Norge har noen av Europas beste vindressurser, samtidig som kraftoverskuddet v\u00e5rt er p\u00e5 vei kraftig ned. Likevel sier kommune etter kommune nei til en av de billigste formene for ny kraftproduksjon. Naturinngrep og lokale ulemper skal tas p\u00e5 alvor. Men de m\u00e5 veies mot konsekvensene for str\u00f8mpriser, industri, arbeidsplasser, inflasjon, renter og kommende generasjoner.<\/strong>\n<\/p>\n Kronikk: <\/b>Debatten i Vindafjord de siste m\u00e5nedene er et godt bilde p\u00e5 et langt st\u00f8rre nasjonalt problem.\n<\/p>\n Eviny \u00f8nsket \u00e5 utrede Slettene vindkraftverk i Skjold med rundt 100 MW installert effekt, 12\u201315 vindturbiner og en beregnet \u00e5rsproduksjon p\u00e5 rundt 300 GWh. Hydro \u00f8nsket \u00e5 utrede et anlegg p\u00e5 Bukkanibba med inntil 100 MW effekt og potensielt rundt 350 GWh \u00e5rsproduksjon.\n<\/p>\n Til sammen snakker vi alts\u00e5 om st\u00f8rrelsesorden 650 GWh ny kraftproduksjon i \u00e9n kommune.\n<\/p>\n I september trakk Eviny meldingen om Slettene. Hydro har satt arbeidet med Bukkanibba p\u00e5 pause etter manglende politisk st\u00f8tte til \u00e5 g\u00e5 videre med utredningene.<\/p>\n N\u00e5 har kommunestyret heller ikke klart \u00e5 samle flertall om \u00e5 be selskapene legge planene bort for godt.\n<\/p>\n Dermed fortsetter diskusjonen.\n<\/p>\n Men det viktigste sp\u00f8rsm\u00e5let er egentlig langt st\u00f8rre enn Vindafjord:\n<\/p>\n Hva skjer med Norge dersom Vindafjord sier nei, nabokommunen sier nei, kommunen etter den sier nei \u2013 og dette gjentar seg i store deler av landet?<\/b>\n<\/p>\n Det er lett \u00e5 f\u00e5 inntrykk av at Norge har s\u00e5 mye vannkraft at vi egentlig ikke trenger \u00e5 bekymre oss for str\u00f8mproduksjonen.<\/p>\n Tallene viser noe annet.\n<\/p>\n NVE ansl\u00e5r at Norge i dag har et kraftoverskudd p\u00e5 rundt 15 TWh i et normal\u00e5r. Allerede i 2030 ventes dette \u00e5 v\u00e6re redusert til bare rundt 4 TWh.\n<\/p>\n \u00c5rsaken er enkel: Kraftforbruket \u00f8ker raskere enn ny kraftproduksjon.\n<\/p>\n Og NVE er sv\u00e6rt tydelig om konsekvensene. Et lavere kraftoverskudd betyr at Norge m\u00e5 importere mer str\u00f8m. Det gir h\u00f8yere str\u00f8mpriser og gj\u00f8r kraftsystemet mer s\u00e5rbart for v\u00e6r, t\u00f8rke, hendelser i utlandet og utviklingen i de europeiske energimarkedene.\n<\/p>\n Les NVEs analyse av kraftbalansen fram mot 2030.<\/p>\n NVE kommer samtidig med en p\u00e5minnelse som burde henge p\u00e5 veggen i ethvert kommunestyre som behandler nye kraftprosjekter:\n<\/p>\n Det kraftsystemet vi har i dag er resultatet av beslutninger som ble tatt for mange \u00e5r siden. P\u00e5 samme m\u00e5te er det beslutningene vi tar n\u00e5 som avgj\u00f8r hvilket kraftsystem vi har om ti og tjue \u00e5r.\n<\/p>\n Det betyr at konsekvensene av dagens nei ikke n\u00f8dvendigvis merkes neste uke.\n<\/p>\n De kommer senere.\n<\/p>\n Dette blir enda tydeligere n\u00e5r vi l\u00f8fter blikket lenger fram.<\/p>\n I NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse \u00f8ker norsk kraftforbruk fra 134 TWh i 2023 til rundt 190 TWh i 2050.\n<\/p>\n Vi snakker om n\u00e6r 60 TWh mer str\u00f8m.\n<\/p>\n Elektriske biler, industri, datasentre, ny n\u00e6ringsvirksomhet, elektrifisering og et stadig mer digitalisert samfunn krever kraft.\n<\/p>\n Og hva legger NVE til grunn for at Norge faktisk skal kunne produsere denne kraften?\n<\/p>\n Blant annet rundt 17 TWh mer vindkraft p\u00e5 land<\/b> fram mot 2050. I tillegg kommer havvind, mer vannkraft og solkraft.<\/p>\n Landvind er alts\u00e5 ikke et lite tillegg i prognosene. Det er en betydelig del av kraften myndighetene forventer skal finnes dersom regnestykket for fremtidens Norge skal g\u00e5 opp.\n<\/p>\n Men vindkraften kommer ikke fordi noen har skrevet den inn i et regneark.\n<\/p>\n Noen m\u00e5 faktisk tillate at den bygges.\n<\/p>\n Det er her dagens system skaper et alvorlig dilemma.\n<\/p>\n Siden lovendringen i 2023 har kommunene f\u00e5tt en avgj\u00f8rende rolle. Et landbasert vindkraftverk kan normalt ikke f\u00e5 konsesjon f\u00f8r kommunen har planavklart omr\u00e5det. Kommunen kan ogs\u00e5 stoppe prosjektet allerede tidlig i planprosessen.<\/p>\n Regjeringens gjennomgang av dagens regelverk viser hvor sterk denne kommunale myndigheten er.\n<\/p>\n Det er gode grunner til at lokaldemokratiet skal ha makt over store naturinngrep.\n<\/p>\n Men makt inneb\u00e6rer ogs\u00e5 ansvar.\n<\/p>\n Et kommunalt nei gj\u00f8r ikke at aluminiumverket trenger mindre str\u00f8m. Det stopper ikke elektrifiseringen. Det reduserer ikke kraftbehovet i nye bedrifter. Det fjerner ikke datasentrene. Det gj\u00f8r ikke at Norge plutselig trenger 20 eller 30 TWh mindre str\u00f8m i fremtiden.\n<\/p>\n Det betyr bare at kraften enten m\u00e5 produseres et annet sted, p\u00e5 en annen m\u00e5te, importeres \u2013 eller at investeringer og arbeidsplasser ikke blir realisert.<\/p>\n Det finnes allerede et tankevekkende eksempel.\n<\/p>\n NVE har de siste \u00e5rene nedjustert forventningene til norsk kraftforbruk. Det h\u00f8res i utgangspunktet positivt ut for kraftbalansen.\n<\/p>\n Men en viktig \u00e5rsak er at store planlagte industrietableringer innen blant annet batterier og hydrogen er blitt kansellert, utsatt eller nedskalert.\n<\/p>\n Det p\u00e5pekte NVE selv i 2025.\n<\/p>\n Med andre ord kan Norge f\u00e5 et bedre kraftregnskap fordi industrien vi trodde skulle komme, ikke kommer.<\/p>\n Det er ingen seier.\n<\/p>\n \u00c5 l\u00f8se kraftmangelen ved at investeringer og arbeidsplasser forsvinner, er omtrent som \u00e5 l\u00f8se boligkrisen ved \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 flytte fra byen.<\/b>\n<\/p>\n Det er ogs\u00e5 altfor snevert \u00e5 diskutere str\u00f8mpriser som om dette bare handler om hva familien betaler til kraftselskapet hver m\u00e5ned.\n<\/p>\n Energi er en innsatsfaktor i nesten hele \u00f8konomien.\n<\/p>\n Bakeriet bruker str\u00f8m. Butikken bruker str\u00f8m. Hotellet bruker str\u00f8m. Verkstedet bruker str\u00f8m. Fryselageret bruker str\u00f8m. Datasenteret bruker str\u00f8m. Industrien bruker enorme mengder str\u00f8m.<\/p>\n N\u00e5r kraften blir dyrere, \u00f8ker kostnadene i n\u00e6ringslivet.\n<\/p>\n Norges Bank har dokumentert hvordan sv\u00e6rt h\u00f8ye kraftpriser \u00f8ker bedriftenes kostnader, og hvordan deler av kostnadsveksten blir veltet over i utsalgsprisene. Banken har ogs\u00e5 pekt p\u00e5 at h\u00f8yere priser p\u00e5 energi og andre innsatsvarer har bidratt til den brede prisveksten i samfunnet.\n<\/p>\n Norges Bank: Kraftprisene \u00f8ker underliggende inflasjon og demper investeringene.\n<\/p>\n Dette gir en sammenheng som b\u00f8r v\u00e6re langt mer sentral i kraftdebatten:\n<\/p>\n Knappere kraft kan gi h\u00f8yere kraftpriser. H\u00f8yere energikostnader kan \u00f8ke bedriftenes kostnader. Disse kostnadene kan sl\u00e5 ut i h\u00f8yere priser p\u00e5 varer og tjenester. H\u00f8yere inflasjon bidrar igjen til grunnlaget for en strammere pengepolitikk og h\u00f8yere renter enn vi ellers kunne hatt.<\/b><\/p>\n Str\u00f8mprisen p\u00e5virker dermed langt mer enn str\u00f8mregningen.\n<\/p>\n Den kan p\u00e5virke matprisene, kostnaden p\u00e5 tjenester, konkurransekraften til bedriftene, investeringer, sysselsetting, boligl\u00e5net og familienes disponible inntekt.\n<\/p>\n Det betyr ikke at vindkraft alene bestemmer inflasjonen eller renten. Selvsagt ikke. Kronekurs, l\u00f8nn, internasjonale priser, ettersp\u00f8rsel og en lang rekke andre forhold virker samtidig.\n<\/p>\n Men energiprisene er en del av dette regnestykket. Det har Norges Bank dokumentert.\n<\/p>\n Dette er heller ikke teori langt unna Haugalandet.<\/p>\n Hydro opplyser at rundt 4 TWh av selskapets langsiktige kraftkontrakter faller bort fra 2030.\n<\/p>\n Hydro Karm\u00f8y er et av Europas st\u00f8rste aluminiumsverk og har mer enn 600 ansatte. Selskapet sier selv at konkurransedyktig kraft er avgj\u00f8rende for videre utvikling og investeringer.\n<\/p>\n Det var nettopp dette som var bakgrunnen for Hydros \u00f8nske om \u00e5 utrede vindkraft p\u00e5 Bukkanibba.\n<\/p>\n Det betyr ikke at Hydro automatisk skal f\u00e5 bygge hvor selskapet \u00f8nsker.\n<\/p>\n Men n\u00e5r en region med store industribedrifter trenger mer kraft, og et stort industriselskap \u00f8nsker \u00e5 investere i ny lokal kraftproduksjon, b\u00f8r terskelen for \u00e5 stoppe prosjektet f\u00f8r kunnskapsgrunnlaget engang er ferdig utredet v\u00e6re h\u00f8y.<\/p>\n Det spesielle med denne debatten er at Norge faktisk er et av landene i Europa som naturen har gitt s\u00e6rlig gode forutsetninger for landbasert vindkraft.\n<\/p>\n NVE sl\u00e5r fast at Norge er blant landene i Europa med de beste vindressursene.\n<\/p>\n Den lange kysten, v\u00e6rsystemene fra Atlanterhavet og h\u00f8ye middelvindhastigheter gj\u00f8r at turbiner mange steder kan produsere sv\u00e6rt effektivt.\n<\/p>\n Samtidig viser NVEs kostnadssammenligning at landbasert vindkraft og regulerbar vannkraft er de billigste teknologiene for ny kraftproduksjon som NVE sammenligner.\n<\/p>\n Vi har alts\u00e5 store naturgitte vindressurser \u2013 og en teknologi som kan produsere ny kraft til relativt lave kostnader.<\/p>\n Likevel har utbyggingen n\u00e6rmest stoppet opp.\n<\/p>\n Et av de vanligste argumentene mot vindkraft er at vinden ikke bl\u00e5ser hele tiden.\n<\/p>\n Det stemmer.\n<\/p>\n Vindkraft er variabel.\n<\/p>\n Men nettopp Norge har en fordel som mange andre land bare kan misunne oss: enorme mengder regulerbar vannkraft.<\/p>\n If\u00f8lge NVE st\u00e5r magasinkraftverk for rundt 77 prosent av norsk vannkraftproduksjon.\n<\/p>\n N\u00e5r det bl\u00e5ser mye, kan vann holdes tilbake i magasinene. N\u00e5r vinden avtar og kraftbehovet \u00f8ker, kan vannkraftproduksjonen raskt \u00f8kes.\n<\/p>\n Vind og vann er derfor ikke konkurrerende energikilder.\n<\/p>\n De kan utfylle hverandre.\n<\/p>\n Mer vindkraft kan bidra til at vi sparer vann n\u00e5r vinden produserer mye, og dermed gir magasinene st\u00f8rre verdi og fleksibilitet n\u00e5r kraften virkelig trengs.<\/p>\n Det mest oppsiktsvekkende er kanskje hvor raskt den norske holdningen til vindkraft endret seg.\n<\/p>\n I 2014 svarte 72 prosent at de st\u00f8ttet mer landbasert vindkraft.\n<\/p>\n I Norsk medborgerpanels m\u00e5ling fra 2024 var 49 prosent mot og 45 prosent for.\n<\/p>\n Universitetet i Bergen beskriver dette som en tydelig holdningsendring.\n<\/p>\n En viktig forklaring finner vi rundt 2019.<\/p>\n NVE la da fram et forslag til nasjonal ramme med 13 omr\u00e5der som ble vurdert som s\u00e6rlig egnet for vindkraft. Dokumentet var ikke ment som en utbyggingsplan, men ble mange steder oppfattet nettopp slik.\n<\/p>\n Det kom mer enn 5.000 h\u00f8ringsuttalelser, regjeringen skrinla rammen og vindkraftdebatten eksploderte.\n<\/p>\n Samtidig ble sv\u00e6rt mange allerede godkjente anlegg bygget p\u00e5 kort tid. Hele 22 vindkraftverk ble satt i drift i topp\u00e5rene 2020 og 2021.\n<\/p>\n NVE beskriver selv denne perioden som topp\u00e5rene for norsk vindkraft.\n<\/p>\n Myndighetene gjorde \u00e5penbart feil. Lokalsamfunn opplevde liten innflytelse, prosjekter endret seg underveis og verdiene tilfalt ikke n\u00f8dvendigvis kommunene i samme grad som i dag.<\/p>\n Det er viktig \u00e5 erkjenne.\n<\/p>\n Men rammebetingelsene er ogs\u00e5 blitt endret nettopp p\u00e5 grunn av disse erfaringene.\n<\/p>\n Et argument som stadig gjentas, er at norsk natur bygges ned slik at utenlandske investorer kan ta pengene med seg ut av landet.\n<\/p>\n Det har v\u00e6rt betydelig utenlandsk eierskap i norsk vindkraft, og fortsatt er en stor del utenlandsk eid.\n<\/p>\n Men bildet har endret seg kraftig.<\/p>\n I september 2026 opplyste NVE at 51 prosent av norsk vindkraft n\u00e5 er norskeid.\n<\/p>\n Blant de store norske eierne finner vi Statkraft, Eviny, Hafslund, NTE og Aneo.\n<\/p>\n Eviny, som \u00f8nsket \u00e5 bygge Slettene, er dessuten eid av Statkraft og kommuner p\u00e5 Vestlandet.\n<\/p>\n Det er derfor vanskelig \u00e5 beskrive prosjektet i Skjold som et utenlandsk spekulasjonsprosjekt.\n<\/p>\n Det \u00f8konomiske systemet er ogs\u00e5 endret.<\/p>\n Vindkraftverk p\u00e5 land betaler i 2026 en produksjonsavgift p\u00e5 2,42 \u00f8re per produsert kilowattime<\/b>, og inntektene g\u00e5r til vertskommunene.\n<\/p>\n Skatteetaten oppgir den gjeldende satsen her.\n<\/p>\n Med dagens sats ville 300 GWh produksjon alene tilsvare rundt 7,3 millioner kroner \u00e5rlig i produksjonsavgift. I tillegg kan kommunen f\u00e5 eiendomsskatt.\n<\/p>\n Hydro har selv ansl\u00e5tt at Bukkanibba kunne gitt Vindafjord mellom 9 og 15 millioner kroner \u00e5rlig gjennom produksjonsavgift og eiendomsskatt.\n<\/p>\n Det er naturligvis utbyggers eget anslag, men det viser at dagens modeller i langt st\u00f8rre grad enn tidligere er utformet for at vertskommunen skal f\u00e5 en direkte \u00f8konomisk gevinst.<\/p>\n Vindkraftdebatten er dessverre ogs\u00e5 blitt fylt av p\u00e5stander som har f\u00e5tt stor spredning i sosiale medier.\n<\/p>\n Et eksempel er mikroplast.\n<\/p>\n Ja, turbinbladene slites, og det oppst\u00e5r mikroplast.\n<\/p>\n Men st\u00f8rrelsesordenen er viktig.\n<\/p>\n NVE viser til beregninger p\u00e5 rundt 200 gram slitasje per turbin per \u00e5r fra en norsk operat\u00f8r. Med rundt 1.400 turbiner tilsvarer det cirka 280 kilo. Milj\u00f8direktoratet har vurdert det som sannsynlig at den samlede l\u00f8pende slitasjen fra norske vindkraftverk er under ett tonn \u00e5rlig.<\/p>\n Til sammenligning er de samlede landbaserte mikroplastutslippene i Norge ansl\u00e5tt til rundt 19.000 tonn \u00e5rlig.\n<\/p>\n Mikroplast finnes alts\u00e5.\n<\/p>\n Men p\u00e5standen om at norske fjellomr\u00e5der oversv\u00f8mmes av enorme mengder plast fra turbinbladene har ikke st\u00f8tte i de offisielle beregningene.\n<\/p>\n Det samme gjelder st\u00f8y.\n<\/p>\n Vindkraftverk lager lyd. Det er et reelt problem som skal utredes, beregnes og begrenses, s\u00e6rlig for n\u00e6rmeste naboer.<\/p>\n Men det er noe annet enn p\u00e5standene om at infralyd fra vindturbiner gir en egen sykdom.\n<\/p>\n Folkehelseinstituttet skriver at vitenskapelige studier ikke har kunnet p\u00e5vise eller sannsynliggj\u00f8re helsevirkninger fra infralyd ved niv\u00e5ene rundt vindkraftanlegg.\n<\/p>\n Diagnoser som \u00abvindturbinsyndrom\u00bb har if\u00f8lge FHI heller ikke st\u00f8tte i det internasjonale fagmilj\u00f8et.\n<\/p>\n Det betyr ikke at mennesker ikke kan oppleve st\u00f8y som plagsomt.\n<\/p>\n Det betyr at debatten m\u00e5 skille mellom dokumenterte ulemper og udokumenterte helsep\u00e5stander.<\/p>\n Det sterkeste argumentet mot vindkraft er ikke mikroplast eller utenlandske spekulanter.\n<\/p>\n Det er natur.\n<\/p>\n Vindkraftverk krever veier, fundamenter, oppstillingsplasser og kraftlinjer. Turbinene er store og synlige. Fugler kan p\u00e5virkes. Natur fragmenteres. Friluftsopplevelser kan endres.\n<\/p>\n Dette er reelle kostnader.\n<\/p>\n Og noen steder b\u00f8r svaret utvilsomt v\u00e6re nei.<\/p>\n Men ogs\u00e5 her m\u00e5 vi klare \u00e5 l\u00f8fte blikket.\n<\/p>\n Norge bygger motorveier, tunneler, boligfelt, hytteomr\u00e5der, industriomr\u00e5der, kraftledninger, vannkraftanlegg, jernbane og annen infrastruktur fordi vi hele tiden veier naturinngrep mot samfunnsnytte.\n<\/p>\n Vindkraft kan ikke v\u00e6re den eneste infrastrukturen hvor selve synligheten av et inngrep blir et n\u00e6rmest absolutt argument mot utbygging.\n<\/p>\n Sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re hvor store inngrepene er, hvilke naturverdier som ber\u00f8res, hvordan de kan reduseres \u2013 og hva samfunnet f\u00e5r igjen.\n<\/p>\n Alternativet til vindkraft er heller ikke \u00abingen naturinngrep\u00bb.<\/p>\n Mer vannkraft inneb\u00e6rer inngrep i vassdrag og natur. Havvind krever store investeringer, nett og arealer til havs. Solkraft krever areal eller store bygningsflater og produserer minst n\u00e5r det norske vinterforbruket ofte er h\u00f8yest. Nye kraftlinjer m\u00e5 bygges nesten uansett hvilken produksjon vi velger.\n<\/p>\n Energieffektivisering er n\u00f8dvendig og b\u00f8r prioriteres langt sterkere.\n<\/p>\n Men heller ikke effektivisering alene produserer de titalls terawattimene med ny kraft som prognosene viser at Norge vil trenge.\n<\/p>\n Vi trenger derfor en kombinasjon.\n<\/p>\n Og blant alternativene er landbasert vindkraft en av de billigste teknologiene vi har tilgjengelig.<\/p>\n Kommunepolitikerne i Vindafjord har all rett til \u00e5 si nei.\n<\/p>\n Det samme har politikere i andre kommuner.\n<\/p>\n Men da b\u00f8r de samtidig kunne svare p\u00e5 et enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l:\n<\/p>\n Hvor skal kraften komme fra?<\/b>\n<\/p>\n Hvis svaret er \u00abvannkraft\u00bb, m\u00e5 man peke p\u00e5 hvilke vassdrag som skal bygges ut.<\/p>\n Hvis svaret er \u00abhavvind\u00bb, m\u00e5 man akseptere kostnadene og inngrepene som f\u00f8lger der.\n<\/p>\n Hvis svaret er \u00abkjernekraft\u00bb, m\u00e5 man samtidig forholde seg til kostnader, planlegging og hvor mange \u00e5r det realistisk vil ta f\u00f8r store norske kjernekraftverk kan produsere str\u00f8m.\n<\/p>\n Hvis svaret er \u00abimport\u00bb, m\u00e5 man akseptere at Norge blir mer avhengig av prisene og kraftsituasjonen i landene rundt oss.\n<\/p>\n Og dersom svaret er at vi egentlig ikke trenger s\u00e5 mye kraft, m\u00e5 man forklare hvilke industriprosjekter, arbeidsplasser, elektrifiseringstiltak eller nye n\u00e6ringer vi skal si nei til.\n<\/p>\n Det finnes ingen gratis fjerde l\u00f8sning hvor vi kan stanse kraftutbyggingen og samtidig bruke str\u00f8mmen som om den var blitt produsert.<\/p>\n Ett nei i Vindafjord skaper ingen nasjonal kraftkrise.\n<\/p>\n Det er viktig \u00e5 si.\n<\/p>\n Problemet oppst\u00e5r n\u00e5r det samme skjer i kommune etter kommune.\n<\/p>\n Hver beslutning kan isolert sett forsvares: Dette fjellet er viktig. Denne utsikten er verdifull. Disse turstiene \u00f8nsker vi \u00e5 bevare. Turbinene b\u00f8r heller bygges et annet sted.\n<\/p>\n Men summen av hundre rasjonelle lokale nei kan bli en sv\u00e6rt irrasjonell nasjonal energipolitikk.<\/p>\n Det er den diskusjonen som nesten mangler.\n<\/p>\n Politikere som sier nei til ny kraftproduksjon vil sjelden sitte i kommunestyret n\u00e5r de st\u00f8rste konsekvensene eventuelt kommer.\n<\/p>\n Men industribedriften som ikke investerer vil merke det.\n<\/p>\n Ungdommen som m\u00e5 flytte for \u00e5 finne arbeid vil merke det.\n<\/p>\n Bedriften som m\u00f8ter h\u00f8yere energikostnader enn sine utenlandske konkurrenter vil merke det.<\/p>\n Familien som betaler mer for varer, tjenester og str\u00f8m vil merke det.\n<\/p>\n Og neste generasjon vil merke det dersom Norge m\u00f8ter nedgangen i petroleumsaktiviteten uten \u00e5 ha bygget energigrunnlaget for nye n\u00e6ringer.\n<\/p>\n Det er derfor vindkraftdebatten trenger en lengre tidshorisont enn neste kommunevalg.\n<\/p>\n Vi finner mange argumenter mot vindkraft.\n<\/p>\n Vi forst\u00e5r at mennesker reagerer n\u00e5r landskapet de kjenner blir endret. Vi forst\u00e5r \u00f8nsket om \u00e5 beskytte ur\u00f8rt natur. Vi forst\u00e5r at store turbiner n\u00e6r hjemmet kan oppleves som en belastning.<\/p>\n Det vi sliter mer med \u00e5 finne, er argumenter som st\u00e5r i forhold til konsekvensene av \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 bygge kraften.\n<\/p>\n NVE varsler allerede at normal\u00e5rsoverskuddet faller fra rundt 15 TWh til rundt 4 TWh innen 2030.\n<\/p>\n NVE forventer et kraftforbruk p\u00e5 rundt 190 TWh i 2050.\n<\/p>\n NVE legger betydelig ny landvind til grunn for at den framtidige kraftbalansen skal g\u00e5 opp.\n<\/p>\n Norge har noen av Europas beste vindressurser.<\/p>\n Landvind er blant de billigste formene for ny kraft.\n<\/p>\n Og vi har et unikt vannkraftsystem som kan balansere den variable vindproduksjonen.\n<\/p>\n Da m\u00e5 den politiske debatten handle om mer enn hvorvidt en vindturbin er vakker eller stygg.\n<\/p>\n Lokaldemokratiet skal bestemme over lokale arealer.\n<\/p>\n Men kommunene er samtidig en del av Norge.<\/p>\n N\u00e5r kommuner med sv\u00e6rt gode vindressurser har mulighet til \u00e5 produsere store mengder kraft som kan bidra til lavere kraftpriser, tryggere kraftforsyning, industriarbeidsplasser og framtidig verdiskaping, f\u00f8lger det etter v\u00e5rt syn et nasjonalt ansvar med denne beslutningsmakten.\n<\/p>\n Det b\u00f8r kreves gode argumenter for \u00e5 si ja.\n<\/p>\n Men det b\u00f8r ogs\u00e5 kreves gode argumenter for \u00e5 si nei.\n<\/p>\n Og argumentene m\u00e5 vurderes opp mot hele regningen \u2013 ikke bare det som er synlig fra kommunegrensen.\n<\/p>\n For n\u00e5r alle \u00f8nsker mer kraft, men ingen vil produsere den, har vi ikke l\u00f8st et problem.<\/b><\/p>\n Vi har bare sendt det videre.<\/b>\n<\/p>\n Til industrien. Til str\u00f8mregningen. Til n\u00e6ringslivet. Til norsk konkurransekraft. Og til barna v\u00e5re.<\/b>\n<\/p>\n NVE: Kraftoverskuddet ventes redusert til rundt 4 TWh i 2030\n<\/p>\n NVE: Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025\n<\/p>\n NVE: Kostnader for ny kraftproduksjon<\/p>\n NVE: Fleksibiliteten i norsk vannkraft\n<\/p>\n NVE: Norske vindressurser\n<\/p>\n Universitetet i Bergen: Holdningsendringen til landvind\n<\/p>\n NVE: Topp\u00e5rene for vindkraft og striden i 2019\n<\/p>\n NVE: 51 prosent av norsk vindkraft er norskeid<\/p>\n NVE: Mikroplast og forurensning fra vindkraft\n<\/p>\n Folkehelseinstituttet: St\u00f8y, infralyd og helse\n<\/p>\n Norges Bank: Kraftpriser, inflasjon og investeringer\n<\/p>\n Hydro: Haugaland Industrikraft og kraftbehovet p\u00e5 Haugalandet\n<\/p>\n NVE: Slettene vindkraftverk \u2013 prosjektstatus<\/p>\n Skatteetaten: Produksjonsavgift for landbasert vindkraft\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nKraftoverskuddet faller fra 15 til 4 TWh<\/h4>\n
Vi skal bruke langt mer str\u00f8m<\/h4>\n
Et kommunalt nei stopper ikke kraftbehovet<\/h4>\n
En merkelig m\u00e5te \u00e5 \u00abl\u00f8se\u00bb kraftproblemet p\u00e5<\/h4>\n
Str\u00f8mprisen stopper ikke ved str\u00f8mregningen<\/h4>\n
Vindafjord ligger midt i dette regnestykket<\/h4>\n
Norge har noen av Europas beste vindressurser<\/h4>\n
Vann og vind passer usedvanlig godt sammen<\/h4>\n
Hvordan gikk vi fra 72 prosent st\u00f8tte til flertall mot?<\/h4>\n
\u00abUtenlandske spekulanter\u00bb er ikke hele historien<\/h4>\n
Kommunene f\u00e5r ogs\u00e5 betalt<\/h4>\n
Og nei \u2013 turbinene sprer ikke enorme mengder mikroplast<\/h4>\n
St\u00f8y er reelt \u2013 \u00abvindturbinsyndrom\u00bb er det ikke<\/h4>\n
Naturen er det sterkeste argumentet<\/h4>\n
Det finnes ingen kraftproduksjon uten konsekvenser<\/h4>\n
Det er lov \u00e5 si nei \u2013 men da m\u00e5 man ogs\u00e5 svare p\u00e5 hva man sier ja til<\/h4>\n
Problemet er summen av alle nei<\/h4>\n
Hvem betaler prisen?<\/h4>\n
Vi finner argumentene mot \u2013 men hvor er alternativet?<\/h4>\n
Kommunene m\u00e5 l\u00f8fte blikket<\/h4>\n
Kilder og videre lesning<\/h4>\n