Jordens unormalt raske rotasjon kunne ha gjort det n\u00f8dvendig \u00e5 fjerne ett sekund fra verdens klokker. N\u00e5 har forskere bestemt at problemet skal dyttes tusen \u00e5r inn i fremtiden.<\/strong>\n<\/p>\n Utenriks<\/strong>: Beslutningen ble tatt p\u00e5 Generalkonferansen for m\u00e5l og vekt i Versailles torsdag.\n<\/p>\n \u2013 Det er bra, det fjerner mange bekymringer, sier Norges tidssjef Harald Hauglin i Justervesenet til NTB.\n<\/p>\n B\u00e5de problemet og l\u00f8sningen kan fremst\u00e5 g\u00e5tefull for mange, men kan forklares slik:\n<\/p>\n Siden 1972 har 27 sekunder blitt plusset p\u00e5 verdens klokker, sist i 2016. Jordens rotasjon er nemlig ikke helt jevn, og verdens koordinerte universaltid (UTC) m\u00e5 tidvis justeres for \u00e5 kompensere for denne ujevnheten.<\/p>\n Praksisen er allerede bestemt avskaffet innen 2035, men de siste \u00e5rene har jorden begynt \u00e5 rotere raskere, og det kunne derfor ha blitt n\u00f8dvendig \u00e5 fjerne ett sekund fra klokkene innen ett av de n\u00e6rmeste \u00e5rene.\n<\/p>\n Det har aldri blitt gjort f\u00f8r, og forskere var redd det kunne skape kaos i verdens digitale systemer. Situasjonen tvang fram torsdagens avstemning.\n<\/p>\n \nDer besluttet forskere at tidsforskjellen mellom jordens klokker og den astronomiske tiden f\u00f8rst skal kompenseres n\u00e5r det er en time forskjell mellom dem. Det tilsvarer 3600 sekunder og vil f\u00f8rst inntreffe om rundt tusen \u00e5r.\n<\/p>\n \u2013 Beslutningen sier ingenting om hvordan man skal h\u00e5ndtere det, bare at man skal tillate en forskjell p\u00e5 3600 sekunder, sier Hauglin.\n<\/p>\n Men tidsforskjellen m\u00e5 ogs\u00e5 kompenseres for p\u00e5 ett eller annet tidspunkt. Hvis ikke kan klokken vise midnatt midt p\u00e5 dagen om flere tusen \u00e5r.<\/p>\n \u2013 En mulighet er at det blir en slags skuddtime. Dette vet vi at man kan h\u00e5ndtere, det gj\u00f8r vi i Norge to ganger i \u00e5ret n\u00e5r vi g\u00e5r til og fra sommertid, fortsetter Hauglin.\n<\/p>\n \nSkuddsekunder er upopul\u00e6re blant mange tekselskaper, og de har ulik praksis i hvordan de legger til den ekstra tiden i sine systemer.\n<\/p>\n \u2013 Det \u00e5 legge til et sekund er ogs\u00e5 forbundet med risiko, og man har sett store organisasjoner som har valgt \u00e5 ikke gj\u00f8re dette hoppet, eller sm\u00f8re sekundet ut over et d\u00f8gn. Da mister man verdien av det det betyr \u00e5 snakke om bestemte klokkeslett, sier Hauglin.\n<\/p>\n Ett sekund var tidligere definert som en 86.400-del av tiden det tar solen \u00e5 n\u00e5 samme punkt p\u00e5 himmelen fra en dag til en annen.\n<\/p>\n I 1967 ble sekundet i stedet knyttet til cesiumisotopen 133-Cs. Ett sekund har siden det v\u00e6rt definert som tiden det tar for isotopen \u00e5 vibrere 9.192.631.770 ganger. Med endringer i jordens rotasjon m\u00e5 atomklokken tidvis stilles for \u00e5 holde tritt med den astronomiske tiden.<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\n3600 sekunder<\/h2>\n
9.192.631.770<\/h2>\n