Norge er landet der flest betaler for tjenester av kunstig intelligens (KI). Flere nordmenn mener at samfunnet kan bli bedre med KI-bruk i nyhetsmediene.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: Det viser en studie utf\u00f8rt av Reuters Institute for the Study of Journalism (RISJ) ved Universitetet i Oxford. Organisasjonen Fritt ord tok initiativet for at Norge ble med i studien.\n<\/p>\n Studien har kartlagt hvordan folk bruker kunstig intelligens, og hva de mener om bruken av den i journalistikken. Det er f\u00f8rste gang Norge er en del av studien.\n<\/p>\n Norge er det landet i verden med h\u00f8yest betalingsvilje for nyheter. H\u00f8yest av de ni landene som var med i studien om KI, er ogs\u00e5 andelen nordmenn som har betalt tilgang til minst en KI-tjeneste. Hele 26 prosent av befolkningen betaler for en KI-tjeneste, enten privat eller gjennom jobb eller skole. Snittet for de ni landene i studien er 18 prosent.\n<\/p>\n \u2013 Det er viktig med oppdatert kunnskap om bruken av kunstig intelligens i Norge, og et best mulig kunnskapsgrunnlag for \u00e5 forst\u00e5 hvordan den p\u00e5virker norske redaksjoner, sier prosjektleder St\u00e5le Grut i Fritt ord i en pressemelding.<\/p>\n \n66 prosent av nordmenn er komfortable med nyheter laget utelukkende av journalister. N\u00e5r det gjelder hvor komfortable nordmenn er med nyheter laget utelukkende av KI, svarer kun 14 prosent at de er komfortable med det.\n<\/p>\n Hele 37 prosent tror nyhetsmedienes bruk av KI vil gj\u00f8re samfunnet verre, mot 25 prosent som tror det vil bli bedre.\n<\/p>\n \u2013 Det er interessant \u00e5 p\u00e5vise at det er de mest intensive nyhetsbrukerne som ogs\u00e5 i st\u00f8rst grad bruker KI til nyheter, sier prosjektleder Tellef S. Raabe i Fritt Ord i pressemeldingen.\n<\/p>\n De som vet mest om KI, er mest skeptiske til KI-bruk i nyhetene. 39 prosent av de med h\u00f8yest KI-kunnskapsscore er sv\u00e6rt ukomfortable med nyheter laget helt av KI, mot 20 prosent av de med lavest score.\n<\/p>\n \nKI er i ferd med \u00e5 bli en del av informasjonsinfrastrukturen v\u00e5r, skriver rapportens forfattere. Det regnes ikke lenger som et verkt\u00f8y.<\/p>\n Mer enn \u00e9n av tre nordmenn sier de ofte eller sv\u00e6rt ofte kommer over innhold de trodde var ekte, men som viste seg \u00e5 v\u00e6re laget av KI.\n<\/p>\n \u2013 Forel\u00f8pig ser vi ingen tegn til at KI svekker betalingsviljen for nyheter. De som betaler for KI, er de samme som betaler for journalistikk. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er hva som skjer n\u00e5r KI-tjenestene brukes til nyhetsform\u00e5l for folk flest, sier Raabe, som har bidratt i utformingen av unders\u00f8kelsen.\n<\/p>\n Hele 41 prosent av nordmenn har betalt for nyheter p\u00e5 nett det siste \u00e5ret. Blant de som bruker KI til informasjon ukentlig, sier 47 prosent at det ikke p\u00e5virker viljen til \u00e5 betale for nyheter. 9 prosent av de er blitt mindre villige og 7 prosent mer villige til \u00e5 betale for nyheter.\n<\/p>\n Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen er gjennomf\u00f8rt av YouGov med svar fra rundt 2000 personer i hvert av de ni landene. I Norge svarte 2117 personer i perioden 14. august til 28. september 2026 p\u00e5 unders\u00f8kelsen.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)<\/p>\n<\/p><\/div>\nSkeptiske til KI-nyheter \u2013 men ikke veldig<\/h2>\n
Betalingsvilje for nyheter g\u00e5r ikke ned, enn\u00e5<\/h2>\n