Tirsdag 3. november er tusenvis av amerikanske folkevalgte p\u00e5 valg \u2013 men ikke Donald Trump. Likevel handler valget om hans politikk. Dette er det amerikanske mellomvalget.<\/strong>\n<\/p>\n USAs<\/strong>: Viktigst for president Donald Trump \u2013 og for verden utenom USA \u2013 er valget til Kongressen. Alle 435 medlemmer av Representantenes hus og 35 av 100 medlemmer av Senatet st\u00e5r p\u00e5 valg.\n<\/p>\n I \u00f8yeblikket har Trumps parti Republikanerne et knapt flertall i begge kamre \u2013 218 av 435 mandater i Representantenes hus og 53 av 100 mandater i Senatet. Dermed har ikke partiet mye \u00e5 g\u00e5 p\u00e5, og flertallet i begge kamre kan vippe p\u00e5 \u00e9n kveld 3. november.\n<\/p>\n \nMedlemmer av Representantenes hus velges fra enmannskretser rundt om i USA til to\u00e5rsperioder. Hver delstat har minst \u00e9n krets, deretter fordeles de ut fra folketall. California, USAs mest folkerike delstat, har 52 representanter, mens seks delstater kun har \u00e9n.\n<\/p>\n Senatorer velges fra en hel delstat til seks\u00e5rsperioder. I utgangspunktet skal en tredel av Senatet v\u00e6re p\u00e5 valg annethvert \u00e5r, samt at det pleier \u00e5 v\u00e6re ett eller to suppleringsvalg. I \u00e5r er mandatene som ble valgt inn i 2020, p\u00e5 gjenvalg, samt to mandater som var p\u00e5 valg i 2022.<\/p>\n I tillegg til kongressvalgene er en lang rekke poster p\u00e5 delstats- og kommuneniv\u00e5 p\u00e5 valg. Viktigst blant disse er guvern\u00f8rvalgene i hele 36 av USAs 50 delstater, men ogs\u00e5 valgene p\u00e5 justis- og finansministre, ordf\u00f8rere, skolestyrer og mye mer har stor innvirkning p\u00e5 amerikanernes hverdag.\n<\/p>\n \nPresidenten har rukket \u00e5 gj\u00f8re seg imponerende upopul\u00e6r. 19. oktober slapp Reuters og Ipsos en ny meningsm\u00e5ling som viser at kun 31 prosent av de spurte amerikanerne synes han gj\u00f8r en god jobb. Hele 66 prosent synes han gj\u00f8r en d\u00e5rlig jobb. Det som ligger i bunn, er ofte, for \u00e5 bruke Clinton-r\u00e5dgiveren James Carvilles ord fra valgkampen i 1992, \u00abThe economy, stupid\u00bb.\n<\/p>\n Mange amerikanere er s\u00e6rlig lite imponert over Iran-krigen, som har sendt drivstoffprisene i taket i USA. Oversikten til AAA, det amerikanske svaret p\u00e5 Naf, viser at prisene p\u00e5 diesel per hadde steget fra 3,63 dollar til 6,31 dollar per gallon i slutten av forrige uke. En dollar tilsvarer rundt 9,35 kroner og 1 gallon om lag 3,79 liter.\n<\/p>\n Gj\u00f8r man regnestykket, er prisen fortsatt langt lavere enn i Norge, men \u00f8kningen smerter fortsatt for bilavhengige amerikanere \u2013 s\u00e6rlig n\u00e5r den skyldes en krig f\u00e5 st\u00f8tter i utgangspunktet. En meningsm\u00e5ling fra CNN og SSRS i september viste at kun 26 prosent av velgerne synes Trump h\u00e5ndterer krigen i Iran godt.\n<\/p>\n \nAndre temaer som bekymrer amerikanere flest, er blant annet priser og \u00f8konomiens tilstand generelt, helsevesen, kriminalitet, innvandringspolitikk og korrupsjon, skriver NBC. Mange demokratiske velgere er dessuten oppr\u00f8rt over oppf\u00f8rselen til innvandringspolitiet Ice, som har v\u00e6rt involvert i en rekke skytinger \u2013 hvorav to med d\u00f8delig utfall \u2013 det siste \u00e5ret. Flere p\u00e5grepne har dessuten d\u00f8dd i Ices varetekt.<\/p>\n Selv om Trump ikke er p\u00e5 valg, p\u00e5virker en sittende presidents oppslutning alltid deres parti i Kongressen. Presidentens parti pleier \u00e5 g\u00e5 tilbake i mellomvalg, men hvor mye de g\u00e5r tilbake, ses p\u00e5 som en slags temperaturm\u00e5ler for hva amerikanerne synes om presidentens politikk, slik svenske TT beskriver det.\n<\/p>\n I 2022 mistet Demokratene flertallet i Representantenes hus, mens demokraten Joe Biden var presidenten, i 2018 gjorde Republikanerne det samme under Donald Trump. Sist et parti gikk fram i begge kamre i et mellomvalg, var i 2002 \u2013 da George W. Bush n\u00f8t skyh\u00f8y oppslutning for sin h\u00e5ndtering av 11. september-angrepene \u00e5ret f\u00f8r.\n<\/p>\n \nOm Demokratene f\u00e5r flertall i ett eller begge av kongressens kamre, vil det g\u00e5 hardt utover Trumps styringsevne. Samlinger av meningsm\u00e5linger hos blant annet Realclearpolitics viser at et demokratisk flertall i Representantenes hus er nesten helt sikkert. Representantenes hus kan sette i gang granskning av Trump-administrasjonens ulike ministre og embetsfolk, samt av Trumps politikk. Et flertall i Representantenes hus kan ogs\u00e5 sette i gang riksrettsprosess mot Trump selv.\n<\/p>\n Denne prosessen vil i s\u00e5 fall fortsette i Senatet, der det er mindre klart hvem som f\u00e5r flertall. Om Demokratene f\u00e5r flertall i Senatet, kan de ogs\u00e5 blokkere Trumps utnevnelser av dommere, ministre og embetsmenn \u2013 som m\u00e5 godkjennes av Senatet.\n<\/p>\n Selv om Trump i stor grad benytter seg av presidentordrer for \u00e5 styre USA, er han forpliktet til \u00e5 f\u00e5 Kongressens godkjenning n\u00e5r det gjelder blant annet finansiering av staten. Dessuten er presidentordrer mindre holdbare og kan annulleres av rettsvesenet \u2013 som blant annet har skjedd med Trumps innf\u00f8ring av straffetoll.<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nFra senatorer til skolestyrer<\/h2>\n
Bensinpris foran alt<\/h2>\n
Temperaturm\u00e5ler<\/h2>\n
G\u00e5r hardt utover styringsevnen<\/h2>\n