Coop, Rema 1000 og Norgesgruppen har f\u00e5tt b\u00f8ter p\u00e5 4,9 milliarder kroner for ulovlig prissamarbeid. Mandag m\u00f8ter de staten i retten.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: Butikkjedene har brukt s\u00e5kalte prisjegere for \u00e5 f\u00f8lge tett med p\u00e5 hverandres priser. Konkurransetilsynet mener det har v\u00e6rt et ulovlig samarbeid om innhenting av priser og har ilagt dem tilsammen 4,9 milliarder kroner i b\u00f8ter.\n<\/p>\n Coop, Rema 1000 og Norgesgruppen er uenige, og mener Konkurransetilsynet har v\u00e6rt orientert hele veien.\n<\/p>\n Mandag starter dermed et to m\u00e5neder langt oppgj\u00f8r i Gulating lagmannsrett, som skal ta stilling til prisjegere, samarbeid om informasjon og de store gebyrene.\n<\/p>\n \nDe tre dagligvaregigantene sammenlignet priser allerede i 2005 og ble enige om en bransjenorm i 2010. Den skulle sikre at ingen ble hindret fra \u00e5 sjekke andres priser, og at butikker som reklamerte med \u00e5 v\u00e6re billigst, m\u00e5tte kunne dokumentere det.<\/p>\n De ble enige om at prisjegere kunne v\u00e6re inntil 20 timer i uka i hver butikk, og at prisjegere skulle snakke med butikksjefene f\u00f8r de startet arbeidet.\n<\/p>\n I 2011 og 2012 ble praksisen endret da Rema 1000 \u00f8kte prisinnhentingen. Da ble det regler for bruk av skanner, hvor mange som kunne registrere priser og hvor lenge.\n<\/p>\n M\u00f8tene rundt disse endringene er i stridens kjerne. Butikkene mener det var praktiske avklaringer. Konkurransemyndighetene mener det var ulovlig samarbeid.\n<\/p>\n Partene er enige i at det er lov \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hverandres priser. Det er omfanget og hurtigheten Konkurransetilsynet har reagert p\u00e5.\n<\/p>\n I desember 2020 varslet tilsynet gebyrer p\u00e5 tilsammen 21 milliarder kroner. I 2024 frafalt de det mest alvorlige punktet, og justerte gebyrene til 4,9 milliarder kroner. Fortsatt var tilsynet overbevist om at selskapene forsto at samarbeidet reduserte insentivet til \u00e5 konkurrere p\u00e5 pris.<\/p>\n Milliardgebyret ble klaget inn for Konkurranseklagenemnda, som er f\u00f8rste ankeinstans for vedtak fra tilsynet. Nemnda ga Konkurransetilsynet medhold, og dagligvaregigantene tok deretter saken videre til lagmannsretten.\n<\/p>\n \nSelskapenes avtale gjaldt fra 2011 til 2018. Rema 1000-eier Reitan Retail trekker fram at priser i en butikk er offentlige.\n<\/p>\n \u2013 Alle kan g\u00e5 inn og se hva varene koster. Prisinnhenting er en del av sunn konkurranse i alle bransjer, og en forutsetning for at vi kan levere p\u00e5 kundel\u00f8ftet om at Rema 1000 skal ha de laveste prisene, sa K\u00e5rstein Eidem L\u00f8vaas, leder for n\u00e6ringspolitikk i Reitan Retail, i en pressemelding i forrige m\u00e5ned.\n<\/p>\n L\u00f8vaas sa Konkurransetilsynet ble orientert om praksisen allerede i 2005, og at det ble kjent offentlig i 2008.\n<\/p>\n \u2013 Vi orienterte tilsynet l\u00f8pende i mange \u00e5r, uten \u00e5 bli fortalt at praksisen var problematisk, sa L\u00f8vaas.<\/p>\n Utgangspunktet for prissjekkene var at butikkjedene mente de som reklamerte med at de var billigst, m\u00e5tte kunne dokumentere det l\u00f8pende. I 2005 forsvant ogs\u00e5 felles prisinformasjon fra en tredjepart, som publiserte en prisoversikt med forsinkelse.\n<\/p>\n \u2013 Prissjekking har intensivert kampen om kundene og f\u00f8rt til \u00f8kt priskonkurranse i dagligvaremarkedet, sier konsernsjef Runar Hollevik i Norgesgruppen.\n<\/p>\n \nDe tre dagligvareselskapene fortsatte samarbeidet b\u00e5de etter en razzia i lokalene deres i april 2018, og etter at avtalen om 20 timers prisjegervirksomhet i uka ble avsluttet i 2020, sl\u00e5r tilsynet fast i sitt 500 sider lange vedtak.\n<\/p>\n Konkurransetilsynet har s\u00e6rlig trukket fram hurtigheten i prisjegervirksomheten som et problem. De sier kjedene skaffet seg \u00abomfattende, fersk, detaljert og hyppig oppdatert\u00bb prisinformasjon om konkurrentene, som ikke hadde v\u00e6rt mulig uten samarbeidet.\n<\/p>\n Informasjonen gjorde at alle raskt kunne matche priskutt, og samtidig ha lav risiko ved \u00e5 \u00f8ke prisene, siden de andre trolig ville f\u00f8lge raskt etter, mener tilsynet.<\/p>\n \u2013 N\u00e5r det kun er snakk om f\u00e5 timer f\u00f8r konkurrentene kan f\u00f8lge et priskutt, svekkes viktige insentiver til \u00e5 konkurrere gjennom \u00e5 kutte prisene. Resultatet er svakere konkurranse, sa avdelingsnestleder Magnus Friis Reitan i Konkurransetilsynet da vedtaket ble gjort.\n<\/p>\n Samarbeidet omtales som et \u00abh\u00f8yt konsentrert oligopol\u00bb, alts\u00e5 et markedsforum som styres av noen f\u00e5 akt\u00f8rer.\n<\/p>\n \nN\u00e5r partene m\u00f8tes i Gulating lagmannsrett i Bergen mandag morgen, har de to m\u00e5neder foran seg med argumentasjon og bevisf\u00f8rsel. Til grunn ligger en omfattende papirbunke. Bare vedtaket fra Konkurransetilsynet har over 800 vedlegg.\n<\/p>\n Alle selskapene mener b\u00e5de at de ikke har gjort noe ulovlig, men ogs\u00e5 at et eventuelt gebyr er for h\u00f8yt.\n<\/p>\n Gebyrene, som er p\u00e5 1,3 milliarder kroner for Coop og Rema og 2,3 milliarder kroner hver for Norgesgruppen, er beregnet basert p\u00e5 hvor grove lovbruddene har v\u00e6rt, hvor lenge de har vart og den relevante omsetningen. I vedtaket kommer det fram at tilsynet mener den relevante omsetningen for Coop og Rema har v\u00e6rt p\u00e5 3,6 milliarder kroner hver, mens den er beregnet til 6,4 milliarder kroner for Norgesgruppen.<\/p>\n Den samlede omsetningen som tilsynet omtaler som \u00abrelevant\u00bb er alts\u00e5 p\u00e5 over 13 milliarder kroner.\n<\/p>\n En dom i lagmannsretten ventes f\u00f8rst i 2027, og om butikkene taper der, er de forberedt p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 til H\u00f8yesterett. Det skjer trolig f\u00f8rst i 2028.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nVarslet 21 milliarder i gebyr<\/h2>\n
Mener tilsynet var informert<\/h2>\n
Samarbeidet fortsatte<\/h2>\n
To m\u00e5neder i retten<\/h2>\n