\u00c5 Energi f\u00e5r et milliardl\u00e5n til nye og oppgraderte vannkraftverk i S\u00f8r-Norge. Investeringene skal gi 130 GWh mer str\u00f8m \u00e5rlig og styrke forsyningen, men er for sm\u00e5 til alene \u00e5 gi et stort fall i str\u00f8mprisene.<\/strong>\n<\/p>\n Kraft:<\/b> Den nordiske investeringsbank (NIB) gir \u00c5 Energi et ti\u00e5rig l\u00e5n p\u00e5 \u00e9n milliard kroner. Pengene skal finansiere deler av et investeringsprogram p\u00e5 rundt to milliarder kroner.\n<\/p>\n Programmet omfatter nye \u00d8ygard og Kvernevatn kraftverk i \u00c5seral og Skjeggedal kraftverk i \u00c5mli, samt rehabilitering av H\u00f8gefoss og Hofsfoss. Det skal ogs\u00e5 bygges rundt seks kilometer ny nettinfrastruktur.\n<\/p>\n Samlet ventes tiltakene \u00e5 \u00f8ke \u00e5rsproduksjonen med omtrent 130 GWh, eller 130 millioner kilowattimer. Det tilsvarer \u00e5rsforbruket til rundt 8.100 boliger dersom hver bolig bruker 16.000 kilowattimer.\n<\/p>\n \u00c5 Energis offentliggjorte planer viser at Kvernevatn skal settes i drift i 2027 og produsere rundt 5 GWh \u00e5rlig. Skjeggedal f\u00f8lger etter planen i 2028, med rundt 21 GWh.<\/p>\n Det st\u00f8rste av de tre nye kraftverkene er \u00d8ygard. Kraftverket skal etter planen ferdigstilles i 2029 og produsere rundt 80 GWh i \u00e5ret.\n<\/p>\n De tre nye kraftverkene har dermed en samlet forventet \u00e5rsproduksjon p\u00e5 rundt 106 GWh. NIB oppgir at hele investeringsprogrammet, inkludert oppgraderingene, gir omtrent 130 GWh \u00f8kt produksjon. L\u00e5nemeldingen oppgir ikke en felles sluttdato for alle tiltakene.\n<\/p>\n De nye kraftverkene i Agder ligger i prisomr\u00e5det NO2, som ogs\u00e5 omfatter Haugalandet. Mer produksjon her vil, alt annet likt, bidra til \u00e5 dempe kraftprisene sammenlignet med en situasjon uten utbyggingene.\n<\/p>\n NVE har p\u00e5vist en klar sammenheng mellom kraftbalansen og str\u00f8mprisene i S\u00f8r-Norge. Et st\u00f8rre kraftoverskudd kan redusere p\u00e5virkningen fra h\u00f8ye europeiske priser.\n<\/p>\n Vurderingen er likevel at dette investeringsprogrammet alene vil ha begrenset betydning for den gjennomsnittlige str\u00f8mprisen. Det er ikke funnet en egen offentlig prisberegning for tiltakene, og det er derfor ikke grunnlag for \u00e5 tallfeste en reduksjon i \u00f8re per kilowattime.<\/p>\n Den faktiske virkningen vil avhenge av blant annet nedb\u00f8r, str\u00f8mforbruk, produksjonstidspunkt, kapasiteten i kraftnettet og prisene i landene Norge utveksler str\u00f8m med.\n<\/p>\n NVE ansl\u00e5r at Norges kraftoverskudd i et normal\u00e5r kan falle fra rundt 15 TWh til rundt 4 TWh i 2030. Direktoratet venter at forbruket \u00f8ker raskere enn produksjonen.\n<\/p>\n Bare str\u00f8mforbruket til datasentre er ansl\u00e5tt \u00e5 \u00f8ke fra rundt 3 til 8 TWh. Til sammenligning utgj\u00f8r \u00c5 Energis ekstra produksjon p\u00e5 0,13 TWh omtrent 2,6 prosent av denne forventede \u00f8kningen.\n<\/p>\n Investeringene vil derfor bidra til en bedre kraftsituasjon enn uten tiltakene, men kan ikke alene oppveie den ventede forbruksveksten. Oppgraderingene skal samtidig gj\u00f8re eksisterende kraftverk mer effektive og driftssikre.\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nNy kraft kommer gradvis<\/h4>\n
Positivt for str\u00f8mprisen p\u00e5 Haugalandet<\/h4>\n
Forbruket vokser langt raskere<\/h4>\n