For f\u00f8rste gang p\u00e5 ni \u00e5r har NVE gitt konsesjon til et nytt vindkraftverk i Norge. Vedtaket i Rogaland kommer samtidig som to store vindkraftprosjekter i Vindafjord er lagt bort. For industrien p\u00e5 Haugalandet og i Sunnhordland er tilgangen p\u00e5 mer kraft en av de viktigste forutsetningene for videre vekst og nye arbeidsplasser.<\/strong>\n<\/p>\n ENERGI:<\/b> Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt Eviny og Norsk Vind tillatelse til \u00e5 bygge Moldalsknuten vindkraftverk i Sokndal kommune i Rogaland.\n<\/p>\n Det er f\u00f8rste gang siden 2017 at NVE gir konsesjon til et nytt vindkraftverk p\u00e5 land. Vedtaket markerer dermed et mulig vendepunkt etter mange \u00e5r med stans, konflikt og forsinkelser i norsk vindkraftutbygging.\n<\/p>\n \u2013 Moldalsknuten er et lite anlegg, men dette vedtaket er likevel en viktig milep\u00e6l, sier vassdrags- og energidirekt\u00f8r Kjetil Lund i NVE.\n<\/p>\n Vindkraftverket skal bygges mellom Tellenes vindkraftverk og Titania gruver i Sokndal.<\/p>\n Prosjektet omfatter \u00e5tte vindturbiner med en h\u00f8yde p\u00e5 opptil 200 meter. Samlet installert effekt blir inntil 40 megawatt, og den forventede \u00e5rsproduksjonen er 92,8 gigawattimer (GWh).\n<\/p>\n Utbyggerne \u00f8nsker \u00e5 ta investeringsbeslutning tidlig i 2027.\n<\/p>\n NVE mener plasseringen er gunstig fordi omr\u00e5det allerede er preget av industri, gruvedrift og eksisterende vindkraft. Det er ogs\u00e5 lite bebyggelse i n\u00e6rheten.\n<\/p>\n Mens Moldalsknuten f\u00e5r gr\u00f8nt lys i S\u00f8r-Rogaland, har utviklingen g\u00e5tt motsatt vei p\u00e5 Haugalandet.\n<\/p>\n I september trakk Eviny planene om Slettene vindkraftverk i Vindafjord. Prosjektet kunne gitt rundt 300 GWh ny kraftproduksjon \u00e5rlig.<\/p>\n Hydro trakk samtidig meldingen om Haugaland Industrikraft p\u00e5 Bukkanibba, som var planlagt med en mulig \u00e5rsproduksjon p\u00e5 350 GWh.\n<\/p>\n Bakgrunnen var manglende politisk st\u00f8tte til videre planlegging i Vindafjord kommune.\n<\/p>\n Til sammen representerte de to prosjektene en mulig \u00e5rsproduksjon p\u00e5 650 GWh. Det er omtrent sju ganger s\u00e5 mye som det nye vindkraftverket som n\u00e5 f\u00e5r konsesjon i Sokndal.\n<\/p>\n Dette illustrerer hvor store kraftmengder som kan g\u00e5 tapt for framtidig regional kraftforsyning n\u00e5r planlagte utbygginger ikke blir realisert.\n<\/p>\n Haugalandet er en av Norges viktigste industriregioner, med store kraftforbrukere som Hydro Karm\u00f8y og annen energiintensiv industri.<\/p>\n Tilgang p\u00e5 tilstrekkelig kraft til konkurransedyktige priser er avgj\u00f8rende b\u00e5de for \u00e5 sikre eksisterende arbeidsplasser og for \u00e5 f\u00e5 etablert ny industri.\n<\/p>\n Statnett har tidligere beskrevet Haugalandet som et omr\u00e5de med stort kraftforbruk, relativt liten egenproduksjon og begrenset kapasitet i str\u00f8mnettet.\n<\/p>\n Utfordringen er todelt: Regionen trenger b\u00e5de mer kraftproduksjon og sterkere str\u00f8mnett for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re nye industriinvesteringer.\n<\/p>\n Hydro har selv understreket at mer fornybar kraft er n\u00f8dvendig for \u00e5 videreutvikle virksomheten p\u00e5 Karm\u00f8y og sikre framtidige arbeidsplasser.\n<\/p>\n Ogs\u00e5 p\u00e5 landsbasis er mangel p\u00e5 ny kraftproduksjon en voksende utfordring.<\/p>\n I sin langsiktige markedsanalyse, offentliggjort 19. oktober, peker Statnett p\u00e5 at kraftforbruket kan \u00f8ke betydelig i \u00e5rene framover.\n<\/p>\n Men hvor mye industrien faktisk kan vokse, vil avhenge av tilgangen p\u00e5 ny kraft.\n<\/p>\n Statnett har derfor nedjustert sine forventninger til ny kraftproduksjon fordi det foreligger for f\u00e5 konkrete utbyggingsplaner.\n<\/p>\n Dette er s\u00e6rlig relevant for Haugalandet, der nye industriprosjekter krever b\u00e5de tilstrekkelig str\u00f8mforsyning og forutsigbare energikostnader.\n<\/p>\n Etter flere \u00e5r med sterk motstand mot vindkraft fikk kommunene i 2023 st\u00f8rre innflytelse over nye utbygginger.<\/p>\n Kommunene m\u00e5 vedta omr\u00e5deregulering f\u00f8r NVE kan gi konsesjon. Det inneb\u00e6rer i praksis at kommunene kan stoppe prosjekter de ikke \u00f8nsker.\n<\/p>\n I Sokndal vedtok kommunestyret den endelige reguleringsplanen 19. oktober. Allerede to dager senere ga NVE konsesjon.\n<\/p>\n \u2013 B\u00e5de utbygger, kommunen og NVE har jobbet effektivt med denne saken, sier Lund.\n<\/p>\n Han har tidligere pekt p\u00e5 at kommunale vedtak kan ha stoppet s\u00e5 mye som 10\u201315 terawattimer planlagt kraftproduksjon p\u00e5 landsbasis.\n<\/p>\n Vindkraftutbygging inneb\u00e6rer samtidig naturinngrep og kan p\u00e5virke landskap, fugleliv og friluftsinteresser.<\/p>\n P\u00e5 Moldalsknuten stiller NVE derfor krav til tiltak for \u00e5 begrense konsekvensene for blant annet fugl og kystlynghei. Det skal ogs\u00e5 gjennomf\u00f8res unders\u00f8kelser av flaggermus.\n<\/p>\n Motstanden mot vindkraft i Vindafjord viser at behovet for mer energi m\u00e5 veies mot lokale natur- og landskapsinteresser.\n<\/p>\n Selv om Moldalsknuten ligger i S\u00f8r-Rogaland, har konsesjonen betydning langt utover Sokndal.\n<\/p>\n Vedtaket viser at nye vindkraftprosjekter igjen kan f\u00e5 tillatelse n\u00e5r kommuner, utbyggere og myndigheter finner l\u00f8sninger de kan slutte seg til.\n<\/p>\n For Haugalandet og Sunnhordland er sp\u00f8rsm\u00e5let hvordan regionen skal skaffe nok kraft til industrien i \u00e5rene framover.<\/p>\n Uten \u00f8kt kraftproduksjon og n\u00f8dvendig utbygging av str\u00f8mnettet kan nye industrietableringer bli forsinket eller lagt andre steder. Samtidig m\u00e5 nye energiprosjekter avveies mot naturhensyn og lokal oppslutning.\n<\/p>\n Moldalsknuten l\u00f8ser ikke kraftutfordringene p\u00e5 Haugalandet, men vedtaket viser at utbyggingen av ny norsk kraftproduksjon kan komme i gang igjen etter mange \u00e5rs stillstand.\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nKan produsere n\u00e6r 93 millioner kilowattimer<\/h4>\n
To store vindkraftprosjekter stoppet i Vindafjord<\/h4>\n
Industrien p\u00e5 Haugalandet trenger mer kraft<\/h4>\n
Statnett advarer om for lite ny kraftproduksjon<\/h4>\n
Kommunene har f\u00e5tt avgj\u00f8rende makt<\/h4>\n
Kraft eller naturinngrep \u2013 en vanskelig avveining<\/h4>\n
Viktig signal for framtidig industriutvikling<\/h4>\n