Norge har blitt et av verdens rikeste land fordi vi har klart \u00e5 utnytte energiressursene v\u00e5re. F\u00f8rst gjennom vannkraften og industrialiseringen, deretter gjennom olje- og gasseventyret. N\u00e5 st\u00e5r vi foran en ny historisk utfordring: Hva skal sikre norsk velstand n\u00e5r petroleumsinntektene gradvis avtar? Svaret kan v\u00e6re et nytt nasjonalt kraftl\u00f8ft, der vannkraft, vindkraft og framtidens teknologiindustri utvikles sammen. Men da m\u00e5 vi handle mens vi fortsatt har \u00f8konomisk styrke.<\/strong>\n<\/p>\n KRONIKK:<\/strong> Norges framtidige velstand\u00a0kan ikke tas for gitt. Vi har vent oss til h\u00f8ye l\u00f8nninger, omfattende velferdsordninger, god offentlig \u00f8konomi og en levestandard som f\u00e5 andre land kan vise til. Men mye av denne velstanden er bygget p\u00e5 en ressurs som ikke varer evig.\n<\/p>\n Oljen og gassen har gjort Norge usedvanlig rikt. I 2025 utgjorde r\u00e5olje og naturgass omkring 57 prosent av verdien av norsk vareeksport. Staten venter netto petroleumsinntekter p\u00e5 hele 671 milliarder kroner i 2026 og 568 milliarder i 2027.\n<\/p>\n Dette er enorme bel\u00f8p. Samtidig ansl\u00e5r Sokkeldirektoratet at produksjonen p\u00e5 norsk sokkel vil begynne \u00e5 avta etter slutten av 2020-tallet. Hvor raskt nedgangen kommer, avhenger av nye funn og investeringer.\n<\/p>\n Det er alts\u00e5 ikke sikkert at inntektsstr\u00f8mmen vi har bygget s\u00e5 mye av v\u00e5r \u00f8konomiske trygghet p\u00e5, vil fortsette i samme omfang.<\/p>\n Vi m\u00e5 forberede Norge p\u00e5 tiden etter oljealderen f\u00f8r den innhenter oss. Ikke etterp\u00e5.<\/em>\n<\/p>\n For litt over hundre \u00e5r siden var Norge et ganske annet land. Vi hadde begrenset industri, langt lavere levestandard og mange mennesker som s\u00f8kte lykken i utlandet.\n<\/p>\n S\u00e5 begynte vi \u00e5 temme fossefallene.\n<\/p>\n Vannkraften gjorde det mulig \u00e5 bygge fabrikker, produsere kunstgj\u00f8dsel, aluminium og metaller og utvikle helt nye industrisamfunn.\n<\/p>\n Da Vemork kraftverk p\u00e5 Rjukan \u00e5pnet i 1911, var det verdens st\u00f8rste. Det representerte ikke bare et teknologisk gjennombrudd, men begynnelsen p\u00e5 en omfattende \u00f8konomisk forandring.<\/p>\n Mellom 1905 og 1920 \u00f8kte Norges bruttonasjonalprodukt med rundt 60 prosent. Vannkraften var en av de sentrale drivkreftene.\n<\/p>\n Det samme m\u00f8nsteret ser vi i den industrielle revolusjonen internasjonalt. Tilgangen p\u00e5 kull, dampkraft og senere elektrisitet gjorde det mulig \u00e5 produsere mer, raskere og billigere. Sammen med teknologi, kapital og kompetanse skapte dette grunnlaget for en velstandsutvikling verden aldri tidligere hadde opplevd.\n<\/p>\n Energi var ikke bare noe industrien brukte. Energi var en forutsetning for at industrien kunne vokse.<\/em>\n<\/p>\n Senere kom olje- og gassalderen. Norge fikk en ny \u00f8konomisk motor, denne gangen med inntekter i en st\u00f8rrelsesorden vi knapt kunne forestille oss.\n<\/p>\n N\u00e5 m\u00e5 vi sp\u00f8rre oss om det er mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re et tredje stort energibasert industril\u00f8ft.<\/p>\n En av de st\u00f8rste farene ved fallende olje- og gassinntekter er noe mange kanskje ikke tenker over: verdien av den norske kronen.\n<\/p>\n N\u00e5r Norge f\u00e5r mindre inntekter fra petroleumseksporten, samtidig som en viktig del av investeringene og verdiskapingen i n\u00e6ringslivet avtar, kan det over tid bidra til en svakere krone.\n<\/p>\n En svak krone betyr at vi m\u00e5 betale mer for varer vi kj\u00f8per fra utlandet.\n<\/p>\n Matvarer, biler, elektronikk, medisiner, maskiner, byggematerialer og en rekke andre produkter kan bli dyrere.\n<\/p>\n Bedriftene f\u00e5r h\u00f8yere kostnader. Prisene i butikkene presses opp. Inflasjonen kan bli vanskeligere \u00e5 f\u00e5 ned, og Norges Bank kan bli n\u00f8dt til \u00e5 holde rentene h\u00f8yere enn de ellers ville v\u00e6rt.<\/p>\n Vi kan dermed havne i en situasjon der l\u00f8nningene stiger i kroner, mens kj\u00f8pekraften likevel svekkes.\n<\/p>\n En svakere krone kan riktignok hjelpe eksportindustrien, og Oljefondet gir Norge en betydelig \u00f8konomisk buffer. Men fondet kan ikke alene erstatte produksjon, arbeidsplasser og framtidige eksportinntekter.\n<\/p>\n Det hjelper lite \u00e5 ha stadig flere kroner dersom kronene blir stadig mindre verdt.<\/em>\n<\/p>\n Det er nettopp derfor Norge trenger nye n\u00e6ringer som kan skape store verdier i internasjonale markeder.\n<\/p>\n N\u00e5r vi diskuterer str\u00f8m, handler det gjerne om hva husholdningene betaler per kilowattime.<\/p>\n Men str\u00f8mprisen p\u00e5virker praktisk talt hele \u00f8konomien.\n<\/p>\n N\u00e5r industrien f\u00e5r lavere energikostnader, kan den produsere rimeligere. N\u00e5r bedriftenes kostnader faller, kan det dempe prisveksten. Lavere og mer stabil inflasjon kan igjen redusere behovet for h\u00f8ye renter.\n<\/p>\n N\u00e5r bedriftene er l\u00f8nnsomme, kan de investere mer, ansette flere og \u00f8ke produktiviteten. Det gir grunnlag for h\u00f8yere reall\u00f8nninger og st\u00f8rre skatteinntekter.\n<\/p>\n Alt dette skjer ikke automatisk. Men sammenhengene er viktige.\n<\/p>\n Et samfunn med god tilgang p\u00e5 rimelig og stabil energi har et konkurransefortrinn som kan forplante seg gjennom hele \u00f8konomien.<\/p>\n Alternativet kan bli langt mer kostbart.\n<\/p>\n I en ny analyse publisert 29. oktober advarer NVE om at rask vekst i kraftforbruket, kombinert med liten utbygging av ny produksjon, i enkelte scenarioer kan f\u00f8re til gjennomsnittlige norske kraftpriser i 2035 som ligger 35\u201355 prosent over tidligere anslag.\n<\/p>\n Statnett advarer samtidig om at det allerede er reservert nettkapasitet til rundt 50 TWh nytt kraftforbruk, mens det foreligger f\u00e5 planer om tilsvarende ny produksjon.\n<\/p>\n Vi kan med andre ord risikere \u00e5 skape en framtidig kraftkrise gjennom \u00e5 unnlate \u00e5 bygge ut i tide.<\/em>\n<\/p>\n Se p\u00e5 hva som skjer i Kina.<\/p>\n Bare i 2025 bygget landet ut nesten 500 gigawatt ny sol- og vindkraftkapasitet. Dette er en enorm satsing, samtidig som landet investerer i kraftnett, lagring og annen energiforsyning.\n<\/p>\n Kina forbereder seg p\u00e5 en framtid der industri, elektrifisering og teknologi krever stadig st\u00f8rre mengder elektrisitet.\n<\/p>\n Det samme skjer i den globale teknologiindustrien.\n<\/p>\n Microsoft, Google, Amazon og Meta inng\u00e5r langsiktige kraftavtaler og bidrar til utviklingen av nye energiprosjekter for \u00e5 sikre str\u00f8m til datasentre og kunstig intelligens.\n<\/p>\n Det internasjonale energibyr\u00e5et IEA ansl\u00e5r at verdens datasentre kan bruke omkring 950 TWh elektrisitet i 2030. Det er omtrent seks ganger hele Norges \u00e5rlige str\u00f8mproduksjon.<\/p>\n Kampen om framtidens teknologiindustri er ogs\u00e5 blitt en kamp om tilgang til energi.<\/em>\n<\/p>\n Norge har vannkraft, store magasiner, gode vindressurser, kj\u00f8lig klima og h\u00f8y teknologisk kompetanse.\n<\/p>\n Vi har dessuten noe sv\u00e6rt f\u00e5 land kan vise til: enorm finansiell kapital.\n<\/p>\n Det er vanskelig \u00e5 tenke seg et bedre utgangspunkt for \u00e5 utvikle en ny energibasert industri.\n<\/p>\n Vi b\u00f8r derfor utrede et nasjonalt program med flere store, integrerte kraft- og teknologiklynger.<\/p>\n Grunnlaget b\u00f8r v\u00e6re eksisterende vannkraftverk og magasiner. Disse kan moderniseres, utvides og i aktuelle omr\u00e5der suppleres med ny vannkraftproduksjon.\n<\/p>\n Der forholdene ligger til rette, kan det samtidig etableres store vindkraftanlegg i tilknytning til vannkraftsystemene.\n<\/p>\n Fordelen er samspillet mellom vind og vann.\n<\/p>\n N\u00e5r vinden bl\u00e5ser og vindkraften produserer mye, kan vannkraftverkene redusere produksjonen og spare vann i magasinene. N\u00e5r vinden avtar, kan den regulerbare vannkraften \u00f8ke produksjonen igjen.\n<\/p>\n Vi utnytter dermed vindkraften til \u00e5 bevare en del av den regulerbare energien i magasinene, slik at den kan brukes n\u00e5r behovet er st\u00f8rre.<\/p>\n Vindkraften tilf\u00f8rer ny energi, mens vannmagasinene gir fleksibilitet og beredskap.\n<\/p>\n I tilknytning til kraftanleggene kan det bygges store fjellhaller med datasentre, teknologiparker og annen kraftkrevende industri. Disse kan dra nytte av fjellets beskyttelse, stabil temperatur og muligheter for energieffektiv kj\u00f8ling, blant annet med kaldt fjordvann der geografien tillater det.\n<\/p>\n Slike datasentre finnes allerede i Norge. Lefdal Mine i Nordfjord viser hvordan tidligere gruveanlegg kan brukes til moderne datasenterdrift.\n<\/p>\n V\u00e5r id\u00e9 er \u00e5 videreutvikle prinsippet til st\u00f8rre, samordnede energiklynger der kraftproduksjon, nett, kj\u00f8ling, datasentre og teknologivirksomhet planlegges som \u00e9n helhet.\n<\/p>\n Dette kan redusere enkelte naturinngrep og behovet for ny infrastruktur, selv om vindkraftverk, veier, kraftledninger og eventuelle nye vannkraftinngrep fortsatt m\u00e5 vurderes grundig.<\/p>\n Og vi m\u00e5 tenke st\u00f8rre enn bare datasentre.\n<\/p>\n M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 utvikle norsk teknologi, kunstig intelligens, programvare, databehandling og andre produkter som kan selges til hele verden.\n<\/p>\n Vi skal ikke bare eksportere elektrisitet. Vi skal bruke elektrisiteten til \u00e5 produsere verdier som er langt st\u00f8rre enn verdien av str\u00f8mmen alene.<\/em>\n<\/p>\n Norge har en normal\u00e5rsproduksjon av elektrisitet p\u00e5 omkring 157 TWh.\n<\/p>\n En mulig nasjonal ambisjon kan v\u00e6re \u00e5 \u00f8ke denne til mellom 220 og 250 TWh gjennom en langsiktig kombinasjon av vannkraftutbygging, modernisering, vindkraft og andre tiltak.<\/p>\n Det vil v\u00e6re et sv\u00e6rt omfattende l\u00f8ft, og langt mer ambisi\u00f8st enn NVEs ordin\u00e6re framskrivninger.\n<\/p>\n Det krever grundig kartlegging av potensial, milj\u00f8konsekvenser, kostnader, nettkapasitet og industribehov. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 vanskelige avveininger om naturinngrep og hvilke prosjekter som b\u00f8r f\u00e5 konsesjon.\n<\/p>\n Men vi b\u00f8r ikke avvise mulighetene f\u00f8r de er utredet.\n<\/p>\n Det er heller ikke sikkert at hele potensialet m\u00e5 bygges ut. Poenget er \u00e5 utvikle tilstrekkelig konkurransedyktig kraft til at Norge kan etablere nye, l\u00f8nnsomme eksportn\u00e6ringer uten \u00e5 presse str\u00f8mprisene kraftig opp for eksisterende industri og husholdninger.\n<\/p>\n Et slikt prosjekt kan ta flere ti\u00e5r \u00e5 gjennomf\u00f8re.<\/p>\n Det er enda en grunn til at planleggingen m\u00e5 begynne n\u00e5.<\/em>\n<\/p>\n Tidspunktet er avgj\u00f8rende.\n<\/p>\n Norge har fortsatt store inntekter fra olje og gass. Vi har et av verdens st\u00f8rste statlige investeringsfond, sterke kompetansemilj\u00f8er og en omfattende leverand\u00f8rindustri.\n<\/p>\n Om noen \u00e5r kan situasjonen v\u00e6re annerledes.\n<\/p>\n N\u00e5r petroleumsinvesteringene og inntektene begynner \u00e5 avta, kan vi samtidig oppleve svakere eksport, mindre aktivitet i viktige n\u00e6ringer og st\u00f8rre press p\u00e5 offentlige budsjetter.<\/p>\n Det vil v\u00e6re uheldig dersom vi f\u00f8rst da begynner \u00e5 diskutere hvilke nye industrier som skal overta.\n<\/p>\n Vi b\u00f8r bruke dagens \u00f8konomiske handlefrihet til \u00e5 planlegge, prosjektere og sikre finansieringen av framtidens energisystem.\n<\/p>\n Det betyr ikke at staten ukritisk skal bruke hundrevis av milliarder kroner p\u00e5 kort tid.\n<\/p>\n Oljeinntektene g\u00e5r til Oljefondet, og store offentlige utgifter kan skape inflasjon og rentepress dersom norsk \u00f8konomi allerede har h\u00f8y aktivitet.\n<\/p>\n L\u00f8sningen er et langsiktig investeringsprogram der staten bidrar med kapital, infrastruktur og stabile rammevilk\u00e5r, sammen med kommunale kraftselskaper, norske private investorer og internasjonale industripartnere.<\/p>\n Selve utbyggingen m\u00e5 fordeles over mange \u00e5r og tilpasses kapasiteten i \u00f8konomien. N\u00e5r aktiviteten i petroleumsrettet industri etter hvert avtar, kan kompetanse og leverand\u00f8rkapasitet i st\u00f8rre grad frigj\u00f8res til nye prosjekter.\n<\/p>\n Slik kan vi b\u00e5de redusere risikoen for overoppheting og bidra til en gradvis overgang fra gammel til ny n\u00e6ringsvirksomhet.\n<\/p>\n Det er ikke et argument for \u00e5 bruke mest mulig penger n\u00e5. Det er et argument for \u00e5 ta beslutningene n\u00e5, mens vi fortsatt har r\u00e5d til \u00e5 tenke langsiktig.<\/em>\n<\/p>\n Dersom dette lykkes, kan gevinstene bli langt st\u00f8rre enn antallet nye kraftverk.\n<\/p>\n Vi kan f\u00e5 en tryggere kraftforsyning, lavere energikostnader enn vi ellers ville hatt, \u00f8kt industriell aktivitet og nye eksportinntekter.<\/p>\n Det kan gi bedre grunnlag for h\u00f8yere reall\u00f8nninger og kj\u00f8pekraft.\n<\/p>\n St\u00f8rre produktivitet og sterkere eksportn\u00e6ringer kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5 st\u00f8tte kronekursen n\u00e5r petroleumssektorens betydning avtar.\n<\/p>\n Over tid kan dette gi st\u00f8rre skatteinntekter og et mer robust grunnlag for \u00e5 finansiere helsevesen, eldreomsorg, utdanning, forsvar og andre offentlige tjenester.\n<\/p>\n Det kan samtidig bidra til \u00e5 redusere risikoen for \u00f8konomisk uro som f\u00f8lger av vedvarende h\u00f8y inflasjon, \u00f8kende levekostnader og fallende kj\u00f8pekraft.\n<\/p>\n Vi skal heller ikke undervurdere betydningen for distriktene.<\/p>\n Den f\u00f8rste vannkraftindustrialiseringen skapte arbeidsplasser og sterke lokalsamfunn p\u00e5 steder som Rjukan, Odda og Sauda.\n<\/p>\n Et nytt kraft- og teknologil\u00f8ft kan gi tilsvarende muligheter for nye generasjoner, dersom en betydelig del av verdiskapingen og eierskapet forankres i Norge.\n<\/p>\n Det er heller ingen garanti for at alle investeringer blir l\u00f8nnsomme. Det m\u00e5 v\u00e6re et grunnleggende krav at prosjektene bidrar med reell verdiskaping og at natur- og samfunnskostnadene tas med i regnestykket.\n<\/p>\n Norge er i en historisk s\u00e6rstilling.\n<\/p>\n Vi har pengene, naturressursene, teknologien og kompetansen.<\/p>\n Men vi har ikke ubegrenset med tid.\n<\/p>\n Den industrielle revolusjonen gjorde den vestlige verden rikere gjennom \u00f8kt energitilgang, produktivitet og industriutvikling. Vannkraften gjorde Norge til et moderne industrisamfunn. Oljen og gassen gjorde oss til et av verdens rikeste land.\n<\/p>\n N\u00e5 m\u00e5 vi utvikle grunnlaget for det som kommer etterp\u00e5.\n<\/p>\n Alternativet er at vi gradvis mister deler av eksportinntektene og den industrielle verdiskapingen, mens nye teknologiske n\u00e6ringer etablerer seg i andre land. Da kan vi ende med en svakere krone, dyrere importvarer, lavere internasjonal kj\u00f8pekraft og st\u00f8rre press p\u00e5 finansieringen av velferdssamfunnet.\n<\/p>\n Oljefondet vil fortsatt v\u00e6re en enorm styrke. Men vi kan ikke leve av oppsparte penger alene. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 produsere, utvikle, eksportere og skape nye verdier.<\/p>\n Derfor b\u00f8r Norge allerede n\u00e5 starte arbeidet med et nasjonalt megaprosjekt for vannkraft, tilknyttet vindkraft og fjellbaserte teknologi- og datasenterklynger.\n<\/p>\n Ikke som ett gigantisk anlegg, men som et langsiktig nasjonalt industriprogram med flere regionale kraft- og teknologisentre.\n<\/p>\n Det er n\u00e5 vi har de \u00f8konomiske forutsetningene for \u00e5 legge grunnlaget for det neste store norske industrieventyret.<\/em>\n<\/p>\n Venter vi til oljeinntektene har falt kraftig, kan det v\u00e6re langt vanskeligere \u00e5 mobilisere kapitalen, industrien og kompetansen som trengs.\n<\/p>\n V\u00e5r tids st\u00f8rste \u00f8konomiske feil kan bli at vi brukte oljeformuen til \u00e5 opprettholde velstanden, men ikke gjorde nok for \u00e5 skape den neste.<\/em><\/p>\n<\/p><\/div>\nHistorien viser hvordan energi skaper velstand<\/h4>\n
Vi kan bli fattigere uten at l\u00f8nningene g\u00e5r ned<\/h4>\n
Billig energi p\u00e5virker langt mer enn str\u00f8mregningen<\/h4>\n
Verden har allerede forst\u00e5tt hvor viktig energien blir<\/h4>\n
Et norsk megaprosjekt: Vann, vind og teknologi inne i fjellet<\/h4>\n
Fra 157 til kanskje 250 TWh i \u00e5ret<\/h4>\n
Vi m\u00e5 investere mens Norge fortsatt har \u00f8konomisk styrke<\/h4>\n
Et nytt industrieventyr kan styrke hele Norge<\/h4>\n
Den st\u00f8rste faren er at vi venter for lenge<\/h4>\n