En hittil ukjent dvergplanet kan ha sirklet rundt i jordens nabolag uten at vi har lagt merke til den. N\u00e5 er det opp til forskerne \u00e5 finne ut om den skal meldes inn i det gode selskap.<\/strong>\n<\/p>\n Washington<\/strong>: Den mulige dvergplaneten, som g\u00e5r under det velklingende navnet 2026 ED138, kan kanskje ikke kalles en av jordens n\u00e6rmeste naboer, men forholder seg til den samme solen som vi gj\u00f8r.\n<\/p>\n Forskere mener objektet har en diameter p\u00e5 mellom 600 og 1500 kilometer og g\u00e5r i en bane som er 46 ganger bredere enn jordens. Til sammenlikning er Pluto rundt 40 ganger lenger unna solen enn det jorden er.\n<\/p>\n Himmellegemet ble oppdaget av forskere ved det nye Vera C. Rubin-observatoriet p\u00e5 toppen av fjellet Cerro Pachon i Chile. De fortalte om funnet p\u00e5 en konferanse i Spokane i Washington denne uken.\n<\/p>\n \u2013 Dette er utrolig spennende. Det varsler en ny \u00e6ra innen solsystem- og planetforskning, sier astronomiprofessor Paul Byrne ved Washington University i St. Louis til National Geographic.<\/p>\n Planeten befinner seg i Kuiperbeltet i utkanten av solsystemet, en hittil g\u00e5tefull del av solsystemet.\n<\/p>\n \u2013 Hver oppdagelse som dette tar oss ett steg n\u00e6rmere \u00e5 skj\u00f8nne hvordan planetsystemet v\u00e5rt oppsto, sier Byrne.\n<\/p>\n \nVidere forskning m\u00e5 gj\u00f8res f\u00f8r det er klart om objektet kan defineres som en dvergplanet eller ikke. Spesielt himmellegemets st\u00f8rrelse og sammensetning m\u00e5 observeres n\u00e6rmere, og det er et krav at massen er stor nok til at tyngdekraften trekker objektet sammen til en sf\u00e6re.\n<\/p>\n Til slutt er det Den internasjonale astronomiske union som tar avgj\u00f8relsen, og hvis de regner den for \u00e5 kvalifisere, blir den i s\u00e5 fall solsystemets sjette kjente dvergplanet.\n<\/p>\n De andre er Pluto, Eris, Haumea, Makemake og Ceres. De fire f\u00f8rstnevnte er alle plassert utenfor solsystemets ytterste planet Neptun, mens Ceres sirkler rundt solen i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.<\/p>\n Ut ifra n\u00e5v\u00e6rende data vil 2026 ED138 v\u00e6re blant de st\u00f8rste av disse.\n<\/p>\n \nDet var astrofysiker Matt Holman som f\u00f8rst fikk \u00f8ye p\u00e5 den mulige dvergplaneten. Flere observasjoner m\u00e5 gj\u00f8res f\u00f8r forskerne kan konkludere.\n<\/p>\n \u2013 N\u00e5r vi observerer noe med Rubin-teleskopet, ser vi solstr\u00e5ler reflektert fra objektet. Et mindre og mer reflekterende objekt vil sende tilbake like mye lys som et st\u00f8rre og mindre reflekterende objekt. Heldigvis, ved \u00e5 se p\u00e5 lengre b\u00f8lgelengder, kan vi observere lyset som objektet sender ut selv, sier Holman.\n<\/p>\n Det vil v\u00e6re nyttig informasjon n\u00e5r forskerne skal fors\u00f8ke \u00e5 fastsl\u00e5 st\u00f8rrelsen p\u00e5 dvergplanet-kandidaten.\n<\/p>\n \nPluto var lenge regnet som solsystemets niende og ytterstliggende planet, men ble revurdert til \u00e5 v\u00e6re en dvergplanet i 2006. 2026 ED138 er plassert i samme iskalde region av solsystemet som Pluto.<\/p>\n Solsystemets st\u00f8rrelse er ikke tydelig definert og m\u00e5les gjerne i astronomiske enheter (AU). 1 AU er avstanden mellom jorden og solen.\n<\/p>\n Solen innhyller planetene i en tynn gassky ut til mellom 80 og 100 AU. Solens gravitasjonsfelt g\u00e5r imidlertid langt forbi dette og strekker seg hele veien til Oorts sky som ligger mellom 30.000 og 80.000 AU fra solen.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nKan bli den sjette<\/h2>\n
M\u00e5 dobbeltsjekkes<\/h2>\n
Langt, langt borte<\/h2>\n