De fleste brukskontoer har 0 prosent rente. For en helt gjennomsnittlig norsk husholdning kan det utgj\u00f8re n\u00e6rmere 1000 kroner i \u00e5ret hvis man sikrer seg h\u00f8yere rente.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: \u2013 L\u00f8nnskontoene er en litt usynlig melkeku for bankene, sier Guro Sollien Eriksrud, som er fagsjef forbruker\u00f8konomi i Forbrukerr\u00e5det.\n<\/p>\n En gjennomgang av Finansportalen til Forbrukerr\u00e5det viser at 148 produkter for brukskonto (dagligkonto) viser at 112 kontotyper gir 0 prosent rente. Et mindre antall banker tilbyr mellom 0,10 og 0,05 prosent rente. I tillegg legger de fleste bankene p\u00e5 toppen gebyrer for kortet og visse uttak.\n<\/p>\n \nTorsdag er det igjen klart for rentebeslutning i Norges Bank. Mange boligl\u00e5nskunder er blitt mer prisbevisste n\u00e5r renten stiger. Samtidig glemmer vi l\u00f8nnskontoen, som ikke utgj\u00f8r s\u00e5 store summer for hver enkelt.\n<\/p>\n \u2013 Ja, og for den enkelte forbruker utgj\u00f8r nok innest\u00e5ende p\u00e5 l\u00f8nnskontoen lite i forhold til st\u00f8rrelsen p\u00e5 et boligl\u00e5n, sier Eriksrud hos Forbrukerr\u00e5det.<\/p>\n Hun oppfordrer likevel til \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 Finansportalen til Forbrukerr\u00e5det. Der finner du verkt\u00f8yet som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 sammenligne renter p\u00e5 l\u00e5n og forbrukskonto og \u00e5 bytte bank.\n<\/p>\n Et lite regnstykke viser at en husholdning i \u00e5r trolig f\u00e5r m\u00e5nedlig utbetalt i snitt dr\u00f8yt 60.000 kroner etter skatt (SSB for 2024: 56.340 kroner). Hvis man velger en brukskonto som gir 3 prosent rente, s\u00e5 vil det gi 900 kroner i \u00e5ret. Summen er basert p\u00e5 at man sakte spiser av m\u00e5nedssummen i l\u00f8pet av en m\u00e5ned.\n<\/p>\n Fagsjefen viser til at bankene ved \u00e5 ha lave eller null renter p\u00e5 brukskonti f\u00e5r billige innl\u00e5n i form av alle personkunders samlede l\u00f8nn, pensjon og trygd.\n<\/p>\n \n\u2013 Dagens situasjon er ikke holdbar. Kundene f\u00e5r altfor lav rente p\u00e5 penger de har st\u00e5ende p\u00e5 l\u00f8nnskonto, mener LO-sekret\u00e6r Fawsi Adem, som har ansvar for forbrukerpolitikk.\n<\/p>\n Han viser til at bankenes rentenetto var 138 milliarder kroner i 2025, mot 84 milliarder da renteoppgangen startet.<\/p>\n \u2013 Samtidig har norske banker h\u00f8yere rentemarginer enn banker i sammenlignbare land. Det er sterke tegn p\u00e5 at konkurransen ikke fungerer godt nok. Regningen havner hos kundene.\n<\/p>\n Finanstilsynets rapport fra februar viser i en gjennomgang av ti av bankene at 170 milliarder norske kroner er plassert p\u00e5 l\u00f8nnskonto.\n<\/p>\n De konkluderer blant annet i rapporten om forbrukernes situasjon i innskuddsmarkedet at forbrukernes interesser ikke ivaretas i tilstrekkelig grad.\n<\/p>\n \u2013 Dette skyldes b\u00e5de svakheter ved regelverket og manglende etterlevelse fra bankenes side.\n<\/p>\n \nLO og Forbrukerr\u00e5det er blant organisasjonene som ser fram til at bankenes praksis strammes opp. Spesielt \u00f8nsker de slutt p\u00e5 unntakene der bankene blant annet f\u00e5r lage produktpakker der man kan koble innskudd og boligl\u00e5n.<\/p>\n \u2013 Produktpakker svekker ofte konkurransen og gj\u00f8r det vanskeligere for forbrukerne \u00e5 forst\u00e5 og sammenligne ulike tilbud. I tillegg gj\u00f8r produktpakkene det vanskelig \u00e5 bare flytte \u00e9n tjeneste, sier Eriksen.\n<\/p>\n De har foresl\u00e5tt at finansforetaksforskriften endres, slik at produktpakker bare kan tillates dersom det kan dokumenteres at de gir en kostnadsbesparelse for kunden.\n<\/p>\n \u2013 Bankene b\u00f8r ikke kunne kreve l\u00f8nnskonto for \u00e5 gi bedre vilk\u00e5r p\u00e5 boligl\u00e5net, sier Adem i LO.\n<\/p>\n Han \u00f8nsker at reglene kommer p\u00e5 plass snart og gj\u00f8r det enklere \u00e5 bytte bank og gir sterk konkurranse.\n<\/p>\n \nBankene selv sier at det er mange banker som har null-konto, og at svaret er at alle bankene setter sine egne priser i konkurranse med de andre.<\/p>\n \u2013 Men generelt er det slik at brukskonto ikke er en sparekonto, det er en transaksjonskonto, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r Tom Stavi i Finans Norge.\n<\/p>\n \u2013 Min oppfordring til forbrukerne er \u00e5 utnytte konkurransen i markedet. For innskuddsprodukter er det sv\u00e6rt enkelt, sier han og viser til at alle bankene har ulike sparekonti med h\u00f8yere rente, med og uten bindingstid.\n<\/p>\n \u2013 Min erfaring er at bankene er flinke til \u00e5 opplyse kundene sine om ulike kontotyper og betingelser de kan velge.\n<\/p>\n \nTorsdag 5. november blir det klart om Norges Bank justerer opp styringsrenten, eller om den blir st\u00e5ende p\u00e5 4,5 prosent.\n<\/p>\n Dette styrer renten p\u00e5 innskudd og forskjellige l\u00e5n framover. Da gjelder det for bankkundene \u00e5 f\u00f8lge med og vurdere om tiden er inne for \u00e5 se n\u00f8yere p\u00e5 innskuddskonto eller boligl\u00e5n.<\/p>\n Fredag skrev senior\u00f8konom Kyrre Aamdal i DNB Carnegie at nye data kan peke mot at rentetoppen allerede er n\u00e5dd. Dermed ventes det at Norges Bank holder styringsrenten uendret.\n<\/p>\n Det samme sier sjef\u00f8konom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 S\u00f8r-Norge.\n<\/p>\n \u2013 Vi forventer at renten holdes uendret p\u00e5 4,5 prosent. Vi tror Norges Bank vil holde d\u00f8ren p\u00e5 gl\u00f8tt for enda en renteendring, enten i \u00e5r eller tidlig neste \u00e5r.\n<\/p>\n Han mener Norges Bank trolig vil peke p\u00e5 usikkerheten rundt de \u00f8konomiske utsiktene.\n<\/p>\n \u2013 Det blir spennende \u00e5 se om det kommer tegn til at rentetoppen kan v\u00e6re n\u00e5dd, sier han.<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nBehold 900 kroner<\/h2>\n
Milliarder til banken<\/h2>\n
Venter nye regler<\/h2>\n
\u2013 Bruk konkurransen<\/h2>\n
Rentem\u00f8te torsdag<\/h2>\n