Norske husholdninger hadde 113 milliarder kroner i renteb\u00e6rende forbruksgjeld ved utgangen av 2024. N\u00e6r fire av ti tilh\u00f8rer en husholdning med slik gjeld, men for de fleste er bel\u00f8pene h\u00e5ndterbare.<\/strong>\n<\/p>\n Privat\u00f8konomi:<\/b> Nye tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5 viser at forbruksgjelden er sv\u00e6rt skjevt fordelt. Bare 5,1 prosent av befolkningen har s\u00e5 mye renteb\u00e6rende usikret gjeld at SSB betegner den som \u00f8konomisk tyngende.\n<\/p>\n SSB definerer tyngende usikret gjeld som renteb\u00e6rende forbruksgjeld som tilsvarer minst 25 prosent av husholdningens samlede inntekt f\u00f8r skatt.\n<\/p>\n Ved utgangen av 2024 gjaldt dette 278.700 personer. Det er betydelig f\u00e6rre enn i 2020, da 372.100 personer \u2013 eller 7,1 prosent \u2013 var i denne gruppen.\n<\/p>\n Blant menn som bor alene har 8,3 prosent tyngende forbruksgjeld. Det er mer enn dobbelt s\u00e5 stor andel som blant kvinner som bor alene.<\/p>\n Ogs\u00e5 middelaldrende er mer utsatt enn yngre og eldre grupper.\n<\/p>\n SSBs tall viser en tydelig sammenheng mellom boligeierskap, formue og forbruksgjeld.\n<\/p>\n Nesten 11 prosent av dem som ikke eier bolig har tyngende forbruksgjeld. Blant personer som b\u00e5de mangler egen bolig og tilh\u00f8rer den femtedelen med lavest finansformue, stiger andelen til n\u00e6r 18 prosent.\n<\/p>\n For personer i denne gruppen som i tillegg har annen gjeld, har hele 25 prosent tyngende forbruksgjeld.\n<\/p>\n Rundt 140.000 av Norges dr\u00f8yt 2,6 millioner husholdninger hadde tyngende usikret gjeld i 2024.<\/p>\n Disse husholdningene hadde i gjennomsnitt rundt 550.000 kroner i renteb\u00e6rende forbruksgjeld. Omtrent 70 prosent var vanlige forbruksl\u00e5n, mens rundt 30 prosent var kredittkortgjeld.\n<\/p>\n Omtrent halvparten hadde mellom 300.000 og \u00e9n million kroner i slik gjeld.\n<\/p>\n 16.500 husholdninger med tyngende forbruksgjeld hadde mer enn \u00e9n million kroner i renteb\u00e6rende usikret gjeld.\n<\/p>\n Det tilsvarer n\u00e6r 12 prosent av husholdningene i denne gruppen. I gjennomsnitt hadde de mer enn ti renteb\u00e6rende usikrede l\u00e5n.\n<\/p>\n Selv om mange nordmenn har kredittkort eller annen usikret gjeld, utgjorde slik gjeld bare rundt fire prosent av husholdningenes samlede gjeld i 2024.<\/p>\n SSB understreker ogs\u00e5 at det \u00e5 ha usikret gjeld ikke n\u00f8dvendigvis betyr \u00f8konomiske problemer. Utfordringene oppst\u00e5r f\u00f8rst og fremst n\u00e5r saldoen blir renteb\u00e6rende og gjelden blir stor sammenlignet med husholdningens inntekt og tilgjengelige midler.\n<\/p>\n<\/p><\/div>\n278.700 med tyngende gjeld<\/h4>\n
Menn som bor alene mest utsatt<\/h4>\n
De uten bolig sliter oftere<\/h4>\n
550.000 kroner i gjennomsnitt<\/h4>\n
Flere har over \u00e9n million<\/h4>\n
Forbruksgjelden utgj\u00f8r liten del av total gjeld<\/h4>\n