mest \u00f8konomisk.<\/strong><\/p>\n\u2013 Det kan ogs\u00e5 handle om hvem som kjenner til hjelpetilbudene, og hvem som
Biedrawa sier sm\u00e5barnsfamilier, enslige fors\u00f8rgere, aleneboere og husholdninger med h\u00f8y gjeld i forhold til inntekt, er blant gruppene som kan kjenne mest p\u00e5 \u00f8kte levekostnader.<\/p>\n
\u2013 Felles for mange av disse er at en stor andel av inntekten allerede g\u00e5r til n\u00f8dvendige utgifter som bolig, mat og transport. Da er det mindre rom for \u00e5 tilpasse seg n\u00e5r prisene stiger.<\/p>\n
<\/p>\n
\nSivil\u00f8konomens r\u00e5d for f\u00e5 kontroll p\u00e5 \u00f8konomien<\/h3>\n <\/p>\n<\/button><\/p>\n
\n
Sivil\u00f8konom Isabella Sandra Biedrawa har f\u00f8lgende r\u00e5d til deg som vil f\u00e5 bedre kontroll p\u00e5 \u00f8konomien.<\/p>\n
1. Skaff deg oversikt, og begynn med de st\u00f8rste utgiftene<\/strong><\/p>\n\u2013 Det f\u00f8rste jeg ville gjort, er \u00e5 f\u00e5 oversikt over hvor pengene faktisk g\u00e5r. Men fremfor \u00e5 bare fokusere p\u00e5 sm\u00e5kj\u00f8p og kaffekopper, ville jeg begynt med de st\u00f8rste utgiftspostene. Kan du f\u00e5 bedre rente p\u00e5 boligl\u00e5net? Har du forsikringer eller abonnementer du betaler un\u00f8dvendig mye for? Ofte er det mer \u00e5 hente p\u00e5 \u00e5 gjennomg\u00e5 de faste kostnadene enn \u00e5 kutte ut en kaffe i ny og ne.<\/p>\n
2. Senk forventningene, og v\u00e5g \u00e5 leve mer n\u00f8kternt.<\/strong><\/p>\n\u2013 Jeg tror vi nordmenn er flinke til mye, men \u00e5 snakke \u00e5pent om privat\u00f8konomi er dessverre ikke alltid en av dem. Det kan v\u00e6re et stort sosialt press om \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 alt, enten det handler om ferier, restaurantbes\u00f8k eller andre aktiviteter.<\/p>\n
\u2013 Jeg mener vi m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 normalisere det \u00e5 leve litt mer n\u00f8kternt i perioder. Det er helt greit \u00e5 takke nei til en kinotur, velge rimeligere julegaver eller foresl\u00e5 en middag hjemme fremfor \u00e5 g\u00e5 ut. Vi m\u00e5 slutte \u00e5 tenke at det \u00e5 tilpasse forbruket etter egen \u00f8konomi er et nederlag. Tvert imot er det et tegn p\u00e5 god \u00f8konomisk forst\u00e5else.<\/p>\n
3. Snakk om \u00f8konomi, og be om hjelp f\u00f8r problemene vokser seg store<\/strong>.<\/p>\n\u2013 \u00d8konomiske bekymringer kan v\u00e6re belastende, og mange f\u00f8ler nok at de st\u00e5r alene med dem. Derfor mener jeg det er viktig \u00e5 senke terskelen for \u00e5 snakke om penger, b\u00e5de med familie, venner og banken.<\/p>\n
\u2013 Hvis du merker at \u00f8konomien begynner \u00e5 bli vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere, er det viktig \u00e5 ta tak i situasjonen tidlig. Det viktigste er \u00e5 huske at god \u00f8konomi ikke n\u00f8dvendigvis handler om \u00e5 ha r\u00e5d til alt, men om \u00e5 ha kontroll p\u00e5 det man faktisk har.<\/p>\n<\/div>\n<\/aside>\n<\/div>\n
Skjulte utgifter<\/h2>\n 9 av 10 i befolkningen i Norge har tilgang til abonnement p\u00e5 en eller flere betalte str\u00f8mmetjenester, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB).<\/p>\n
En gjenganger er at mange abonnerer p\u00e5 ulike tjenester, som en ikke er klar over.<\/p>\n
<\/p>\n
\n<\/div>
\nI Norge er Netflix den mest popul\u00e6re tjenesten for betalt, str\u00f8mmet innhold, if\u00f8lge SSB. <\/p>\n
Foto: Arild Eskeland \/ NRK<\/small>
\n<\/div>\n
Hamre i Norsk Familie\u00f8konomi forteller at mange finner ut at de tappes for penger til blant annet str\u00f8mmetjenester, apper eller treningssentre som de helt har glemt at de hadde, ofte etter en \u00abgratis pr\u00f8veperiode\u00bb.<\/p>\n
\u2013 De fleste finner ut: \u00ab\u00e5, jysses, abonnerer jeg p\u00e5 det enn\u00e5?\u00bb, for det har jeg ikke brukt p\u00e5 lange tider. Hvis du bare f\u00e5r ryddet vekk en del av de tingene der, som tross alt koster noen hundrelapper i m\u00e5neden, s\u00e5 blir det fort tusenlapper n\u00e5r du summerer opp.<\/p>\n
![\"Terje](\"https:\/\/gfx.nrk.no\/d7mA_q6u3gvcDAGcsczBxAd_Sm9Oumf3HxtkeCWHL7kQ.jpg "\\"Foto:")
<\/div>