\u2013 Det har v\u00e6rt elendig i \u00e5r. V\u00e5tt og kaldt.<\/p>\n
Det blide og joviale hum\u00f8ret til bonde Kalle Nilsen i Stavanger skyldes ikke \u00e5rets vekstsesong for mais.<\/p>\n
V\u00e6ret har v\u00e6rt preget av mye nedb\u00f8r og lavere temperaturer enn normalt. Dette har f\u00f8rt til at maisen p\u00e5 \u00e5keren har spirt sakte.<\/p>\n
\u2013 Det g\u00e5r bra noen \u00e5r, men ikke alle, sier han.<\/p>\n
Til tross for en d\u00e5rlig vekstsesong, er han like blid: Han er nemlig sv\u00e6rt forn\u00f8yd med at han tok valget om \u00e5 bytte ut gress med mais for over ti \u00e5r siden.<\/p>\n
\u00c5keren p\u00e5 25 m\u00e5l med mais holder i tre m\u00e5neder til Nilsen sine 25 kyr.<\/p>\n
\u2013 Det er kjekt \u00e5 drive med noe annet enn bare gress, og det er tilfredsstillende \u00e5 kunne dyrke mer av maten til kua selv. Da kan jeg spare litt penger p\u00e5 kraftf\u00f4r, sier han.<\/strong><\/p>\n Mais m\u00e5 ha h\u00f8yere temperaturer og mer sollys enn gress, og den t\u00e5ler verken kaldt eller for fuktig v\u00e6r, sier r\u00e5dgiver Peder Holm L\u00f8vstad i Norsk Landbruksr\u00e5dgiving.<\/p>\n \u2013 Klimamessig er mais et veldig godt tiltak fordi det reduserer metanutslippet fra dyra, sier han.<\/p>\n L\u00f8vstad forklarer at maisdyrking i Norge har hatt en gradvis \u00f8kning siden 1990-tallet.<\/p>\n Tidligere var dyrkingen avgrenset til kystn\u00e6re og tidlige omr\u00e5der rundt Oslofjorden, Vestfold, \u00d8stfold og Buskerud.<\/p>\n I de senere \u00e5rene har satsingen spredt seg i Norge. Det er det s\u00e6rlig tre viktige grunner til, if\u00f8lge r\u00e5dgiveren.<\/p>\n \u2013 Du h\u00f8ster en stor avling p\u00e5 forholdsvis lite innsatsfaktorer og gj\u00f8dsel. Dette, sammen med at du \u00f8ker f\u00f4ropptaket hos kyrne og blir mer selvforsynt, er mye av motivasjonen for b\u00f8ndene, sier han.<\/p>\n Det finnes ikke eksakte tall p\u00e5 hvor mye dyrket mais det er i Norge. L\u00f8vstad ansl\u00e5r likevel at det er mellom 10.000 og 12.000 dekar<\/span>. <\/strong><\/p>\n \u2013 De siste ti \u00e5rene har det v\u00e6rt en dobling, forklarer r\u00e5dgiveren.<\/p>\n <\/p>\n For bonde Kalle Nilsen betyr likevel ikke den d\u00e5rlige vekstsesongen i \u00e5r at han slutter.<\/p>\n \u2013 Vi m\u00e5 pr\u00f8ve noen \u00e5r til. I \u00e5r taper jeg uansett ikke penger, for det er masse energi og f\u00f4rverdi igjen i plantene slik de er n\u00e5, sier han.<\/p>\n Nilsen tror et varmere klima p\u00e5 sikt kan gj\u00f8re mais til en langt mer stabil og utbredt vekst i norsk landbruk.<\/p>\n \u2013 Lenger s\u00f8r i Europa og i USA er mais hovedingrediensen til melkekyr, og det kan fort skje her ogs\u00e5 dersom vi f\u00e5r det stadig varmere, sier han. <\/strong><\/p>\n Nilsen gir all maisen han dyrker til egne kyr. <\/p>\n Foto: Simon Elias Vik Bogen \/ NRK<\/small> \n<\/div>\n Men seniorforsker Mats H\u00f6glind i Nibio er ikke like optimistisk. Han mener det er lite realistisk at mais vil erstatte gress som det viktigste grovf\u00f4ret i norsk landbruk.<\/p>\n \u2013 Jeg tror heller p\u00e5 en gradvis \u00f8kning enn en stor endring de neste 10 til 20 \u00e5rene.<\/p>\n Seniorforsker i Nibio | Divisjon for matproduksjon og samfunn<\/span><\/p>\n Foto: Nibio<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n <\/dh-profilbio-v1>\n <\/div>\n Begrunnelsen er et varmere klima, men han presiserer ogs\u00e5 at v\u00e6ret kommer til \u00e5 bli v\u00e5tere.<\/p>\n \u2013 Regn er jo ikke bra for maisen, sier han.<\/p>\n Forskeren er fra Sverige og viser til at det er langt mer mais der enn i Norge:<\/p>\n \u2013 I Sverige har det blitt t\u00f8rrere og varmere, som gir et fortrinn for mais. Det vil ta mange \u00e5r med klimaendringer f\u00f8r vi f\u00e5r tilsvarende forhold i Norge, sier han.<\/p>\n H\u00f6glind har ikke ferskere tall p\u00e5 hvor stort arealet i Norge er p\u00e5 f\u00f4rmais.<\/p>\n St\u00e5le Hustoft er leder i Rogaland bondelag. Han sier stadig flere b\u00f8nder i fylket n\u00e5 pr\u00f8ver seg p\u00e5 \u00e5 dyrke mais, selv om v\u00e6ret ikke alltid strekker ut en hjelpende h\u00e5nd.<\/p>\n \u2013 Det er klimaendringer og sortutvikling som gj\u00f8r at det n\u00e5 er mulig \u00e5 dyrke mais hos oss. Da er dette en fin m\u00e5te \u00e5 svare p\u00e5 utfordringen om \u00e5 bruke mindre kraftf\u00f4r, sier han.<\/strong><\/p>\n Leder i Rogaland bondelag, St\u00e5le Hustoft. <\/p>\n Foto: Marthe Synn\u00f8ve Johannessen<\/small> \n<\/div>\n Hustoft sier maisdyrking ikke krever like mye arbeid som \u00e5 dyrke gress.<\/p>\n \u2013 Maisen krever arbeid egentlig bare to ganger i \u00e5ret.<\/p>\n <\/p>\n \n<\/div>\n \nMulig p\u00e5 grunn av varmere klima<\/h2>\n
Tror maisen kan bli det nye gresset<\/h2>\n
![\"Bonde](\"https:\/\/gfx.nrk.no\/xK-NOrDAsV_vi2KvdzX3VwnsoqtfjTzVXYvoXHrLPuIQ.jpg "\\"Foto:")
\n<\/figcaption><\/figure>\nTror ikke vi vil se en eksplosiv vekst<\/h2>\n
<\/picture><\/div>\n
Mats H\u00f6glind<\/h3>\n
\n
Klimaendringer og en enklere plante<\/h2>\n
![\"St\u00e5le](\"https:\/\/gfx.nrk.no\/5HPLrfeYY2CEnKQeZohNqw8C9v37qxFQFuIItRAsqIBg.jpg "\\"Foto:")
\n<\/figcaption><\/figure>\n
\nPublisert<\/span>
\n