Norge har fortsatt et kraftoverskudd, men marginene blir stadig mindre. Nye tall fra NVE viser at overskuddet kan v\u00e6re redusert til bare rundt 4 TWh i 2030 \u2013 samtidig som Haugalandet allerede er et underskuddsomr\u00e5de med stort industriforbruk og begrenset lokal kraftproduksjon.<\/strong>\n<\/p>\n KRAFT:<\/b> Under Energirike-konferansen i Haugesund denne uken tok konsernsjef i Haugaland Kraft, Pablo Barrera, opp det han mener har blitt en stadig mer polarisert debatt om Norges framtidige kraftsituasjon.\n<\/p>\n \u2013 Det har nesten blitt religion om du tror p\u00e5 et kraftunderskudd eller ikke, sa Barrera i en paneldebatt, if\u00f8lge Europower.\n<\/p>\n Men n\u00e5r man ser p\u00e5 de siste offentlige prognosene, er virkeligheten mindre svart-hvit enn debatten ofte gir inntrykk av.\n<\/p>\n Norge har i dag fortsatt mer kraftproduksjon enn forbruk i et normal\u00e5r. Problemet er utviklingen framover.<\/p>\n NVE anslo i sin langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2025 et norsk kraftoverskudd p\u00e5 rundt 7 TWh i 2030. I den ferskere analysen \u00abStatus og utvikling i kraftsystemet 2025\u20132030\u00bb er anslaget redusert til rundt 4 TWh.\n<\/p>\n Til sammenligning var kraftbalansen rundt 22 TWh i 2023.\n<\/p>\n Det betyr at store deler av dagens norske kraftoverskudd kan v\u00e6re borte i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r dersom forbruket vokser slik NVE n\u00e5 forventer.\n<\/p>\n En viktig \u00e5rsak til at NVE har redusert prognosen, er sterkere forventet vekst i kraftforbruket fra datasentre. Samtidig ventes elektrifisering av transport, industri og deler av petroleumssektoren \u00e5 \u00f8ke ettersp\u00f8rselen ytterligere.\n<\/p>\n NVE har beregnet at kraftforbruket i basisbanen vil \u00f8ke betydelig fram mot 2035.<\/p>\n I et eget scenario med sterkere vekst i datasentre blir forbruket n\u00e6r 6 TWh h\u00f8yere i 2035 enn i basisbanen.\n<\/p>\n Legges b\u00e5de sterk datasentervekst og regjeringens planlagte klimatiltak til grunn, \u00f8ker kraftbehovet ytterligere.\n<\/p>\n NVE understreker at det ikke finnes \u00e9n sikker fasit for kraftbalansen.\n<\/p>\n I basisbanen forventes Norge fortsatt \u00e5 ha et overskudd ogs\u00e5 etter 2030, men dette forutsetter at ny kraftproduksjon faktisk bygges.\n<\/p>\n Dersom verken ny landvind eller havvind kommer som forutsatt, samtidig som datasentre og klimatiltak \u00f8ker forbruket, viser NVEs scenarioanalyse et norsk kraftunderskudd p\u00e5 rundt 4 TWh i 2035.<\/p>\n I samme scenario beregner NVE at kraftprisene i gjennomsnitt kan bli rundt 23 \u00f8re per kWh h\u00f8yere enn i basisbanen.\n<\/p>\n Dermed er sp\u00f8rsm\u00e5let om kraftunderskudd ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l om tro, men om hvilke forutsetninger som faktisk sl\u00e5r til.\n<\/p>\n Situasjonen p\u00e5 Haugalandet er enda mer krevende enn for Norge samlet.\n<\/p>\n Statnett beskriver Haugalandet som et underskuddsomr\u00e5de med mye industri og relativt liten lokal kraftproduksjon. Regionen er derfor avhengig av betydelige kraftmengder som transporteres inn gjennom transmisjonsnettet.\n<\/p>\n Samtidig finnes det store planer for ytterligere industriforbruk, blant annet p\u00e5 Karm\u00f8y, K\u00e5rst\u00f8 og i Haugaland N\u00e6ringspark p\u00e5 Gismarvik.<\/p>\n Statnett har tidligere ansl\u00e5tt at nye industrietableringer og utvidelser p\u00e5 Haugalandet kan kreve flere hundre megawatt ekstra effekt.\n<\/p>\n Behovet er bakgrunnen for Statnetts store utbygging av en ny 420 kV-ledning mellom Bl\u00e5falli i Kvinnherad og Gismarvik i Tysv\u00e6r.\n<\/p>\n Arbeidet p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 for fullt gjennom Kvinnherad, Etne, Vindafjord og Tysv\u00e6r.\n<\/p>\n Statnett sier uttrykkelig at dagens sentralnett ikke har tilstrekkelig kapasitet til \u00e5 forsyne hele den planlagte forbruks\u00f8kningen p\u00e5 Haugalandet med tilfredsstillende forsyningssikkerhet.\n<\/p>\n Den nye forbindelsen vil \u00e5pne for betydelig mer kraft inn til regionen, men l\u00f8ser ikke selve sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor kraften skal produseres.<\/p>\n Dette er et viktig skille i kraftdebatten.\n<\/p>\n Et sterkere str\u00f8mnett kan transportere mer kraft mellom landsdelene og redusere flaskehalser, men nye kraftledninger produserer ikke \u00e9n eneste kilowattime.\n<\/p>\n Dersom forbruket \u00f8ker raskere enn produksjonen, blir den nasjonale kraftbalansen svakere uavhengig av hvor godt nettet bygges ut.\n<\/p>\n Barrera sier at dersom Haugaland Kraft kunne bygget betydelig mer stor vannkraft, ville selskapet gjerne gjort det.\n<\/p>\n Men de store, lett tilgjengelige vannkraftressursene er i hovedsak allerede bygget ut.<\/p>\n Det finnes fortsatt potensial gjennom opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk, og slike prosjekter kan ogs\u00e5 gi viktig ekstra effekt n\u00e5r str\u00f8mbehovet er st\u00f8rst.\n<\/p>\n Likevel er potensialet begrenset sammenlignet med hvor mye nytt kraftforbruk som kan komme.\n<\/p>\n NVEs prognoser for et fortsatt norsk kraftoverskudd etter 2030 bygger i betydelig grad p\u00e5 at mer vindkraft faktisk kommer p\u00e5 plass.\n<\/p>\n Hvis den planlagte landvinden uteblir, ansl\u00e5r NVE at kraftoverskuddet i 2035 reduseres fra rundt 20 til 14 TWh.\n<\/p>\n Hvis forventet havvind uteblir, reduseres det til rundt 11 TWh.<\/p>\n Kommer verken den nye landvinden eller havvinden som ligger inne i basisbanen, faller overskuddet til rundt 6 TWh.\n<\/p>\n NVE ansl\u00e5r samtidig at et slikt scenario vil gi str\u00f8mpriser som i gjennomsnitt ligger 13 til 17 \u00f8re per kWh h\u00f8yere enn i basisbanen. I enkelte v\u00e6r\u00e5r kan forskjellen bli over 20 \u00f8re.\n<\/p>\n Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 skille mellom \u00e5rsbalanse og forsyningssikkerhet.\n<\/p>\n Et kraftoverskudd p\u00e5 eksempelvis 4 TWh betyr ikke at Norge har rikelig med str\u00f8m tilgjengelig i alle timer.\n<\/p>\n Norsk kraftproduksjon varierer med nedb\u00f8r, magasinfylling, vind og temperatur. En kald og t\u00f8rr vinter kan derfor gi knapphet selv om Norge i et gjennomsnittlig \u00e5r produserer mer kraft enn landet bruker.<\/p>\n NVE har tidligere advart om at ogs\u00e5 effektbalansen \u2013 evnen til \u00e5 levere nok str\u00f8m akkurat n\u00e5r forbruket er st\u00f8rst \u2013 blir strammere fram mot 2030.\n<\/p>\n Et annet poeng er at \u00e5rsbalansen alene ikke bestemmer str\u00f8mprisen.\n<\/p>\n Prisene p\u00e5virkes ogs\u00e5 av v\u00e6r, overf\u00f8ringskapasitet, kraftsituasjonen i nabolandene, gass- og CO2-priser og hvor i landet kraftoverskuddet eller underskuddet befinner seg.\n<\/p>\n Et omr\u00e5de kan derfor ha kraftoverskudd samtidig som et annet omr\u00e5de har underskudd og betydelig h\u00f8yere priser.\n<\/p>\n Haugalandet er et godt eksempel p\u00e5 dette: Norge kan samlet ha positiv kraftbalanse samtidig som regionen er avhengig av stor kraftimport gjennom nettet.<\/p>\n De siste tallene gir dermed ikke grunnlag for \u00e5 sl\u00e5 fast at Norge n\u00f8dvendigvis f\u00e5r kraftunderskudd.\n<\/p>\n Men de gir heller ikke dekning for \u00e5 avvise problemstillingen.\n<\/p>\n NVE forventer n\u00e5 bare rundt 4 TWh overskudd i 2030 i et normal\u00e5r, og dette overskuddet er avhengig av utviklingen i b\u00e5de forbruk, ny produksjon og kraftnett.\n<\/p>\n Dersom mye ny industri, datasentre og elektrifisering realiseres mens ny kraftproduksjon m\u00f8ter politisk motstand eller blir forsinket, kan kraftbalansen raskt tippe over.\n<\/p>\n For Haugalandet er utfordringen allerede konkret. Regionen trenger b\u00e5de et sterkere nett og mer tilgjengelig kraft dersom industriutviklingen som kommunene og n\u00e6ringslivet \u00f8nsker skal kunne gjennomf\u00f8res.<\/p>\n Det er derfor kanskje mindre relevant \u00e5 diskutere om man \u00abtror\u00bb p\u00e5 kraftunderskudd. De avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5lene er hvor mye nytt kraftforbruk Norge tillater, hvor mye ny produksjon som faktisk bygges \u2013 og hvor raskt dette skjer.\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nNorge har overskudd \u2013 men det faller kraftig<\/h4>\n
Datasentre trekker prognosen ned<\/h4>\n
Kan faktisk ende med kraftunderskudd<\/h4>\n
Haugalandet har allerede underskudd<\/h4>\n
Ny gigantledning bygges til Gismarvik<\/h4>\n
Mer nett skaper ikke mer str\u00f8m<\/h4>\n
Vannkraften kan ikke alene l\u00f8se problemet<\/h4>\n
Vindkraft blir sentral i NVEs regnestykke<\/h4>\n
Et normal\u00e5r kan skjule risikoen<\/h4>\n
Kraftoverskudd betyr heller ikke automatisk lave priser<\/h4>\n
Den reelle diskusjonen handler om hvor mye som skal bygges<\/h4>\n