Fl\u00e5ttsenteret har f\u00e5tt tilsendt og testet en stor fl\u00e5tt med stripete bein som ble funnet p\u00e5 et barn i Oslo. Dette er en fl\u00e5ttart som ikke tidligere er observert i Norge.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: Den uvanlig store fl\u00e5tten ble funnet p\u00e5 et barn sentralt i Oslo h\u00f8sten 2025 og sendt til Fl\u00e5ttsenteret for n\u00e6rmere unders\u00f8kelser. I samarbeid med Universitetet i Agder (UiA) ble fl\u00e5tten artsbestemt ved genetisk analyse.\n<\/p>\n Krypet har vist seg \u00e5 tilh\u00f8re arten Hyalomma excavatum, en art som ikke tidligere er registrert her til lands. Den har lange bein, m\u00f8rkt ryggskjold og karakteristisk stripete bein. Arten suger som regel blod fra st\u00f8rre pattedyr som storfe, sau, geit og hest, men kan ogs\u00e5 bite mennesker.\n<\/p>\n Funnet ble gjort av barnets far, som raskt reagerte p\u00e5 at fl\u00e5tten s\u00e5 annerledes ut enn den vanlige skogfl\u00e5tten (Ixodes ricinus), opplyser Fl\u00e5ttsenteret til NTB.\n<\/p>\n \u2013 Dette er et veldig spennende funn. Vi er sv\u00e6rt takknemlige for at personen som oppdaget fl\u00e5tten, var s\u00e5 \u00e5rv\u00e5ken. S\u00e5 vidt vi vet er ikke denne fl\u00e5ttarten observert i Norge tidligere, sier forsker Vivian Kjelland ved UiA og biolog og r\u00e5dgiver Yvonne Kerlefsen ved Fl\u00e5ttsenteret.<\/p>\n Kjelland legger til at ett enkelt funn ikke n\u00f8dvendigvis betyr at arten har etablert seg i Norge.\n<\/p>\n \nVed f\u00f8rste \u00f8yekast ser Hyalomma excavatum ut som Hyalomma marginatum, bedre kjent som jaktfl\u00e5tt, en art som ble registrert f\u00f8rste gang i Norge i 2021.\n<\/p>\n Hyalomma-fl\u00e5ttene er tre ganger st\u00f8rre enn den typiske norske skogfl\u00e5tten. Dette er fl\u00e5tt som aktivt l\u00f8per etter byttet sitt, i motsetning til skogfl\u00e5tten som sitter i ro i busker, h\u00f8yt gress og kratt og biter seg fast i forbipasserende.\n<\/p>\n Hyalomma-artene h\u00f8rer ikke naturlig hjemme i Norge. De kan komme hit for eksempel med trekkfugler. P\u00e5 grunn av det kj\u00f8lige klimaet her i store deler av \u00e5ret, vil de ha problemer med \u00e5 formere seg og spre seg i landet.\n<\/p>\n Den nyregistrerte arten blir som oftest registrert i Nord-Afrika, Midt\u00f8sten og deler av S\u00f8r-Europa. Forskningsmilj\u00f8ene f\u00f8lger n\u00f8ye med p\u00e5 utviklingen i og med at Hyalomma-fl\u00e5tt kan v\u00e6re b\u00e6rere av helseskadelig smitte for mennesker og dyr, for eksempel det farlige viruset som medf\u00f8rer Krim-Kongo hemoragisk feber (CCHF). Denne virussykdommen er utbredt i store deler av Afrika, Asia og Europa.<\/p>\n \nI l\u00f8pet av \u00e5rets f\u00f8rste ni m\u00e5neder er det registrert 598 tilfeller av den fl\u00e5ttb\u00e5rne sykdommen lyme borreliose, if\u00f8lge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).\n<\/p>\n De forel\u00f8pige smittetallene for borreliose viser en 16 prosent \u00f8kning sammenlignet med samme periode i fjor, og 74 prosent mer enn i 2022.\n<\/p>\n Fl\u00e5ttsenteret minner om at \u00e5rets tall fra MSIS m\u00e5 \u00abvaskes for un\u00f8yaktigheter\u00bb, men det er liten tvil om at 2026 har v\u00e6rt gunstig for fl\u00e5tten.\n<\/p>\n Folkehelseinstituttet sier til NTB at det forel\u00f8pig ser ut til at det blir flere tilfeller av fl\u00e5ttb\u00e5rne sykdommer i 2026 enn i 2025, b\u00e5de systemisk borreliose og TBE, ogs\u00e5 kalt skogfl\u00e5ttencefaitt.\n<\/p>\n \u2013 De fleste tilfellene av TBE meldes i perioden juli-oktober. Vi har for eksempel n\u00e5 en del TBE-tilfeller hvor vi har f\u00e5tt inn laboratoriemelding om infeksjon, men hvor det ikke enda er meldt inn klinikk. Det gj\u00f8r at vi ikke kan komme med et konkret tall, forklarer overlege Helena Niemi Eide ved Avdeling for smittevern og beredskap ved FHI.<\/p>\n Tall for \u00e5rets sesong blir ikke klare f\u00f8r v\u00e5ren 2027. I fjor ble det meldt om 96 som var smittet med TBE-virus i Norge. Det var flere enn i 2024 (76 tilfeller), men lavere enn i topp\u00e5ret 2023 (113 tilfeller).\n<\/p>\n \nFl\u00e5ttforskere i Norge er bekymret for utviklingen.\n<\/p>\n \u2013 Fl\u00e5tten \u00f8ker i antall, sprer seg til nye omr\u00e5der, nye fl\u00e5ttarter ankommer landet, og stadig flere mennesker og dyr opplever fl\u00e5ttbitt og sykdom. Samtidig svekkes kunnskapsgrunnlaget v\u00e5rt. Forskningen p\u00e5 fl\u00e5tten er ikke bare p\u00e5 et minimum, men er i ferd med \u00e5 t\u00f8rke ut, skriver fem framtredende forskere p\u00e5 omr\u00e5det i en kronikk i Aftenposten.\n<\/p>\n \u2013 Det finnes flere enn 40 fl\u00e5ttarter i Europa, med andre smittestoffer som kan gi alvorlig sykdom, som forel\u00f8pig ikke er p\u00e5vist i Norge. Disse kan sannsynligvis etablere seg her som f\u00f8lge av klimaendringer. Hvis de f\u00f8rst f\u00e5r fotfeste, kan de v\u00e6re vanskelige \u00e5 bli kvitt, advarer forskerne.\n<\/p>\n FHI ser ogs\u00e5 at et klima i endring \u00f8ker forekomsten av fl\u00e5tt og tilh\u00f8rende sykdommer, og at dette trolig vil fortsette i \u00e5rene fremover.<\/p>\n \u2013 Det er derfor behov for mer forskning p\u00e5 fl\u00e5ttb\u00e5rne sykdommer, inkludert utbredelsen av ulike fl\u00e5ttarter. FHI ser at det mangler en del ressurser p\u00e5 dette feltet, og dette b\u00f8r prioriteres i \u00e5rene fremover, sier overlege Eide til NTB.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nH\u00f8rer ikke hjemme her<\/h2>\n
Mer smitte i \u00e5r enn i fjor<\/h2>\n
Varsku om forskning<\/h2>\n