Datasentrene kan legge beslag p\u00e5 opptil 16 prosent av Norges totale str\u00f8mforbruk i 2050, if\u00f8lge en rapport fra Statkraft. Selskapet mener stor utbygging av landbasert vindkraft kan sikre nok gr\u00f8nn energi.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: Statkrafts rapport om det gr\u00f8nne skiftet fram mot 2035 og 2050 har vurdert tre scenarier for utvikling i Norge. De omtales som \u00abgr\u00f8nt skifte\u00bb, \u00aburo\u00bb og \u00abfastl\u00e5st\u00bb i den ferske rapporten Statkraft Green Transition Scenarios 2026.\n<\/p>\n \u2013 Det er videre utbygging av vindkraft p\u00e5 land som varierer mest mellom de tre forskjellige scenariene i Norge. Utbygging av vindkraft p\u00e5 land er det billigste og har klare konkurransefortrinn sammenlignet med nabolandene, sier Mari Grooss Viddal, som er sjefanalytiker i strategisk markedsanalyse i Statkraft.\n<\/p>\n \u2013 Norge har veldig gode vindressurser og store muligheter for ny kraft, sier hun.\n<\/p>\n \nDet er s\u00e6rlig lokal motstand og arealbruk som eventuelt begrenser og er barrierer for veksten p\u00e5 vindkraft.<\/p>\n \u2013 Det blir en kost-nytte-vurdering som m\u00e5 gj\u00f8res for prosjektene, sier Viddal.\n<\/p>\n Det er likevel vannkraften som fortsatt og framover er ryggraden i det norske kraftsystemet. Her tilsier scenarier en andel p\u00e5 mellom 60 og 80 prosent av totalkraftproduksjonen mot 2050. Solkraft bidrar litt.\n<\/p>\n \u2013 Andre teknologier er ikke s\u00e5 billige. Det gjelder blant annet vind til havs som trenger subsidier. Det er en betydelig dyrere l\u00f8sning enn vind p\u00e5 land.\n<\/p>\n \nDatasentre er blant de store vekstomr\u00e5dene framover. Sentrene er ventet \u00e5 kunne forsyne seg med opptil 16 prosent av v\u00e5rt totale str\u00f8mforbruk i 2050.\n<\/p>\n \u2013 Det er stor usikkerhet rundt anslagene for hvor mye str\u00f8m som vil trengs til datasentrene. Vi f\u00f8lger dette tett, og anslaget er oppjustert de siste \u00e5rene. Dette er et av de store vekstomr\u00e5dene, sier Viddal.<\/p>\n Det er i dag rundt 100 forskjellige datasentre i drift rundt om i landet. Per august hadde mer enn 130 nye prosjekter s\u00f8kt om tilknytning.\n<\/p>\n Statkraft ansl\u00e5r i \u00e5rets rapport om framtidens str\u00f8mbruk og det gr\u00f8nne skiftet at datasentrene her i Norge innen 2050 vil kreve mellom 18 og 34 terawattimer (TWh).\n<\/p>\n \nDet er kraft til datasentrene og kraft til industrien hvor Statkraft venter \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rst ettersp\u00f8rselsvekst framover, etterfulgt av transport.\n<\/p>\n \u2013 Stor vekst i industrien handler om at flere og flere gj\u00f8r det gr\u00f8nne skiftet. Det gjelder for eksempel for smelteverkene, sier hun.\n<\/p>\n I et gr\u00f8nt scenario ser man for seg at 42 prosent av forbruket i 2050 g\u00e5r til industrien, mens 27 prosent g\u00e5r til bygg som ogs\u00e5 inkluderer det vi forbrukere trenger til \u00e5 varme opp husene.<\/p>\n Deretter tar datasentrene 16 prosent, elbiler og transport 7 prosent og 7 prosent g\u00e5r til elektrifiseringen av sokkelen i det gr\u00f8nneste scenarioet.\n<\/p>\n \n\u2013 Kraftprisen settes av mange ulike drivere. Det er kraftoverskudd i Norge og mye vannkraft som gj\u00f8r at vi har hatt billigere str\u00f8m enn p\u00e5 kontinentet i gjennomsnitt, sier sjefanalytiker Viddal.\n<\/p>\n I alle Statkrafts tre scenarier har Norden et kraftoverskudd b\u00e5de i dag og i 2050. Mot 2035 forventes kraftoverskuddet i normal\u00e5r \u00e5 reduseres, for deretter \u00e5 \u00f8ke igjen. Men det krever at man bygger ut mer kraft etter hvert som forbruket vokser.\n<\/p>\n Markedsanalytikeren i Statkraft beskriver en fin teknologimiks i Norden fram mot 2050. Norge og Sverige leverer fleksibel vannkraft, som bidrar med mellom 30 og 50 prosent. Svensk og finsk kjernekraft gir mellom 15 og 19 prosent.\n<\/p>\n If\u00f8lge Viddal er det vindkraft som varierer mest, fra 27 prosent av kraftproduksjonen i uro-scenarioet til 48 prosent i det gr\u00f8nne scenarioet.<\/p>\n En terawattime (TWh) er 1 milliard kilowattimer. Byen Drammen bruker omtrent 1 TWh str\u00f8m i l\u00f8pet av ett \u00e5r, mens Oslo bruker omtrent 9 TWh i \u00e5ret.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nLokal motstand<\/h2>\n
Datasentre mot 2050<\/h2>\n
Gr\u00f8nn industri<\/h2>\n
Pris p\u00e5 str\u00f8m<\/h2>\n