Den lange Harbardsbreen i Breheimen i Vestland har smeltet mye p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r. N\u00e5 er den oppdelt i to st\u00f8rre og noen mindre deler, viser satellittbilder.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: \u2013 Vi har fulgt med p\u00e5 Harbardsbreen i flere \u00e5r fordi vi har sett at breen kunne dele seg her. Vi m\u00e5 regne med at flere breer vil dele seg opp, og listen over Norges st\u00f8rste breer m\u00e5 oppdateres n\u00e5r vi har gjort en ny landsdekkende kartlegging, sier breforsker Liss Marie Andreassen i NVE i en pressemelding.\n<\/p>\n \nHarbardsbreen regnes som Norges 11. st\u00f8rste bre og ligger i Breheimen mellom Jostedalsbreen i vest og Jotunheimen i \u00f8st.\n<\/p>\n Satellittbilder fra Copernicus fra 2019 og i sommer viser at breen er kraftig redusert. I 2019 hadde den et areal p\u00e5 22,6 kvadratkilometer. Den st\u00f8rste gjenv\u00e6rende delen av breen er n\u00e5 p\u00e5 dr\u00f8yt 14 kvadratkilometer.\n<\/p>\n Mange norske breer har smeltet mye p\u00e5 grunn av klimaendringer de siste 25 \u00e5rene. Endringen medf\u00f8rer at brelandskapet skiller seg fra eksisterende kart, slik det n\u00e5 gj\u00f8r for Harbardsbreen.<\/p>\n \u2013 Endringene kan gi nye muligheter for ferdselsveier, men ogs\u00e5 risiko for naturfarer som isras og j\u00f8kullaup fra nye bresj\u00f8er, skriver NVE.\n<\/p>\n \nJ\u00f8kullaup er et islandsk ord for breflommer, der is smelter under breen og danner en innsj\u00f8 som demmer seg opp. Hvis vannet bryter seg gjennom isen, kan kolossale masser med vann styrte fra breen. Det kan igjen medf\u00f8re store skader og oversv\u00f8mmelser.\n<\/p>\n I 2015 varslet NVE fare for ukontrollert flom som f\u00f8lge av j\u00f8kullaup fra Harbardsbreen, med mer enn 6 millioner kubikkmeter vann. Situasjonen stabiliserte seg da over et par dager.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nM\u00e5 endre kart<\/h2>\n
Kan bli breflommer<\/h2>\n