Over halvparten av energien svenske ungdommer f\u00e5r i seg, kommer fra ultraprosessert mat. Det viser en ny studie fra G\u00f6teborgs universitet. Forskerne fant samtidig en sammenheng mellom h\u00f8yt inntak av slik mat og d\u00e5rligere ern\u00e6ringskvalitet.<\/strong>\n<\/p>\n Helse og kosthold:<\/b> Svenske forskere har unders\u00f8kt kostholdet blant ungdommer og sett n\u00e6rmere p\u00e5 hvor stor andel av maten som kan klassifiseres som ultraprosessert.\n<\/p>\n Resultatene viser at hele 52 prosent av ungdommenes samlede kaloriinntak kom fra ultraprosesserte matvarer, n\u00e5r forskerne benyttet den mye brukte NOVA-klassifiseringen.\n<\/p>\n Det betyr at mer enn halvparten av energien ungdommene fikk i seg, kom fra mat som har gjennomg\u00e5tt omfattende industriell bearbeiding.\n<\/p>\n Forskerne fant at ungdommer med et h\u00f8yt inntak av ultraprosessert mat gjennomg\u00e5ende hadde et kosthold med d\u00e5rligere ern\u00e6ringsmessig kvalitet.<\/p>\n Ultraprosesserte matvarer kan blant annet omfatte brus, godteri, snacks, enkelte ferdigretter og industrielt produserte bakevarer.\n<\/p>\n Slike produkter inneholder ofte mye sukker, salt eller mettet fett, samtidig som innholdet av fiber og viktige n\u00e6ringsstoffer kan v\u00e6re lavt.\n<\/p>\n Men forskerne understreker at ikke alle ultraprosesserte matvarer n\u00f8dvendigvis har d\u00e5rlig n\u00e6ringsinnhold.\n<\/p>\n Et viktig poeng i studien er at selve begrepet ultraprosessert mat er omdiskutert.\n<\/p>\n NOVA-systemet deler matvarer inn i kategorier etter graden og typen av industriell bearbeiding, men sier ikke n\u00f8dvendigvis hvor sunn eller usunn den enkelte matvaren er.<\/p>\n Det betyr at ogs\u00e5 enkelte n\u00e6ringsrike produkter kan havne i samme kategori som brus og godteri.\n<\/p>\n Forskerne mener derfor det er viktig \u00e5 unders\u00f8ke b\u00e5de matens n\u00e6ringsinnhold og graden av bearbeiding n\u00e5r man vurderer helseeffektene.\n<\/p>\n Studien viser en statistisk sammenheng mellom h\u00f8yt inntak av ultraprosessert mat og d\u00e5rligere kostholdskvalitet.\n<\/p>\n Den dokumenterer derimot ikke at industriell bearbeiding i seg selv er \u00e5rsaken til d\u00e5rligere helse.\n<\/p>\n Andre forhold, som mengden sukker, salt, fiber og det samlede kostholdet, kan ogs\u00e5 ha betydning.<\/p>\n Forskerne mener resultatene understreker behovet for mer kunnskap om hvilke typer ultraprosessert mat som har st\u00f8rst betydning for folkehelsen.\n<\/p>\n Funnene er interessante ogs\u00e5 i Norge, der ultraprosessert mat har f\u00e5tt \u00f8kende oppmerksomhet i debatten om kosthold og helse.\n<\/p>\n Den svenske studien gir imidlertid ikke grunnlag for \u00e5 fastsl\u00e5 at norske ungdommer har n\u00f8yaktig samme forbruk.\n<\/p>\n Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nutrition Journal og omtalt av Medical Xpress 2. november 2026.\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nFant d\u00e5rligere ern\u00e6ringskvalitet<\/h4>\n
Advarer mot \u00e5 skj\u00e6re all mat over \u00e9n kam<\/h4>\n
Beviser ikke at bearbeidingen er \u00e5rsaken<\/h4>\n
Ogs\u00e5 relevant for norske ungdommer<\/h4>\n