Bokostnadene i Rogaland er mer enn doblet p\u00e5 ti \u00e5r. I Haugesund koster det n\u00e5 nesten 196.000 kroner \u00e5rlig \u00e5 bo i en vanlig enebolig, mens Tysv\u00e6r har de h\u00f8yeste kommunale gebyrene i hele fylket. Og verre kan det bli: Vann- og avl\u00f8psavgiftene i Tysv\u00e6r ligger an til \u00e5 \u00f8ke med 60 prosent fram mot 2029.<\/strong>\n<\/p>\n Bokostnader:<\/b> Nye tall fra Huseiernes Bokostnadsindeks 2026 avdekker store forskjeller mellom kommunene p\u00e5 Haugalandet. Unders\u00f8kelsen, som er utarbeidet av Samfunns\u00f8konomisk Analyse, beregner kostnadene ved \u00e5 eie en standard enebolig p\u00e5 120 kvadratmeter.\n<\/p>\n Haugesund kommer d\u00e5rligst ut av de tre kommunene med \u00e5rlige bokostnader p\u00e5 195.969 kroner. Tysv\u00e6r f\u00f8lger like bak med 193.237 kroner, mens Karm\u00f8y ligger betydelig lavere med 177.948 kroner.\n<\/p>\n Beregningene inkluderer renter, vedlikehold, forsikring, str\u00f8m, kommunale avgifter og eiendomsskatt.\n<\/p>\n Forskjellene er spesielt store n\u00e5r det gjelder kommunale avgifter.<\/p>\n Tysv\u00e6r topper listen over samtlige 23 kommuner i Rogaland med 26.973 kroner i \u00e5rlige gebyrer for en vanlig enebolig.\n<\/p>\n Det er 11.859 kroner mer enn i Haugesund, hvor gebyrene utgj\u00f8r 15.114 kroner. P\u00e5 Karm\u00f8y er bel\u00f8pet 15.511 kroner.\n<\/p>\n Til sammenligning har Sandnes de laveste kommunale gebyrene i Rogaland, med 13.007 kroner \u00e5rlig.\n<\/p>\n En boligeier i Tysv\u00e6r m\u00e5 dermed betale mer enn dobbelt s\u00e5 mye i kommunale avgifter som en tilsvarende boligeier i Sandnes.\n<\/p>\n Tysv\u00e6rs gebyrniv\u00e5 ligger ogs\u00e5 rundt 41 prosent over landsgjennomsnittet.<\/p>\n Det mest oppsiktsvekkende er utviklingen som n\u00e5 er varslet i kommunenes \u00f8konomiplaner.\n<\/p>\n I Tysv\u00e6r ligger vann- og avl\u00f8psgebyrene an til \u00e5 \u00f8ke fra 20.947 kroner i 2025 til 33.557 kroner i 2029.\n<\/p>\n Det inneb\u00e6rer en \u00f8kning p\u00e5 12.610 kroner \u00e5rlig, tilsvarende hele 60 prosent.\n<\/p>\n Til sammenligning viser \u00f8konomiplanene en \u00f8kning p\u00e5 23 prosent i Karm\u00f8y og 14 prosent i Haugesund i samme periode.\n<\/p>\n For en vanlig husstand i Tysv\u00e6r betyr dette at vann og avl\u00f8p alene kan koste nesten 2.800 kroner i m\u00e5neden i 2029, dersom planene blir gjennomf\u00f8rt.<\/p>\n Selv om Tysv\u00e6r har de h\u00f8yeste gebyrene, er det innbyggerne i Haugesund som har den st\u00f8rste \u00f8konomiske belastningen knyttet til bolig.\n<\/p>\n If\u00f8lge Huseiernes beregninger bruker en typisk husholdning i Haugesund 28,1 prosent av inntekten etter skatt p\u00e5 \u00e5 bo.\n<\/p>\n Det er den nest h\u00f8yeste andelen i Rogaland, bare sl\u00e5tt av Stavanger.\n<\/p>\n I Karm\u00f8y er andelen 22,1 prosent, mens den i Tysv\u00e6r er 22,6 prosent. Medianen for kommunene i Rogaland ligger p\u00e5 23,2 prosent.\n<\/p>\n En viktig forklaring er inntektsforskjellene.<\/p>\n Medianinntekten etter skatt for husholdningene i Haugesund var 636.300 kroner i 2024. Det er betydelig lavere enn i Karm\u00f8y, hvor medianen var 737.500 kroner, og Tysv\u00e6r med 781.700 kroner.\n<\/p>\n Haugesund har dermed b\u00e5de h\u00f8ye bokostnader og vesentlig lavere husholdningsinntekter enn nabokommunene.\n<\/p>\n Situasjonen er s\u00e6rlig krevende for dem som bor alene.\n<\/p>\n I Haugesund viser beregningene at en aleneboende bruker 44,3 prosent av inntekten etter skatt p\u00e5 bokostnader.\n<\/p>\n Det er over grensen p\u00e5 40 prosent, som brukes som en indikator p\u00e5 s\u00e6rlig tyngende boutgifter.<\/p>\n I Rogaland ligger aleneboende over denne grensen i hele 17 av fylkets 23 kommuner.\n<\/p>\n For fylket samlet er medianen 42,9 prosent for aleneboende, mot 23,2 prosent for alle husholdninger.\n<\/p>\n Tallene illustrerer hvor mye vanskeligere det kan v\u00e6re \u00e5 finansiere en bolig med bare \u00e9n inntekt.\n<\/p>\n Utviklingen de siste \u00e5rene gir ytterligere grunn til bekymring.\n<\/p>\n Huseiernes beregninger viser at de gjennomsnittlige bokostnadene i Rogaland har \u00f8kt med 112 prosent fra 2016 til 2026.<\/p>\n Bare siden 2020 har \u00f8kningen v\u00e6rt p\u00e5 92 prosent.\n<\/p>\n Den befolkningsvektede bokostnaden i Rogaland er n\u00e5 beregnet til 212.336 kroner \u00e5rlig.\n<\/p>\n Det er s\u00e6rlig renteutgiftene som har drevet kostnadene oppover.\n<\/p>\n Av den samlede \u00f8kningen p\u00e5 101.685 kroner siden 2020, skyldes nesten 80.000 kroner h\u00f8yere renter. Det tilsvarer rundt 78 prosent av \u00f8kningen.\n<\/p>\n Renteutgiftene utgj\u00f8r n\u00e5 56 prosent av de samlede beregnede bokostnadene i Rogaland.<\/p>\n Huseiernes prognoser viser dessuten en ytterligere \u00f8kning i bokostnadene p\u00e5 rundt 19.400 kroner i 2027. Dette er modellberegninger og ikke vedtatte kostnadsendringer.\n<\/p>\n Eiendomsskatten bidrar ogs\u00e5 til forskjellene mellom kommunene.\n<\/p>\n I Haugesund er eiendomsskatten beregnet til 4.608 kroner for standardboligen, mens Karm\u00f8y ligger p\u00e5 2.620 kroner i indeksen.\n<\/p>\n Tysv\u00e6r har ingen eiendomsskatt p\u00e5 bolig.\n<\/p>\n Huseierne p\u00e5peker samtidig at Karm\u00f8y har redusert bunnfradraget og justert takstene i 2026. Den faktiske eiendomsskatten kan derfor bli h\u00f8yere enn bel\u00f8pet som framg\u00e5r av indeksen.<\/p>\n Vindafjord har for \u00f8vrig den h\u00f8yeste beregnede eiendomsskatten p\u00e5 bolig i Rogaland, med 5.684 kroner \u00e5rlig.\n<\/p>\n Huseierne mener kommunene m\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan kostnadene innen vann og avl\u00f8p kan reduseres gjennom samarbeid.\n<\/p>\n I Rogaland er 12 av 23 kommuner registrert med samarbeid om vann- og avl\u00f8pstjenester i selskapsform. Verken Haugesund, Karm\u00f8y eller Tysv\u00e6r st\u00e5r p\u00e5 denne listen.\n<\/p>\n Organisasjonen peker p\u00e5 at kommuner kan samarbeide om blant annet innkj\u00f8p, prosjektering, digitale driftssystemer, beredskap og avtaler med entrepren\u00f8rer, selv om geografiske avstander gj\u00f8r felles ledningsnett vanskelig.\n<\/p>\n Huseierne har ikke beregnet hvor mye kommunene konkret kan spare gjennom slike l\u00f8sninger, men mener mulighetene b\u00f8r unders\u00f8kes.<\/p>\n Sp\u00f8rsm\u00e5let blir s\u00e6rlig aktuelt n\u00e5r Tysv\u00e6r allerede har fylkets h\u00f8yeste kommunale gebyrer og samtidig varsler kraftig \u00f8kning i vann- og avl\u00f8psutgiftene.\n<\/p>\n Huseierne mener utviklingen kan utfordre den norske boligmodellen, der de fleste husholdninger eier sin egen bolig.\n<\/p>\n En unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt for organisasjonen i september viser at trygghet og forutsigbarhet er blant de viktigste grunnene til at nordmenn \u00f8nsker \u00e5 eie bolig.\n<\/p>\n N\u00e5r renter, kommunale avgifter og andre n\u00f8dvendige utgifter \u00f8ker kraftig, blir det vanskeligere b\u00e5de \u00e5 etablere seg og \u00e5 bli boende.\n<\/p>\n Organisasjonen ber derfor kommunene begrense kostnadsveksten og unng\u00e5 \u00e5 skyve stadig st\u00f8rre \u00f8konomiske byrder over p\u00e5 boligeierne.<\/p>\n Bokostnadsindeksen bygger p\u00e5 en sammenlignbar standardbolig i samtlige kommuner. Tallene for 2026 er beregnede anslag, mens utviklingen fram mot 2029 bygger p\u00e5 prognoser og kommunenes egne \u00f8konomiplaner.\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nTysv\u00e6r har fylkets h\u00f8yeste gebyrer<\/h4>\n
Vann og avl\u00f8p kan \u00f8ke med 60 prosent<\/h4>\n
Haugesund har den tyngste boligbyrden<\/h4>\n
Aleneboende bruker nesten halvparten av inntekten<\/h4>\n
Bokostnadene er mer enn doblet<\/h4>\n
Eiendomsskatten gir store utslag<\/h4>\n
Etterlyser mer samarbeid mellom kommunene<\/h4>\n
Advarer mot stadig st\u00f8rre boligbelastning<\/h4>\n