Egentlig h\u00e5pet de p\u00e5 at kong Harald skulle bla i boken deres p\u00e5 90-\u00e5rsdagen sin. Kanskje smile gjenkjennende til historiene han leste, kanskje humre litt.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: \u2013 Slik gikk det ikke, skriver Hilde Hummelvoll og Inger Lise Uhlen i forordet til \u00abHarald i v\u00e5re hjerter\u00bb, med undertittelen \u00abFortellinger fra folket\u00bb, som lanseres onsdag.\n<\/p>\n I stedet ble den p\u00e5tenkte jubileumsboken, laget med tanke p\u00e5 90-\u00e5rsdagen i februar neste \u00e5r, til en minnebok. Der forteller et femtitalls nordmenn om sine m\u00f8ter med kong Harald i b\u00e5de glede og sorg.\n<\/p>\n \nDet nyeste m\u00f8tet som skildres i boken, r\u00f8rte mange som s\u00e5 det ikoniske bildet \u2013 av St\u00e5le Solbakken som legger h\u00e5nden sin p\u00e5 skulderen til en sittende kong Harald, som tar imot fotballandslaget i juli \u2013 etter hjemkomsten fra VM.\n<\/p>\n Det husker ikke treneren at han gjorde \u2013 eller hvorfor, medgir Solbakken i boken:<\/p>\n \u2013 Det aner jeg ikke! Hadde jeg ikke sett bildet etterp\u00e5, s\u00e5 hadde jeg ikke husket at jeg gjorde det. Men det f\u00f8ltes nok helt riktig og godt akkurat der og da.\n<\/p>\n \nSt\u00e5le Solbakken forteller at kongen var r\u00f8rt da han sa \u00abDet var nesten 2\u20131\u00bb, med henvisning til det annullerte m\u00e5let mot England. Det var da treneren la neven p\u00e5 skulderen til majesteten.\n<\/p>\n P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor han tror bildet er blitt st\u00e5ende s\u00e5 sterkt i folks bevissthet, lyder svaret:\n<\/p>\n \u2013 Utenfor slottet hans har 150.000 av dem samlet seg, og det er p\u00e5 vegne av alle disse han som v\u00e5r \u00f8verste leder tar imot oss. Det at jeg legger handa p\u00e5 skulderen hans, viser jo ogs\u00e5 hvor n\u00e6r han oppleves for oss som m\u00f8ter ham.\n<\/p>\n \nForfatterne av \u00abHarald i v\u00e5re hjerter\u00bb tror \u00e5rsaken til at den avd\u00f8de kongen ble s\u00e5 elsket, var at han ble opplevd som ekte.<\/p>\n \u2013 En som bar b\u00e5de gleder og store sorger p\u00e5 en m\u00e5te som var gjenkjennelig for oss. Vi glemmer ikke latteren hans, men like godt husker vi alle de gangene hvor han ikke pr\u00f8vde \u00e5 skjule t\u00e5rene sine. Og s\u00e5 var han raus med klemmer, og han var raus med ord som kunne f\u00e5 folk til \u00e5 rette ryggen, svarer de.\n<\/p>\n \u2013 Han mestret balansegangen mellom det avslappede jordn\u00e6re og det opph\u00f8yede kongelige. Vi var stolte av ham, legger Hilde Hummelvoll til i en e-post til NTB.\n<\/p>\n \nHummelvoll og Inger Lise Uhlen brukte to \u00e5r p\u00e5 \u00e5 reise rundt i Norge og snakke med folk som m\u00f8tte kong Harald.\n<\/p>\n I boken slipper rundt femti stemmer til, if\u00f8lge forlagets omtale b\u00e5de idrettsstjerner og kunstnere, medieprofiler og komikere, samfunnstopper og helt vanlige folk.\n<\/p>\n Liv Ullmann, Arne Brimi, Lise Klaveness, stortingspresident Masud Gharahkhani, Syver fra \u00abTeam P\u00f8lsa\u00bb-programmet, Ella Marie H\u00e6tta Isaksen, Eirik Kvalfoss og Noman Mubashir, som kom ut av skapet etter kongens ber\u00f8mte hagefesttale i 2016.<\/p>\n Her er ogs\u00e5 skildringer av hans m\u00f8ter med folk etter stormens herjinger p\u00e5 Nordvestlandet i 1992, og med fortvilte foreldre og Ut\u00f8ya-overlevere som m\u00f8tte kongeparet og kronprinsen p\u00e5 Sundvolden Hotel 23. juli 2011.\n<\/p>\n \u2013 Mens andre kongelige ofte gjemmer seg i palasser og blant r\u00e5dgivere, kommer v\u00e5r konge fram med seg selv og t\u00e5ler \u00e5 st\u00e5 i lidelsene, usikkerheten og virkeligheten, sier psykolog \u00d8ystein Teigre, som ogs\u00e5 var til stede p\u00e5 Sundvolden, i boken.\n<\/p>\n \nForfatterne oppsummerer fellestrekk som gikk igjen i historiene til dem som m\u00f8tte kong Harald.\n<\/p>\n \u2013 Alle trekker fram humoren og p\u00e5peker ogs\u00e5 hvor lett det var \u00e5 m\u00f8te ham, sier Uhlen, mens Hummelvoll legger til at noe som ogs\u00e5 overrasket og imponerte folk, var hvordan kong Harald fikk dem til \u00e5 slappe av.\n<\/p>\n \u2013 Og hvor interessert han virket i hvert enkelt menneske han m\u00f8tte.<\/p>\n Det gjorde inntrykk p\u00e5 de to forfatterne \u00e5 h\u00f8re hvordan alle de m\u00f8tte, fortalte at de var oppriktig glade i kong Harald. I forordet siterer de kongebiograf Harald Stanghelle, som sier: \u00abVi aner det usikre, vi aner det alminnelige \u2013 og det i en konges opph\u00f8yede skikkelse\u00bb.\n<\/p>\n \nEn av historiene som Hilde Hummelvoll trekker fram, er da de bes\u00f8kte Ivar og May Wartdal i Volda \u2013 som fikk bes\u00f8k av kong Harald p\u00e5 \u00abhemmelig\u00bb hjortejakt.\n<\/p>\n \u2013 I 2009 ble de oppringt av en bekjent som jobbet p\u00e5 Slottet og spurt om de kunne tenke seg \u00e5 invitere kong Harald p\u00e5 hjortejakt, forteller hun.\n<\/p>\n Ekteparet ble litt perplekse, men etter litt om og men skrev de et brev og fortalte at de hadde jaktterreng p\u00e5 fjellg\u00e5rden Hesteflot i Volda kommune. \u00abKanskje kongen ville komme?\u00bb.\n<\/p>\n Kong Harald kom, kun i f\u00f8lge med to livvakter, og slo seg ned p\u00e5 den lille g\u00e5rden. Han fikk l\u00e5ne ekteparets soverom, og var ellers med Ivar og hans jaktlag ut p\u00e5 hjortejakt.<\/p>\n \u2013 Om kveldene koste han seg i en godstol foran peisen, og av og til s\u00e5 han og Ivar p\u00e5 gamle Fleksnes-episoder. Da lo de s\u00e5 h\u00f8yt at May innimellom m\u00e5tte gl\u00f8tte p\u00e5 d\u00f8ra for \u00e5 sjekke hva som sto p\u00e5. Tre \u00e5r p\u00e5 rad kom kongen tilbake til Hesteflot, og alltid alene, sier Hummelvoll.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nSolbakken: \u2013 F\u00f8ltes riktig<\/h2>\n
Opplevdes n\u00e6r<\/h2>\n
\u00abEkte\u00bb<\/h2>\n
Bredt utvalg<\/h2>\n
Humor og interesse<\/h2>\n
Hummelvolls favoritthistorie: Jaktet hjort og s\u00e5 p\u00e5 \u00abFleksnes\u00bb<\/h2>\n