Inntektene i jordbruket p\u00e5 S\u00f8rvestlandet fortsatte \u00e5 stige i 2025. Gjennomsnittlig n\u00e6ringsinntekt etter avskrivninger \u00f8kte med n\u00e6r 85.000 kroner per g\u00e5rdsbruk, mens resultatet etter renter \u00f8kte med over 96.000 kroner.<\/strong>\n<\/p>\n Landbruk: <\/b>Dette viser ferske tall fra ECIT Forretningspartner, som i mer enn 30 \u00e5r har fulgt \u00f8konomien i landbruket p\u00e5 S\u00f8rvestlandet. Rundt 200 g\u00e5rdsbruk inng\u00e5r i \u00e5rets analyse.\n<\/p>\n Gjennomsnittlig n\u00e6ringsinntekt etter avskrivninger steg fra 612.817 kroner i 2024 til 697.551 kroner i 2025. Resultatet etter renter \u00f8kte samtidig fra 411.659 til 508.173 kroner.\n<\/p>\n N\u00e6ringsinntekten f\u00f8r avskrivninger passerte 932.000 kroner i gjennomsnitt per bruk.\n<\/p>\n ECIT understreker samtidig at tallene ikke uten videre kan sammenlignes med en vanlig \u00e5rsl\u00f8nn. Mange av g\u00e5rdene representerer mellom ett og to \u00e5rsverk, samtidig som b\u00f8ndene binder betydelig kapital og tar \u00f8konomisk risiko.<\/p>\n Melkeproduksjonen peker seg ut som den \u00f8konomisk sterkeste produksjonen. Dekningsbidraget uten tilskudd \u00f8kte fra rundt 34.500 til 41.000 kroner per \u00e5rsku, mens dekningsbidraget inkludert tilskudd steg til 71.800 kroner per ku.\n<\/p>\n Dekningsbidraget per liter melk steg fra 4,84 til 5,75 kroner f\u00f8r tilskudd. ECIT beskriver utviklingen som en forel\u00f8pig toppnotering og mener l\u00f8nnsomheten i melkeproduksjonen trolig aldri har v\u00e6rt bedre.\n<\/p>\n Ogs\u00e5 svineproduksjonen hadde et godt \u00e5r. Dekningsbidraget per slaktegris \u00f8kte fra 568 til 629 kroner uten tilskudd.\n<\/p>\n For ammeku steg dekningsbidraget uten tilskudd fra 8.300 til 9.100 kroner per ku, mens dekningsbidraget inkludert tilskudd \u00f8kte til 31.400 kroner.\n<\/p>\n Saueholdet hadde ogs\u00e5 framgang, men ECIT p\u00e5peker at produksjonen fortsatt er sterkt avhengig av tilskudd og har svakere inntjening enn melk og gris.<\/p>\n Etter flere \u00e5r med kraftig \u00f8kende rentekostnader kom det ogs\u00e5 en lettelse i 2025. Gjennomsnittlige renteutgifter falt med n\u00e6r 12.000 kroner til om lag 189.000 kroner per bruk.\n<\/p>\n Den gjennomsnittlige gjelden sank samtidig til 3,32 millioner kroner, og gjeldsandelen ble redusert fra 60,3 til 58,7 prosent.\n<\/p>\n B\u00f8ndene fortsatte likevel \u00e5 investere. Gjennomsnittsbruket investerte rundt 225.000 kroner i bygninger og 179.000 kroner i maskiner i l\u00f8pet av \u00e5ret.\n<\/p>\n ECIT mener inntektsgapet mellom b\u00f8nder og andre l\u00f8nnsmottakere er blitt betydelig mindre de siste \u00e5rene, blant annet som f\u00f8lge av bedre markeder og \u00f8kte overf\u00f8ringer gjennom jordbruksavtalen.\n<\/p>\n De direkte tilskuddene gjennom jordbruksavtalen \u00f8kte med 1,8 milliarder kroner fra 2024 til 2025.<\/p>\n \u2013 Selv om inntektsgapet til andre grupper er redusert de siste \u00e5rene, er det fortsatt behov for \u00e5 opprettholde trykket p\u00e5 bondens inntektsmuligheter dersom landbruket skal utvikles videre og sikre framtidig matproduksjon p\u00e5 S\u00f8rvestlandet, skriver ECIT i sin oppsummering.\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nN\u00e6ringsinntekten n\u00e6r 700.000 kroner<\/h4>\n
Melk har aldri v\u00e6rt mer l\u00f8nnsomt<\/h4>\n
Bedre ogs\u00e5 for gris, storfe og sau<\/h4>\n
Lavere renteutgifter<\/h4>\n
Fortsatt ikke full inntektsutjevning<\/h4>\n