{"id":31413,"date":"2026-11-01T09:33:13","date_gmt":"2026-11-01T09:33:13","guid":{"rendered":"https:\/\/radiostavanger.no\/?p=31413"},"modified":"2026-11-01T09:33:13","modified_gmt":"2026-11-01T09:33:13","slug":"ingen-skal-kunne-si-at-vi-ikke-varslet-dokumentar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/radiostavanger.no\/?p=31413","title":{"rendered":"\u00abIngen skal kunne si at vi ikke varslet\u00bb \u2013 Dokumentar"},"content":{"rendered":"
\n<\/p>\n
\n
Man kan knapt skimte et spisebord under alle notatb\u00f8kene, brevene og avisutklippene som ligger str\u00f8dd utover.<\/p>\n
\u2013 Dette er livet v\u00e5rt, sier Otto Berg Olsen.<\/p>\n
P\u00e5 f\u00f8rste side i en dagbok fra 1997 har moren hans skrevet seks ord med bl\u00e5 kulepenn: \u00abEt liv i helvete og angst.\u00bb<\/p>\n
<\/p>\n\n
<\/div>\n
Ottos mor har skrevet dagbok fra 1997 frem til hun d\u00f8de i 2020.<\/p>\n
Foto: Karin Beate N\u00f8sterud \/ Karin Beate N\u00f8sterud<\/small> \n<\/figcaption><\/figure>\n
\n<\/div>\n
Det var slik hun beskrev livet som p\u00e5r\u00f8rende til s\u00f8nnen sin. Ottos bror. Fram til hun d\u00f8de i 2020 skrev hun dagbok.<\/p>\n
\u2013 Hun skrev alt. For \u00e5 huske. Men ogs\u00e5 for \u00e5 dokumentere. For \u00e5 bli trodd, sier Otto.<\/p>\n
<\/p>\n\n
<\/div>\n
Otto Berg Olsen mener at systemet m\u00e5 l\u00e6re av familiens erfaringer.<\/p>\n
Foto: Karin Beate N\u00f8sterud \/ Karin Beate N\u00f8sterud<\/small> \n<\/figcaption><\/figure>\n
\n<\/div>\n
Klokkeslett. Medisiner. Hvem som sov. Hvem som ikke sov. Telefoner til helsevesenet. Bekymringer. H\u00e5p. Nye nederlag.<\/p>\n
Gjennom 23 \u00e5r har en mor, mellom svenske kj\u00f8ttboller og leggetid, dokumentert et rop om hjelp.<\/p>\n
\u00abVi holder ikke ut lenger. Kan jo ikke g\u00e5 fra huset en gang.\u00bb<\/p>\n
\u00abLegevakt \u00f8nsker innleggelse p\u00e5 psykiatrisk, men de har ikke plass.\u00bb \u00abJeg forst\u00e5r ikke hvordan sykehuset kan laste oss med han hjemme\u00bb<\/p>\n
\u00abHvor skal dette ende?\u00bb<\/p>\n
<\/p>\n\n
<\/div>\n
I 1997 skrev Ottos mor at hun f\u00f8lte seg som et gissel i eget hus.<\/p>\n
Foto: Karin Beate N\u00f8sterud \/ Karin Beate N\u00f8sterud<\/small> \n<\/figcaption><\/figure>\n
\n<\/div>\n
Otto mener dagb\u00f8kene forteller historien om et system som ikke klarte \u00e5 hjelpe broren hans i tide.<\/p>\n
Broren hadde i perioder alvorlige psykiske symptomer, truende adferd og familien fryktet at han kunne skade seg selv eller andre.<\/p>\n
Familien ringte, skrev og ba om hjelp, men opplevde at ingen tok helhetsansvar for sikkerheten.<\/p>\n
Verken hans sikkerhet. Eller deres.<\/p>\n
I 2019 fikk familiens langvarige frykt en tragisk bekreftelse. Da ble Bj\u00f8rg Marie Hereid drept.<\/p>\n
<\/p>\n\n
<\/div>\n
67 \u00e5r gamle Bj\u00f8rg Marie Skeisvoll Hereid d\u00f8de etter \u00e5 ha blitt angrepet med \u00f8ks p\u00e5 V\u00e5r Frelsers gravlund i Haugesund 19. februar 2019.<\/p>\n
I Haugesund var Bj\u00f8rg Marie Skeisvoll Hereid (67) p\u00e5 handletur med ektemannen. De bodde i B\u00e6rum, men hadde ogs\u00e5 et hus i byen der familien hennes kommer fra.<\/p>\n
De hadde v\u00e6rt et par siden hun var 16 \u00e5r.<\/p>\n
Etter handleturen skilte de lag. Ektemannen kj\u00f8rte varene hjem, mens Bj\u00f8rg Marie tok med seg hunden Balder og gikk til V\u00e5r Frelsers gravlund for \u00e5 bes\u00f8ke en familiegrav.<\/p>\n
P\u00e5 gravlunden ble hun angrepet med en hjemmelaget \u00f8ks. Bj\u00f8rg Marie var et tilfeldig offer.<\/p>\n
Mannen som drepte henne var Ottos bror \u2013 mannen familien hadde varslet om i mer enn 20 \u00e5r.<\/p>\n
<\/p>\n\n
<\/div>\n
Gjerningsmannen drepte Bj\u00f8rg Marie med et \u00f8kselignede v\u00e5pen, montert p\u00e5 et kosteskaft.<\/p>\n
Gjerningsmannen var kjent for helsevesenet. Han var kjent for politiet. Familien hans hadde varslet om risikoen gjentatte ganger.<\/p>\n
De aller fleste mennesker med alvorlige psykiske lidelser ut\u00f8ver ikke vold.<\/p>\n
Kripos fant likevel at personer med alvorlige psykiske lidelser utgjorde 30 prosent av gjerningspersonene i saker om drap- og drapsfors\u00f8k i perioden 2014\u20132021.<\/p>\n
Hvem har ansvaret n\u00e5r det er kjent at et menneske har alvorlig psykisk sykdom, kjent voldsrisiko og en lang historie med bekymringsmeldinger \u2013 men likevel klarer man ikke \u00e5 hindre at noen blir drept?<\/p>\n
Det sp\u00f8rsm\u00e5let har Bj\u00f8rg Maries s\u00f8nn, Lars Johan Hereid, fors\u00f8kt \u00e5 besvare siden den dagen i 2019 da livet ble snudd opp ned.<\/p>\n
<\/p>\n\n
<\/div>\nFoto: Karin Beate N\u00f8sterud \/ Karin Beate N\u00f8sterud<\/small> \n<\/figcaption><\/figure>\n
\n<\/div>\n
\u2013 Sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke bare hvorfor moren min ble drept. Det er hvorfor vi ikke klarer \u00e5 stoppe de sakene vi vet kan ende s\u00e5nn, sier han.<\/p>\n
Hvem ser helheten?<\/h2>\n
Familiehjemmet i B\u00e6rum er fylt med jaktutstyr. Premieringer og utstoppede dyr pryder vegger og hyller. Dette er far og s\u00f8nns univers, en interesse de dyrker sammen.<\/p>\n
Rundt dem har livet fortsatt, men med et hull midt i.<\/p>\n
\u2013 Sorgen g\u00e5r over. Men savnet forsvinner aldri, forteller Bj\u00f8rg Maries ektefelle. I likhet med sin s\u00f8nn heter ogs\u00e5 han Lars Johan.<\/p>\n
<\/p>\n\n
<\/div>\n
Far og s\u00f8nn \u00f8nsker endring etter drapet p\u00e5 deres ektefelle og mor. <\/p>\n
Foto: Karin Beate N\u00f8sterud \/ Karin Beate N\u00f8sterud<\/small> \n<\/figcaption><\/figure>\n
\n<\/div>\n
Han beskriver henne som et edelt menneske. En som ville v\u00e6rt stolt av hvordan far og s\u00f8nn har st\u00e5tt sammen i dette.<\/p>\n
Etter drapet i 2019 tenkte de at man ville l\u00e6re av deres personlige tragedie.<\/p>\n
\u2013 Men vi stanger hodet i veggen gang p\u00e5 gang, og det skjer nye tragedier. Systemet snakker ikke sammen, forteller han.<\/p>\n
<\/p>\n\n
<\/div>\n
Ektefellen tror at Bj\u00f8rg Marie ville v\u00e6rt stolt av familiens arbeid i etterkant av drapet.<\/p>\n
Foto: Karin Beate N\u00f8sterud \/ Karin Beate N\u00f8sterud<\/small> \n<\/figcaption><\/figure>\n
\n<\/div>\n
Lars Johan supplerer: Helse vurderer helsehjelpen. Politiet vurderer etterforskningen. Kommunen vurderer sine rutiner. Hver etat gransker sin del.<\/p>\n
\u2013 Men hvem vurderer hele bildet?, sp\u00f8r han seg.<\/p>\n
For ham handler det derfor ikke bare om hva som skjer etter et drap. Han mener sp\u00f8rsm\u00e5let er hva samfunnet gj\u00f8r i tiden f\u00f8r.<\/p>\n
Varselet<\/h2>\n
Tilbake i 1996 mottok fylkespsykiatrisk avdeling et brev fra advokat John Christian Elden.<\/p>\n
Det handlet om Ottos bror.<\/p>\n
Han var i en alvorlig psykisk krise, med forestillinger om at m\u00e5nen kunne falle ned, og at han selv m\u00e5tte st\u00e5 i en bestemt stilling for \u00e5 redde menneskeheten. Familien fryktet hva som kunne skje dersom han ikke fikk riktig behandling.<\/p>\n
Brevet ble avsluttet med en setning som skulle f\u00e5 en tung klang i ettertid: \u00ab\u2026 og det forutsettes ogs\u00e5 at ingen etterp\u00e5 skal komme og si at vi ikke har varslet.\u00bb<\/p>\n
<\/p>\n\n
<\/div>\n
I et brev fra 1996 skrev advokat John Christian Elden at Ottos bror var blitt en kasteball mellom politi og helsevesen.<\/p>\n
Foto: Karin Beate N\u00f8sterud \/ Karin Beate N\u00f8sterud<\/small> \n<\/figcaption><\/figure>\n
\n<\/div>\n
Mange \u00e5r senere skulle Statens unders\u00f8kelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) konkludere med det samme familien hadde sagt i \u00e5revis: Informasjonen fantes, men systemene rundt mannen klarte ikke \u00e5 se den i sammenheng.<\/p>\n
Helsevesen, politi og andre instanser satt p\u00e5 hver sine deler av bildet, uten at noen hadde et overordnet ansvar for helheten.<\/p>\n
Ukom har i flere unders\u00f8kelser etter alvorlige voldshendelser pekt p\u00e5 lignende utfordringer: mangelfull samhandling, uklart ansvar og informasjon som ikke blir satt sammen til ett samlet risikobilde.<\/p>\n
\u2013 Vi snakker nesten ikke om risikoen knyttet til de f\u00e5 som faktisk er farlige. Eller om plikten til \u00e5 beskytte oss andre fra dem, sier Lars Johan.<\/p>\n
Lars Johan bruker mye fritid p\u00e5 \u00e5 snakke med andre etterlatte og p\u00e5r\u00f8rende.<\/p>\n<\/figcaption><\/figure>\n
<\/dh-bildekollasj-v1>\n <\/div>\n
Otto og Lars Johan er en del av den samme historien: En p\u00e5r\u00f8rende og en etterlatt. Den ene familien varslet i \u00e5revis. Den andre mistet moren sin.<\/p>\n
Begge mener samfunnet m\u00e5 bli bedre til \u00e5 sette informasjon og ansvar sammen rundt mennesker med alvorlige og sammensatte utfordringer \u2013 f\u00f8r det skjer noe uopprettelig.<\/p>\n
Et Haugesund-symptom<\/h2>\n
Haugesund ligger \u00e5pent mot Nordsj\u00f8en, en liten kystby klemt mellom stores\u00f8skene Stavanger og Bergen. Med rundt 38.000 innbyggere er det en by der mange kjenner mange.<\/p>\n
Edgar Mannes sitter p\u00e5 et m\u00f8terom i byen sin. Han er politistasjonssjef i Haugesund og p\u00e5 Karm\u00f8y.<\/p>\n
<\/p>\n\n
<\/div>\n
Politistasjonssjef i Haugesund og p\u00e5 Karm\u00f8y, Edgar Mannes, mener det er n\u00f8dvendig med mer helhetlige tiltak.<\/p>\n
Foto: Karin Beate N\u00f8sterud \/ Karin Beate N\u00f8sterud<\/small> \n<\/figcaption><\/figure>\n
\n<\/div>\n
I kj\u00f8lvannet av drapet p\u00e5 Bj\u00f8rg Marie etterlyste han selv en debatt om gjengangere, rus og psykisk helse. Og systemets evne til \u00e5 h\u00e5ndtere dem.<\/p>\n
Likevel har alvorlige hendelser fortsatt \u00e5 prege politiomr\u00e5det hans siden den gang:<\/p>\n
\n
2020: Knivdrap i Haraldsgata i Haugesund. Gjerningsmannen ble senere d\u00f8mt til fortsatt tvungent psykisk helsevern og hadde diagnosen paranoid schizofreni.<\/li>\n
2022: Nytt\u00e5rsdrapet i Haugesund. En britisk statsborger ble d\u00f8mt til tvungent psykisk helsevern etter drapet p\u00e5 en 28-\u00e5ring.<\/li>\n
2024: Knivdrap i \u00c5krehamn p\u00e5 Karm\u00f8y. En 29 \u00e5r gammel mann ble d\u00f8mt til tvungent psykisk helsevern etter \u00e5 ha drept sin ukrainske nabo, som satt i rullestol. Begge bodde i kommunal bolig.<\/li>\n
2026: Drapene i Pilehagen. I et kommunalt bofellesskap p\u00e5 Karm\u00f8y ble to mennesker drept. Den siktede mannen er ivaretatt av Helsevesenet mens saken ferdigstilles.<\/li>\n<\/ul>\n
14 er d\u00f8mt til tvunget psykisk helsevern eller tvunget omsorg p\u00e5 Haugalandet siste 5 \u00e5rene, if\u00f8lge Haugesunds avis.<\/p>\n
Mannes vil likevel ikke kategorisere hendelsene som et Haugesund-problem, men som et Haugesund-symptom:<\/p>\n
\u2013 Dette skjer over hele landet. Forskjellen er at her har vi f\u00e5tt noen brutale p\u00e5minnelser om hva som st\u00e5r p\u00e5 spill n\u00e5r vi ikke klarer \u00e5 gj\u00f8re mer enn \u00e5 h\u00e5pe at det g\u00e5r bra, sier han.<\/p>\n
\u2013 Hvorfor har disse \u00abp\u00e5minnelsene\u00bb havnet nettopp i deres kommuner?<\/em> \u2013 De aller fleste med psykiske lidelser er ikke farlige. Det vi snakker om, er den lille gruppen med alvorlig sykdom, rus og kriminalitet. Det er de som faller mellom stolene, sier han.<\/p>\n
\u2013 Men som kan p\u00e5f\u00f8re stor skade?<\/em> \u2013 Ja. Og jeg tror vi trenger \u00e5 bygge opp tiltak som kan vare over tid, for \u00e5 ivareta dem bedre, sier Mannes.<\/p>\n
I en fersk rapport om grov vold i S\u00f8r-Vest politidistrikt, basert p\u00e5 de siste ti \u00e5rene, oppsummeres situasjonsbildet slik:<\/p>\n
\n
I b\u00e5de 2024 og 2025 ble det registrert ni drapsfors\u00f8k \u2013 flere enn det som har v\u00e6rt vanlig i distriktet.<\/li>\n
Gjerningspersonene i 2025 hadde mer voldshistorikk enn gjennomsnittet for ti\u00e5rsperioden, og flere hadde debutert med eller eskalert raskere til grov vold.<\/li>\n
Over halvparten av gjerningspersonene hadde hatt vanskelige oppvekstvilk\u00e5r og \u00e9n eller flere s\u00e5rbarhetsfaktorer, som psykisk uhelse og rusmiddelbruk.<\/li>\n
Rusmiddelbruk gjaldt for opptil tre av fire gjerningspersoner.<\/li>\n<\/ul>\n
\u2013 Vi er blitt flinkere til \u00e5 gripe fatt i enkelthendelser, men samtidig repeterer vi tiltak vi vet ikke virker. Hver gang noe alvorlig skjer, f\u00e5r vi plutselig tilgang p\u00e5 alle virkemidler: tvang, plassering, samordning. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorfor vi ikke klarer \u00e5 f\u00e5 til mer av det f\u00f8r det smeller, sier Mannes.<\/p>\n
Beskrivelsene hans samsvarer med funnene i Kripos\u2019 rapport om vold beg\u00e5tt av personer med alvorlige psykiske lidelser og i Ukoms rapporter om drap beg\u00e5tt i psykose: En liten gruppe med sammensatte problemer, kjent for systemet, men uten et helhetlig l\u00f8p.<\/p>\n
For Mannes er ikke l\u00f8sningen \u00e9n ny paragraf eller \u00e9n etat som \u00abskjerper seg\u00bb.<\/p>\n
Han mener noen trenger langvarige og sammenhengende l\u00f8p, ikke bare korte inngrep n\u00e5r situasjonen allerede er akutt.<\/p>\n
\u2013 Jeg har ikke behandlingskompetanse, men jeg ser at noen trenger langvarige, sammenhengende l\u00f8p. Det motsatte av korte opphold og raske utskrivelser. Det er ubehagelig \u00e5 si det h\u00f8yt, men for noen m\u00e5 vi akseptere mer tvang, sterkere rammer og lengre opphold for \u00e5 ivareta b\u00e5de dem selv og de rundt, sier han.<\/p>\n
Familien mener at drapet p\u00e5 Bj\u00f8rg Marie m\u00e5 v\u00e6re en p\u00e5minnelse om at man kan forhindre lignende hendelser.<\/p>\n<\/figcaption><\/figure>\n
<\/dh-bildekollasj-v1>\n <\/div>\n
De tikkende bombene<\/h2>\n
Gruppen Mannes prater om blir ofte beskrevet som \u00abtikkende bomber\u00bb i samfunnsdebatten.<\/p>\n
Noen mener begrepet er \u00abunnskyldende\u00bb, mens andre kaller det \u00abstigmatiserende\u00bb. S\u00f8nnen til avd\u00f8de Bj\u00f8rg Marie, Lars Johan, mener uttrykket ogs\u00e5 rommer et h\u00e5p.<\/p>\n
\u2013 En tikkende bombe betyr at det fortsatt er tid. At noen vet, og faktisk kan gj\u00f8re noe f\u00f8r det smeller.<\/p>\n
Etter drapet p\u00e5 moren har Lars Johan Hereid blitt en av de tydeligere stemmene i debatten om samfunnsvern og alvorlig psykisk sykdom.<\/p>\n
\u2013 Politikerne m\u00e5 ansvarliggj\u00f8res, men de er redde for stigmatisering. \u2013 Vi m\u00e5 slutte \u00e5 tro at dette bare er enkelthendelser. Det er de samme sp\u00f8rsm\u00e5lene som g\u00e5r igjen, sier han.<\/p>\n
<\/p>\n\n
<\/div>\n
Otto har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 hvorfor ting ble som de ble.<\/p>\n
Foto: Karin Beate N\u00f8sterud \/ Karin Beate N\u00f8sterud<\/small> \n<\/figcaption><\/figure>\n
\n<\/div>\n
Tilbake ved spisebordet<\/h2>\n
N\u00e5r Otto snakker om \u00e5rene f\u00f8r drapet, vender han stadig tilbake til \u00e9n f\u00f8lelse: skam. F\u00f8rst etter drapet kom behandlingen familien hadde bedt om i \u00e5revis.<\/p>\n
\u2013 Den behandlingen broren min har f\u00e5tt i etterkant, den er jo kjempebra. Men tenkt hva man kunne avverget om han hadde f\u00e5tt den hjelpen f\u00f8r.<\/p>\n
<\/p>\n\n
<\/div>\n
Barnebildene av Otto og broren vitner om en helt vanlig barndom.<\/p>\n
Foto: Karin Beate N\u00f8sterud \/ NRK<\/small> \n<\/figcaption><\/figure>\n
\n<\/div>\n
P\u00e5 spisebordet ligger flere bilder fra barndommen. Ett av dem viser Ottos og broren under en julefeiring.<\/p>\n
Han ser lenge p\u00e5 bildet.<\/p>\n
\u2013 Det ser jo ut som et fredelig og lykkelig barn, sier han.<\/p>\n
Han blir stille.<\/p>\n
\u2013 Det er trist \u00e5 tenke p\u00e5 at det skulle ende p\u00e5 denne m\u00e5ten.<\/p>\n
Han h\u00e5per historien kan bety noe mer enn bare en forklaring.<\/p>\n
\u2013 Kanskje det kan hindre at et drap til skjer, for det finnes flere som broren min der ute.<\/p>\n
<\/p>\n\n
I andre episode av den nye sesongen av \u00abLeo og de farlige\u00bb m\u00f8ter Otto broren sin for f\u00f8rste gang p\u00e5 mange \u00e5r.<\/p>\n<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n
![\"Et](\"https:\/\/gfx.nrk.no\/aVVGNtlspvspaetNhHAy8Ak7NUWAd6KhMsYbnWtCQGaQ.jpg "\\"Foto:")
<\/div>![\"Mann](\"https:\/\/gfx.nrk.no\/PN59rXGhuswDz04q43OwewguyTSZ4ZClV7DTYJCvHVLQ.jpg "\\"Foto:")
<\/div>![\"Postit-lapp](\"https:\/\/gfx.nrk.no\/mLP_ggt2-mzJhoRQpLq2bQuGL3hvSNuUuMOS6C2Gn4FQ.jpg "\\"Foto:")
<\/div>![\"\u00c5stedsunders\u00f8kelse\"](\"https:\/\/gfx.nrk.no\/7pZFLD1IwapqeCoXoiwWuQwcZMfDYC-aqLEoId8ZlnDQ.jpg "\\"Foto:")
<\/div>![\"Antikk](\"https:\/\/gfx.nrk.no\/Na-6kp1NLHbddf23K2hHXQBgGdTlSbtEQyEjz5iYE45g.jpg "\\"Foto:")
<\/div>![\"Begravelsesbrosjyre](\"https:\/\/gfx.nrk.no\/M7TopRGWdqQDdB8L4ucrNQAa8UaMZ9ShV3JXJWpTlouw.jpg "\\"Foto:")
<\/div>![\"Far](\"https:\/\/gfx.nrk.no\/Zax-MWaSiU5nXku5gDuCogorxtGyiIauoBFmRjk1ag3w.jpg "\\"Foto:")
<\/div>![\"Eldre](\"https:\/\/gfx.nrk.no\/3PX3eX1X9lYaGdwaROdHKQUun7BnG5_lKbMfn6UYHQpw.jpg "\\"Foto:")
<\/div>![\"Brev](\"https:\/\/gfx.nrk.no\/hK604KSmqw5uqtNPokMxWghZar2m8jPkQx0Z-8M69rzg.jpg "\\"Foto:")
<\/div>![\"Mann](\"https:\/\/gfx.nrk.no\/OwkROTxzlngNRPaykVkniA4ajX8FP9KsM5G7wk8ySxow.jpg "\\"Foto:")
<\/div><\/div>
![\"Mann](\"https:\/\/gfx.nrk.no\/2WF57t55uWz6jaVsq7zu2wIP9L-BdLSWd-_0airNZU1A.jpg "\\"Foto:")
<\/div>![\"En](\"https:\/\/gfx.nrk.no\/CFW8ljbEPCoKVzMWZbfMmg5PLryPKvTeevtP_8faqrMA.png "\\"Foto:")
<\/div>