Siden 1972 har 27 sekunder blitt plusset p\u00e5 verdens klokker. N\u00e5 vurderer forskere \u00e5 endre ordningen for \u00e5 unng\u00e5 enorme tekniske problemer.<\/strong>\n<\/p>\n Utenriks<\/strong>: Ekstrasekundet ble sist lagt til i 2016. Jordens rotasjon er nemlig ikke helt jevn, og verdens koordinerte universaltid (UTC) m\u00e5 tidvis justeres for \u00e5 kompensere for denne ujevnheten.\n<\/p>\n Praksisen er allerede bestemt avskaffet innen 2035, men f\u00f8r den tid m\u00f8ter verdens tidtakere et nytt problem. De siste \u00e5rene har jorden begynt \u00e5 rotere raskere, og det kan snart bli n\u00f8dvendig \u00e5 fjerne ett sekund.\n<\/p>\n Det har aldri blitt gjort f\u00f8r, og forskere er redd det kan skape kaos i verdens digitale systemer.\n<\/p>\n \u2013 Det kan resultere i store teknologiske feil i telekommunikasjon eller elektriske nettverk eller satellittnavigasjon, sier Setnam Shemar, sjefsforsker ved National Physical Laboratory, som har ansvar for alt klokkerelatert i Storbritannia, til Financial Times.<\/p>\n \nMellom tirsdag og torsdag denne uken skal forskere stemme over om \u00abskuddsekundet\u00bb skal erstattes av en \u00abskuddtime\u00bb. Det betyr at vi f\u00f8rst kompenserer for de ekstra sekundene n\u00e5r 3600 av dem har passert, noe som kan ta et \u00e5rtusen.\n<\/p>\n Hvorvidt de tekniske systemene da t\u00e5ler en ekstra time, blir i s\u00e5 fall ikke v\u00e5rt problem. Den foresl\u00e5tte l\u00f8sningen dytter problemet langt inn i fremtiden \u2013 men representerer ogs\u00e5 et brudd med fortiden.\n<\/p>\n Samtidig m\u00e5 tiden kompenseres for p\u00e5 ett eller annet tidspunkt. Hvis ikke kan klokken vise midnatt midt p\u00e5 dagen om flere tusen \u00e5r.\n<\/p>\n \nShemar tror uansett ikke at \u00abskuddtimen\u00bb noen gang kommer til \u00e5 bli implementert \u00abfordi livet vil v\u00e6re s\u00e5 forskjellig p\u00e5 jorden tusen \u00e5r fra n\u00e5\u00bb, sier han if\u00f8lge The Telegraph.\n<\/p>\n Ett sekund var tidligere definert som en 86.400-del av tiden det tar solen \u00e5 n\u00e5 samme punkt p\u00e5 himmelen fra en dag til en annen.<\/p>\n I 1967 ble ett sekund i stedet knyttet til cesiumisotopen 133-Cs. Ett sekund har siden det v\u00e6rt definert som tiden det tar for isotopen \u00e5 vibrere 9.192.631.770 ganger. Med endringer i jordens rotasjon m\u00e5 atomklokken tidvis stilles for \u00e5 holde tritt med den astronomiske tiden.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nFremtidens problem<\/h2>\n
9.192.631.770<\/h2>\n