Norge kan st\u00e5 foran den st\u00f8rste \u00f8konomiske omveltningen siden oljeeventyret begynte. Innen 2050 kan nesten to tredeler av dagens olje- og gassproduksjon v\u00e6re borte. Verdier for flere hundre milliarder kroner og grunnlaget for sv\u00e6rt mange arbeidsplasser st\u00e5r p\u00e5 spill. Samtidig blir befolkningen eldre, velferdsutgiftene \u00f8ker og konkurransen om fremtidens teknologi tilspisser seg. Likevel bruker vi mer tid p\u00e5 \u00e5 diskutere hvorfor vi ikke kan bygge ny kraft og industri, enn p\u00e5 hvordan vi skal sikre velstanden for barna v\u00e5re. Er vi i ferd med \u00e5 marsjere mot stupet \u2013 med flagget til topps?<\/strong>\n<\/p>\n KRONIKK:<\/strong> Norge er et fantastisk land.\n<\/p>\n Vi har enorme naturressurser, h\u00f8y kompetanse, sterke institusjoner og et oljefond som gj\u00f8r oss til en av verdens rikeste nasjoner.\n<\/p>\n Vi har skoler, sykehus, eldreomsorg, politi, brannvesen og et omfattende offentlig sikkerhetsnett.\n<\/p>\n Vi har r\u00e5d til mye som andre land bare kan dr\u00f8mme om.<\/p>\n Men det er ett sp\u00f8rsm\u00e5l vi sjelden stiller med tilstrekkelig alvor:\n<\/p>\n For det er dit vi skal.\n<\/p>\n Ikke i morgen. Ikke n\u00f8dvendigvis om ti \u00e5r. Men i l\u00f8pet av levetiden til barna som vokser opp i Norge i dag.\n<\/p>\n Det mest skremmende er ikke at oljeeventyret gradvis tar slutt.\n<\/p>\n Det er at vi vet det, har tid til \u00e5 forberede oss, og likevel risikerer \u00e5 gj\u00f8re altfor lite.<\/p>\n La oss begynne med tallene.\n<\/p>\n If\u00f8lge Sokkeldirektoratets Ressursrapport 2026 produserte Norge rundt 240 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter i 2025.\n<\/p>\n I direktoratets basisscenario er produksjonen redusert til omkring 90 millioner i 2050.\n<\/p>\n Det er en nedgang p\u00e5 63 prosent<\/strong>.\n<\/p>\n Og dette er ikke et scenario der Norge slutter \u00e5 lete etter olje eller legger ned petroleumsindustrien av politiske grunner.<\/p>\n Basisscenarioet forutsetter fortsatt betydelige investeringer, leteaktivitet, nye funn og teknologisk utvikling.\n<\/p>\n Likevel faller produksjonen kraftig.\n<\/p>\n I direktoratets lavscenario er hele 94 prosent av dagens produksjon borte i 2050.\n<\/p>\n I h\u00f8yscenarioet, med omfattende leting, nye funn og h\u00f8y investeringsvilje, faller produksjonen med rundt 33 prosent.\n<\/p>\n Det finnes alts\u00e5 ingen bestemt dato da norsk olje- og gassproduksjon stopper. Virksomheten kan fortsette ogs\u00e5 etter 2050.<\/p>\n Men alle direktoratets mulighetsbilder peker i samme retning.\n<\/p>\n Norges st\u00f8rste \u00f8konomiske motor blir gradvis mindre.<\/strong>\n<\/p>\n Vi vet det allerede n\u00e5.\n<\/p>\n Hvorfor oppf\u00f8rer vi oss da som om vi har all verdens tid?\n<\/p>\n I 2025 eksporterte Norge olje og gass for 1.066 milliarder kroner, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5.<\/p>\n Det er over \u00e9n billion kroner p\u00e5 ett \u00e5r.\n<\/p>\n Petroleumssektoren sto samtidig for omkring 20 prosent av verdiskapingen i Norge.\n<\/p>\n Statens netto kontantstr\u00f8m fra olje- og gassvirksomheten er i statsbudsjettet for 2027\u00a0ansl\u00e5tt til 671 milliarder kroner i 2026 og 568 milliarder kroner i 2027.\n<\/p>\n Dette er enorme bel\u00f8p.\n<\/p>\n La oss s\u00e5 gj\u00f8re et enkelt tankeeksperiment.<\/p>\n Dersom eksportverdien faller i samme forhold som produksjonen i Sokkeldirektoratets basisscenario, og vi holder prisene per oljeekvivalent p\u00e5 2025-niv\u00e5, vil den \u00e5rlige petroleumseksporten falle med omkring 666 milliarder kroner innen 2050<\/strong>.\n<\/p>\n Da gjenst\u00e5r eksportinntekter p\u00e5 rundt 400 milliarder kroner i \u00e5ret.\n<\/p>\n Dette er ikke en offisiell prognose. Fremtidige oljepriser, gasspriser, produktfordeling og valutakurser kan gi helt andre bel\u00f8p.\n<\/p>\n Men regnestykket viser st\u00f8rrelsesordenen vi snakker om.\n<\/p>\n Vi risikerer ikke \u00e5 miste noen f\u00e5 milliarder.<\/p>\n Vi snakker om at en sv\u00e6rt stor del av Norges eksportinntekter kan forsvinne i l\u00f8pet av \u00e9n generasjon.\n<\/p>\n Og det er ikke bare staten som rammes.\n<\/p>\n ## Hva skjer med de 178.700 arbeidsplassene?\n<\/p>\n En SSB-analyse fra juni 2026\u00a0viser at 178.700 sysselsatte var direkte eller indirekte knyttet til norsk petroleumsutvinning i 2025.\n<\/p>\n Dette er ikke bare menneskene p\u00e5 oljeplattformene.<\/p>\n Det er ingeni\u00f8rer, mekanikere, elektrikere, leverand\u00f8rbedrifter, transport\u00f8rer, teknologimilj\u00f8er og en lang rekke andre virksomheter.\n<\/p>\n P\u00e5 Haugalandet og i Sunnhordland kjenner vi denne industrien sv\u00e6rt godt.\n<\/p>\n Vi har bygget opp en av landets viktigste konsentrasjoner av offshorekompetanse, maritime virksomheter og leverand\u00f8rindustri.\n<\/p>\n Hva skjer med disse milj\u00f8ene dersom aktiviteten p\u00e5 norsk sokkel faller dramatisk?\n<\/p>\n Hvis vi helt forenklet lar sysselsettingen falle i takt med produksjonen i basisscenarioet, tilsvarer det aktivitet knyttet til over 110.000 av dagens arbeidsplasser.<\/p>\n Det er ikke en prognose for arbeidsledighet. Leverand\u00f8rindustrien kan finne nye markeder, effektivisere og utvikle andre produkter.\n<\/p>\n Men da m\u00e5 disse markedene og produktene faktisk finnes.\n<\/p>\n Vi kan ikke bare vedta at en offshoreingeni\u00f8r skal f\u00e5 en ny arbeidsplass. Noen m\u00e5 bygge industrien som skal ansette vedkommende.<\/strong>\n<\/p>\n Og den industrien m\u00e5 v\u00e6re l\u00f8nnsom.\n<\/p>\n Den m\u00e5 produsere noe verden vil kj\u00f8pe.<\/p>\n Den m\u00e5 konkurrere internasjonalt.\n<\/p>\n Det er her den norske debatten burde ha sitt viktigste tyngdepunkt.\n<\/p>\n Mange vil sikkert tenke at dette ordner seg.\n<\/p>\n Vi har jo oljefondet.\n<\/p>\n Men oljefondet er ikke en fabrikk.<\/p>\n Det er ikke en ny eksportn\u00e6ring.\n<\/p>\n Og det kan ikke alene produsere varer, tjenester eller arbeidskraften vi trenger.\n<\/p>\n Fondet gir oss finansielle inntekter og en enorm \u00f8konomisk sikkerhet. Det betyr ogs\u00e5 at lavere petroleumsinntekter ikke automatisk gir tilsvarende kutt i statsbudsjettet.\n<\/p>\n Men det betyr ikke at vi kan slutte \u00e5 bekymre oss for norsk verdiskaping.\n<\/p>\n I Nasjonalbudsjettet 2027\u00a0ansl\u00e5r Finansdepartementet et langsiktig inndekningsbehov i offentlige finanser p\u00e5 5,8 prosent av Fastlands-BNP i 2060, dersom utviklingen f\u00f8lger forutsetningene i beregningen.<\/p>\n Med andre ord:<\/strong> Det ligger allerede an til et betydelig behov for \u00e5 \u00f8ke inntektene, redusere utgiftene eller gjennomf\u00f8re andre tilpasninger.\n<\/p>\n Og dette er f\u00f8r vi eventuelt legger til et st\u00f8rre, uforutsett \u00f8konomisk tilbakeslag.\n<\/p>\n Norge f\u00e5r flere eldre. Behovet for helse- og omsorgstjenester \u00f8ker. Forsvaret skal styrkes. Infrastruktur skal vedlikeholdes. Kommunene skal levere stadig flere tjenester.\n<\/p>\n Samtidig vil vi ha f\u00e6rre yrkesaktive per eldre innbygger.\n<\/p>\n Regnestykket g\u00e5r ikke n\u00f8dvendigvis opp av seg selv.<\/p>\n Vi kan ha verdens st\u00f8rste sparegris og likevel oppleve at velferdsstaten blir stadig vanskeligere \u00e5 opprettholde.<\/strong>\n<\/p>\n Det h\u00f8res kanskje dramatisk ut.\n<\/p>\n Men la oss f\u00f8lge utviklingen til dens mulige ytterpunkt.\n<\/p>\n Vi er i 2040-\u00e5rene.\n<\/p>\n Petroleumsaktiviteten har falt betydelig. Store leverand\u00f8rmilj\u00f8er har mistet oppdrag. Nye eksportn\u00e6ringer har ikke vokst raskt nok til \u00e5 kompensere.<\/p>\n Arbeidsledigheten har \u00f8kt i enkelte regioner.\n<\/p>\n Kommuner med sviktende skattegrunnlag m\u00e5 redusere tjenestene. Sykehusene prioriterer hardere. Eldreomsorgen sliter med b\u00e5de penger og personell.\n<\/p>\n Unge mennesker m\u00f8ter et vanskeligere arbeidsmarked enn foreldrene gjorde.\n<\/p>\n Flere faller utenfor utdanning og arbeid.\n<\/p>\n Forskjellene \u00f8ker. Tilliten til samfunnsinstitusjonene utfordres.<\/p>\n I et slikt samfunn kan fattigdom, kriminalitet og sosial uro bli st\u00f8rre problemer.\n<\/p>\n Legg s\u00e5 til en alvorlig internasjonal krise, energimangel, sviktende forsyningskjeder eller milit\u00e6re trusler.\n<\/p>\n Da begynner vi \u00e5 n\u00e6rme oss et langt m\u00f8rkere fremtidsbilde.\n<\/p>\n Et slags norsk Mad Max-scenario.\n<\/p>\n Det betyr selvf\u00f8lgelig ikke at Norge er d\u00f8mt til lovl\u00f8shet eller samfunnskollaps. Det er heller ingen naturlov som sier at lavere oljeproduksjon skal f\u00f8re til massearbeidsledighet og kriminalitet.<\/p>\n Vi har betydelige ressurser til \u00e5 unng\u00e5 dette.\n<\/p>\n Men poenget er nettopp at utviklingen m\u00e5 forebygges.\n<\/p>\n Ingen samfunnskollaps begynner med at noen skrur av lyset i hele landet. Den kan begynne med mange \u00e5r der \u00f8konomien svekkes, arbeidsplasser forsvinner og stadig flere opplever at fremtiden blir d\u00e5rligere enn fortiden.<\/strong>\n<\/p>\n Det er ikke det Norge vi skal overlate til barna v\u00e5re.\n<\/p>\n Jeg mener Norge har en historisk mulighet til \u00e5 bygge en ny storindustri f\u00f8r oljeinntektene blir vesentlig mindre.<\/p>\n R\u00e5varen har vi allerede.\n<\/p>\n Det er kraft.\n<\/p>\n Og den neste store industrien er digital.\n<\/p>\n Kunstig intelligens er i ferd med \u00e5 endre hvordan verden produserer varer, utvikler teknologi, driver forskning og leverer tjenester.\n<\/p>\n Programvare, databehandling, automatisering, robotikk og KI kan skape verdier p\u00e5 tvers av landegrenser uten at hvert produkt m\u00e5 fraktes med skip eller lastebil.<\/p>\n Den internasjonale konkurransen handler ikke bare om hvem som har flest ingeni\u00f8rer.\n<\/p>\n Den handler ogs\u00e5 om hvem som har datakraften, energien, kompetansen og kapitalen til \u00e5 utvikle teknologien.\n<\/p>\n If\u00f8lge Det internasjonale energibyr\u00e5et IEA\u00a0kan verdens datasentre bruke omkring 945 TWh str\u00f8m i 2030.\n<\/p>\n Det er omtrent dobbelt s\u00e5 mye som i 2024.\n<\/p>\n Og veksten drives i stor grad av kunstig intelligens.<\/p>\n Dette er et industrielt kappl\u00f8p som allerede p\u00e5g\u00e5r.\n<\/p>\n Norge har mange av forutsetningene som trengs for \u00e5 delta.\n<\/p>\n Store vannkraftmagasiner. Regulerbar kraft. Gode vindressurser. Kj\u00f8lig klima. Politisk stabilitet. Teknologisk kompetanse. Kapital.\n<\/p>\n Men det er \u00e9n ting vi m\u00e5 forst\u00e5.\n<\/p>\n Kunstig intelligens er ikke bare noe vi skal kj\u00f8pe fra amerikanske teknologiselskaper. Det er en industri Norge selv kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utvikle og eksportere.<\/strong><\/p>\n I en tidligere kronikk om digital suverenitet\u00a0stilte jeg sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor Norge eksporterer store mengder elektrisitet samtidig som vi importerer stadig mer digital teknologi.\n<\/p>\n I 2025 importerte norske ikke-finansielle foretak IT-tjenester for 102,7 milliarder kroner.\n<\/p>\n Samtidig har vi selv en betydelig IT-n\u00e6ring, men langt fra den industrielle st\u00f8rrelsen som kreves for \u00e5 erstatte en vesentlig del av petroleums\u00f8konomien.\n<\/p>\n Dette burde vekke langt st\u00f8rre interesse.\n<\/p>\n For vi har gjort dette f\u00f8r.<\/p>\n Norsk vannkraft ble grunnlaget for aluminiumsverk, ferrolegeringer, kunstgj\u00f8dsel og annen kraftkrevende industri.\n<\/p>\n Vi eksporterte ikke bare elektrisitet.\n<\/p>\n Vi foredlet energien til produkter verden var villig til \u00e5 betale for.\n<\/p>\n N\u00e5 kan vi gj\u00f8re noe lignende igjen.\n<\/p>\n Bare at produktet denne gangen kan v\u00e6re kunstig intelligens, programvare, skytjenester, forskning, industrielle automatiseringssystemer og avansert databehandling.<\/p>\n Norge m\u00e5 g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re en stor eksport\u00f8r av energi til ogs\u00e5 \u00e5 bli en stor eksport\u00f8r av digital verdiskaping.<\/strong>\n<\/p>\n Her m\u00e5 vi samtidig v\u00e6re kritiske til v\u00e5re egne ambisjoner.\n<\/p>\n Det er ikke slik at ethvert datasenter automatisk er god industripolitikk.\n<\/p>\n SSB dokumenterte i april 2026\u00a0at norsk datasenterindustri i 2024 skapte lavere direkte verdiskaping per brukt MWh enn tradisjonell kraftintensiv industri.\n<\/p>\n Datasentre bruker mye kraft og har relativt f\u00e5 faste ansatte.<\/p>\n Vi kan derfor ikke bygge noen gigantiske serverhaller, selge datakapasiteten til utlandet og erkl\u00e6re olje\u00f8konomien erstattet.\n<\/p>\n Det ville v\u00e6re altfor enkelt.\n<\/p>\n Vi m\u00e5 eie en st\u00f8rre del av den digitale verdikjeden.<\/strong>\n<\/p>\n Vi m\u00e5 utvikle norske KI-modeller, norske teknologiselskaper, programvare, digitale eksportprodukter og kompetansemilj\u00f8er.\n<\/p>\n Vi m\u00e5 bruke datakraften til \u00e5 utvikle l\u00f8sninger for industri, helse, forskning, forsvar, transport og offentlig sektor.<\/p>\n Datasentrene skal v\u00e6re grunnmuren.\n<\/p>\n Den virkelige industrien m\u00e5 bygges opp\u00e5.\n<\/p>\n Og vi m\u00e5 s\u00f8rge for at en vesentlig del av eierskapet, arbeidsplassene og skatteinntektene blir igjen i Norge.\n<\/p>\n ## Et nasjonalt megaprosjekt \u2013 f\u00f8r det er for sent\n<\/p>\n I kronikken om Norges kraftpotensial\u00a0regnet vi p\u00e5 muligheten for \u00e5 \u00f8ke norsk kraftproduksjon fra omkring 157 TWh i et normal\u00e5r til mellom 220 og 250 TWh.<\/p>\n Til sammenligning ansl\u00e5r NVE i sin langsiktige kraftmarkedsanalyse rundt 205 TWh i 2050.\n<\/p>\n V\u00e5rt \u00f8vre scenario er alts\u00e5 langt mer offensivt enn myndighetenes forventede utvikling.\n<\/p>\n Det er ingen garanti for at det lar seg realisere \u00f8konomisk, teknisk eller milj\u00f8messig.\n<\/p>\n Men det er nettopp derfor vi trenger en omfattende nasjonal plan.\n<\/p>\n Jeg mener Norge b\u00f8r etablere et industrielt megaprosjekt som kombinerer kraftproduksjon, kraftnett, datasentre, digital industri og forskning.<\/p>\n Utgangspunktet b\u00f8r v\u00e6re de store eksisterende vannkraftsystemene.\n<\/p>\n Her kan vannkraftverk moderniseres og oppgraderes. Der forholdene ligger til rette, kan ny vindkraft bygges i samme regioner. Kraftnett og fiberforbindelser kan utvikles i sammenheng med nye industrietableringer.\n<\/p>\n Datasentre kan i aktuelle omr\u00e5der bygges i fjell eller andre egnede lokaliteter, med energieffektiv kj\u00f8ling og h\u00f8y fysisk sikkerhet.\n<\/p>\n Vi b\u00f8r ogs\u00e5 vurdere muligheten for mer vannkraft i tidligere vernede vassdrag der inngrep kan gjennomf\u00f8res med akseptable milj\u00f8konsekvenser og betydelig samfunnsnytte.\n<\/p>\n Dette krever grundige unders\u00f8kelser.<\/p>\n Men vi m\u00e5 slutte \u00e5 vurdere kraftverk, kraftlinjer, datasentre og industrietableringer som om de ikke har noe med hverandre \u00e5 gj\u00f8re.\n<\/p>\n Vi trenger en samlet industriell plan for de neste 25 \u00e5rene.\n<\/p>\n En plan som skal skape nok ny, rimelig og stabil kraft til at eksisterende industri kan videreutvikles, samtidig som en stor ny digital eksportindustri etableres.\n<\/p>\n Og da kommer vi til det sp\u00f8rsm\u00e5let mange helst vil slippe \u00e5 diskutere.\n<\/p>\n Villrein.<\/p>\n Myr.\n<\/p>\n Vindkraft.\n<\/p>\n Vernede vassdrag.\n<\/p>\n Ur\u00f8rt natur.\n<\/p>\n Dette er viktige hensyn. Naturen har egenverdi, og \u00f8delagte \u00f8kosystemer kan ikke uten videre bygges opp igjen.<\/p>\n Men mennesker har ogs\u00e5 grunnleggende behov.\n<\/p>\n Arbeid.\n<\/p>\n Bolig.\n<\/p>\n Mat.\n<\/p>\n Helse.<\/p>\n Utdanning.\n<\/p>\n Trygghet.\n<\/p>\n Et fungerende samfunn.\n<\/p>\n Hva skjer dersom vi gj\u00f8r naturhensyn s\u00e5 absolutte at vi samtidig gj\u00f8r det stadig vanskeligere \u00e5 utvikle nye n\u00e6ringer?\n<\/p>\n I en tidligere kronikk om vindkraft og kraftmangel\u00a0pekte jeg p\u00e5 hvordan summen av mange lokale nei kan f\u00e5 store nasjonale konsekvenser.<\/p>\n Ingen enkeltkommune \u00f8delegger Norges \u00f8konomi ved \u00e5 si nei til et vindkraftverk.\n<\/p>\n Men hva skjer dersom nesten alle sier nei?\n<\/p>\n Hvor skal str\u00f8mmen komme fra?\n<\/p>\n Vi kan ikke b\u00e5de si nei til ny vannkraft, nei til vindkraft, nei til kraftlinjer, nei til naturinngrep og samtidig kreve billigere str\u00f8m, flere industriarbeidsplasser og en sterkere velferdsstat.<\/strong>\n<\/p>\n Noen m\u00e5 forklare hvordan dette regnestykket skal g\u00e5 opp.<\/p>\n Jeg mener ikke at villreinbestander skal ofres uten videre, eller at alle vernede naturomr\u00e5der b\u00f8r \u00e5pnes for utbygging.\n<\/p>\n Men vi m\u00e5 tillate reelle avveininger.\n<\/p>\n Et kraftprosjekt med begrensede naturinngrep og store dokumenterte samfunnsgevinster b\u00f8r kunne vurderes annerledes enn et prosjekt som \u00f8delegger uerstattelige naturverdier.\n<\/p>\n Vi m\u00e5 ogs\u00e5 kunne diskutere om enkelte vernebestemmelser b\u00f8r endres n\u00e5r samfunnets langsiktige behov tilsier det.\n<\/p>\n Det er ikke ansvarlig \u00e5 beskytte naturen ved \u00e5 overse menneskene som skal leve av ressursene i dette landet. Men det er heller ikke ansvarlig \u00e5 \u00f8delegge naturverdier uten \u00e5 kunne dokumentere hva vi f\u00e5r igjen.<\/strong><\/p>\n Begge deler m\u00e5 inng\u00e5 i regnestykket.\n<\/p>\n La oss bruke et enkelt eksempel.\n<\/p>\n Hvis Norge klarer \u00e5 bygge ut 70 TWh ekstra kraftproduksjon, vil denne str\u00f8mmen ved en pris p\u00e5 50 \u00f8re per kilowattime representere en \u00e5rlig omsetning p\u00e5 35 milliarder kroner.\n<\/p>\n Det er betydelige verdier.\n<\/p>\n Men sammenlignet med petroleumssektorens eksportinntekter er bel\u00f8pet beskjedent.<\/p>\n Derfor er det ikke nok \u00e5 bygge kraftverkene.\n<\/p>\n Vi m\u00e5 bruke en vesentlig del av den nye kraften til \u00e5 skape produkter og tjenester med langt h\u00f8yere verdi enn str\u00f8mmen alene.\n<\/p>\n M\u00e5let m\u00e5 ikke bare v\u00e6re \u00e5 produsere flest mulig terawattimer.\n<\/p>\n M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 skape st\u00f8rst mulig b\u00e6rekraftig verdiskaping per kilowattime, samtidig som Norge beholder et kraftoverskudd og konkurransedyktige priser.\n<\/p>\n Det kan inneb\u00e6re en kombinasjon av tradisjonell kraftintensiv industri og nye digitale virksomheter.<\/p>\n Vi skal ikke legge ned aluminiumverkene for \u00e5 bygge datasentre.\n<\/p>\n Vi skal bygge et kraftsystem som kan gi plass til begge deler, der det er \u00f8konomisk og teknisk forsvarlig.\n<\/p>\n Samtidig m\u00e5 vi bygge bedrifter som kan eksportere norske KI-l\u00f8sninger og andre digitale tjenester til et internasjonalt marked.\n<\/p>\n Dette er ikke en plan om \u00e5 erstatte \u00e9n r\u00e5vareeksport med en annen.\n<\/p>\n Det er en plan om \u00e5 erstatte en del av petroleums\u00f8konomiens verdiskaping med en ny industriell motor.<\/p>\n En annen del av regnestykket handler om produktivitet.\n<\/p>\n Norge har allerede et av verdens dyreste offentlige tjenesteapparater.\n<\/p>\n Det betyr ikke n\u00f8dvendigvis at alle tjenestene er for dyre, men arbeidskraft er kostbar, og behovet for offentlige tjenester vokser.\n<\/p>\n Kunstig intelligens kan bidra til at vi f\u00e5r mer igjen for ressursene.\n<\/p>\n Administrative oppgaver kan automatiseres.<\/p>\n Helsepersonell kan f\u00e5 bedre beslutningsst\u00f8tte.\n<\/p>\n Kommunal saksbehandling kan effektiviseres.\n<\/p>\n Undervisning kan tilpasses bedre.\n<\/p>\n Industri og n\u00e6ringsliv kan utvikle nye produkter med langt f\u00e6rre arbeidstimer.\n<\/p>\n Dette betyr ikke at vi kan erstatte sykepleiere, l\u00e6rere og omsorgsarbeidere med datamaskiner.<\/p>\n Men vi kan redusere tiden som brukes p\u00e5 oppgaver som ikke krever menneskelig tilstedev\u00e6relse.\n<\/p>\n P\u00e5 den m\u00e5ten kan teknologien b\u00e5de skape nye eksportinntekter og gj\u00f8re velferdsstaten mer effektiv.\n<\/p>\n Det er dobbelt verdifullt i et samfunn der stadig f\u00e6rre yrkesaktive skal fors\u00f8rge stadig flere eldre.\n<\/p>\n Se p\u00e5 tidslinjen.\n<\/p>\n I 2030 forventer NVE at kraftoverskuddet i et normal\u00e5r kan v\u00e6re redusert til omkring 4 TWh.<\/p>\n Gjennom 2030-\u00e5rene blir omstillingsbehovet i petroleumssektoren stadig viktigere.\n<\/p>\n I 2050 viser Sokkeldirektoratets basisscenario en produksjon som er 63 prosent lavere enn i 2025.\n<\/p>\n I 2060 ansl\u00e5r Finansdepartementet et betydelig udekket behov i offentlige finanser dersom n\u00f8dvendige tilpasninger ikke gjennomf\u00f8res.\n<\/p>\n Dette er ikke fire uavhengige problemer.\n<\/p>\n Det er deler av den samme nasjonale utfordringen.<\/p>\n Skal vi bygge ny storindustri innen 2040, m\u00e5 vi starte lenge f\u00f8r.\n<\/p>\n Store kraftprosjekter krever \u00e5r med utredninger, konsesjoner, finansiering og utbygging.\n<\/p>\n Det tar ogs\u00e5 tid \u00e5 etablere forskningsmilj\u00f8er, utdanne ingeni\u00f8rer, bygge teknologiselskaper og utvikle internasjonale markeder.\n<\/p>\n Vi kan ikke vente til arbeidsplassene er borte.\n<\/p>\n Vi kan ikke vente til kommunebudsjettene er under enda st\u00f8rre press.<\/p>\n Vi kan ikke vente til den internasjonale konkurransen om datakraft og KI-teknologi er avgjort.\n<\/p>\n Vi m\u00e5 bygge morgendagens industri mens vi fortsatt har inntektene og den industrielle kompetansen fra g\u00e5rsdagens.<\/strong>\n<\/p>\n Det er derfor dette haster.\n<\/p>\n Ikke fordi oljen tar slutt i morgen.\n<\/p>\n Men fordi den nye \u00f8konomien m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass f\u00f8r den gamle blir for liten.<\/p>\n ## Vi risikerer \u00e5 bli et land som bare forvalter fortiden\n<\/p>\n Det er lett \u00e5 v\u00e6re stolt av Norge.\n<\/p>\n Vi har klart noe helt ekstraordin\u00e6rt.\n<\/p>\n Vi bygget vannkraftindustrien. Vi utviklet olje- og gassn\u00e6ringen. Vi skapte et internasjonalt konkurransedyktig leverand\u00f8rmilj\u00f8.\n<\/p>\n Vi bygget en velferdsstat som har gitt generasjoner trygghet og muligheter.<\/p>\n Men det var ikke naturen alene som gjorde oss rike.\n<\/p>\n Det var menneskene som tok naturressursene i bruk.\n<\/p>\n De bygget.\n<\/p>\n De investerte.\n<\/p>\n De utviklet teknologi.<\/p>\n De tok risiko.\n<\/p>\n De skapte arbeidsplasser og eksportinntekter.\n<\/p>\n N\u00e5 st\u00e5r vi foran en ny industriell revolusjon.\n<\/p>\n Og vi har fortsatt muligheten til \u00e5 lykkes.\n<\/p>\n Norge kan bli en betydelig produsent av digital intelligens, programvare, datakraft og teknologiske tjenester.<\/p>\n Vi kan bruke vannkraften, vinden og kompetansen v\u00e5r til \u00e5 bygge en ny eksportindustri.\n<\/p>\n Vi kan videreutvikle den tradisjonelle industrien og samtidig skape nye arbeidsplasser.\n<\/p>\n Vi kan gj\u00f8re offentlig sektor mer produktiv og styrke nasjonal beredskap.\n<\/p>\n Men det krever at vi faktisk bestemmer oss for \u00e5 satse.\n<\/p>\n Det krever at vi v\u00e5ger \u00e5 bygge.<\/p>\n Det krever at vi setter oss konkrete m\u00e5l for kraftproduksjon, norsk eierskap, teknologiutvikling og eksport.\n<\/p>\n Og det krever at vi slutter \u00e5 late som om hver eneste vanskelig beslutning kan utsettes til neste regjering, neste stortingsperiode eller neste generasjon.\n<\/p>\n Om 25 \u00e5r vil dagens barn v\u00e6re voksne.\n<\/p>\n De skal ha jobb.\n<\/p>\n De skal kj\u00f8pe bolig.<\/p>\n De skal betale skatt.\n<\/p>\n De skal fors\u00f8rge familier.\n<\/p>\n Og de skal finansiere mye av velferdsstaten vi har bygget opp.\n<\/p>\n Hva skal de leve av?\n<\/p>\n Det er det viktigste sp\u00f8rsm\u00e5let norske politikere, industriledere og samfunnsdebattanter burde stille seg.<\/p>\n Ikke bare hvordan vi skal fordele dagens rikdom.\n<\/p>\n Men hvordan vi skal skape morgendagens.\n<\/p>\n For det er fullt mulig \u00e5 se for seg et Norge som fortsatt har et stort oljefond, men som har f\u00e5tt svakere n\u00e6ringsliv, f\u00e6rre fremtidsrettede arbeidsplasser og en velferdsstat under stadig st\u00f8rre press.\n<\/p>\n Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 se for seg et Norge som har klart \u00e5 gjennomf\u00f8re en ny industriell revolusjon basert p\u00e5 fornybar energi, kunstig intelligens og norsk teknologisk kompetanse.\n<\/p>\n Forskjellen mellom disse fremtidsbildene avgj\u00f8res ikke i 2050.<\/p>\n Den avgj\u00f8res av beslutningene vi tar n\u00e5.<\/strong>\n<\/p>\n Vi kan fortsette \u00e5 diskutere hvorfor vi ikke b\u00f8r bygge.\n<\/p>\n Hvorfor vindkraften er for synlig.\n<\/p>\n Hvorfor vannkraften er for kontroversiell.\n<\/p>\n Hvorfor naturinngrepene er for store.<\/p>\n Hvorfor datasentrene bruker for mye str\u00f8m.\n<\/p>\n Hvorfor den teknologiske utviklingen er for usikker.\n<\/p>\n Eller vi kan erkjenne at ogs\u00e5 passivitet har en pris.\n<\/p>\n En pris som kan bli langt h\u00f8yere enn vi forestiller oss.\n<\/p>\n For det st\u00f8rste naturinngrepet i Norges fremtid kan vise seg \u00e5 v\u00e6re inngrepet i v\u00e5re barns muligheter dersom vi unnlater \u00e5 utvikle landet.<\/strong><\/p>\n Vi har pengene.\n<\/p>\n Vi har kraftressursene.\n<\/p>\n Vi har kompetansen.\n<\/p>\n Og vi har fortsatt tid.\n<\/p>\n Men tiden er ikke ubegrenset.<\/p>\n Det ville v\u00e6re et historisk paradoks om landet som ble rikt p\u00e5 \u00e5 utnytte naturressursene, mistet grunnlaget for sin fremtidige velstand fordi vi ikke lenger v\u00e5get \u00e5 bruke dem.\n<\/p>\n Da kan vi ende med \u00e5 marsjere mot stupet \u2013 med flagget til topps, stolte over alt vi har oppn\u00e5dd, mens vi overlater regningen til barna v\u00e5re.<\/strong>\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nHva skal vi leve av n\u00e5r olje- og gassinntektene ikke lenger kan b\u00e6re den samme \u00f8konomiske aktiviteten?<\/h4>\n
Om 25 \u00e5r kan to tredeler av oljeproduksjonen v\u00e6re borte<\/h4>\n
Flere hundre milliarder kroner st\u00e5r p\u00e5 spill<\/h4>\n
Oljefondet kan ikke produsere velstand alene<\/h4>\n
Fra verdens rikeste land til et Mad Max-samfunn?<\/h4>\n
L\u00f8sningen ligger rett foran oss \u2013 og den krever enorme mengder str\u00f8m<\/h4>\n
Vi m\u00e5 slutte \u00e5 selge r\u00e5varen og importere produktet<\/h4>\n
Datasentre alene er ikke nok<\/h4>\n
Vi m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 prioritere mennesker \u2013 ogs\u00e5 n\u00e5r naturen ber\u00f8res<\/h4>\n
Vi trenger 60\u201390 TWh mer kraft \u2013 og langt mer verdiskaping<\/h4>\n
KI kan ogs\u00e5 bli redningen for velferdsstaten<\/h4>\n
Vi har kanskje bare ett ti\u00e5r p\u00e5 \u00e5 ta de viktigste beslutningene<\/h4>\n
Skal vi overlate velstanden til barna v\u00e5re \u2013 eller bare minnene om den?<\/h4>\n