En eksperimentell vaksine mot bukspyttkjertelkreft aktiverte immunforsvaret hos 89 av 90 pasienter som kunne evalueres i en amerikansk studie. Forskerne klarte likevel ikke \u00e5 p\u00e5vise at vaksinen holdt sykdommen borte lenger. I Norge fikk 1132 mennesker diagnosen i 2025.<\/strong>\n<\/p>\n Helse: <\/b>Vaksinen er utviklet for \u00e5 l\u00e6re immunforsvaret \u00e5 kjenne igjen mutasjoner i KRAS-genet. Slike mutasjoner finnes i rundt 90 prosent av den vanligste typen bukspyttkjertelkreft.\n<\/p>\n Den randomiserte fase 2-studien omfattet 144 pasienter som allerede var operert og hadde f\u00e5tt cellegift. Ingen hadde synlig kreft p\u00e5 bildene da studien startet. Av disse fikk 96 vaksinen, mens 48 ble fulgt opp uten vaksine.\n<\/p>\n Blant de 90 vaksinerte pasientene som kunne unders\u00f8kes for immunrespons, fikk 89 en \u00f8kning i immunceller som reagerte p\u00e5 mutert KRAS.\n<\/p>\n Men studiens viktigste m\u00e5l var om vaksinen kunne forlenge tiden uten tilbakefall. Medianen var 23,8 m\u00e5neder i vaksinegruppen og 21,2 m\u00e5neder i gruppen som ikke fikk vaksinen. Forskjellen var ikke statistisk sikker.<\/p>\n Forskerne fant tegn til at pasienter med sterkest immunrespons kunne ha lengre tid uten sykdom. Det er forel\u00f8pige analyser og viser ikke at vaksinen var \u00e5rsaken. Forskerne planlegger n\u00e5 en st\u00f8rre fase 3-studie.\n<\/p>\n If\u00f8lge Kreftforeningen fikk 1132 mennesker bukspyttkjertelkreft i Norge i 2025. Sykdommen oppdages ofte sent, og behandlingsmulighetene avhenger blant annet av om svulsten kan opereres.\n<\/p>\n Den nye vaksinen er utpr\u00f8vende behandling, ikke et etablert tilbud til norske pasienter. Studien omfattet dessuten pasienter som allerede var operert og hadde f\u00e5tt cellegift. Resultatene kan derfor ikke overf\u00f8res direkte til alle som f\u00e5r bukspyttkjertelkreft.\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nImmunrespons er ikke det samme som effekt<\/h4>\n
Viktig forskning for norske pasienter<\/h4>\n