Stortinget skal gj\u00f8re endringer i grunnloven. Blant annet \u00e5pnes det for at kronprinsesse Ingrid Alexandras eventuelle f\u00f8rstef\u00f8dte skal kunne v\u00e6re regent.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: Sju grunnlovsforslag er oppe til votering n\u00e5r Stortinget m\u00f8tes tirsdag.\n<\/p>\n Ett av forslagene, som alle partiene stiller seg bak, g\u00e5r ut p\u00e5 at tronf\u00f8lgerens f\u00f8rstef\u00f8dte kan fungere som regent etter oppn\u00e5dd myndighetsalder.\n<\/p>\n Forslaget ble fremmet tilbake i 2024 og skulle egentlig bane vei for at prinsesse Ingrid Alexandra kunne steppe inn og v\u00e6re statsoverhode og lede statsr\u00e5d dersom b\u00e5de kong Harald og kronprins Haakon var ute av stand til det. For eksempel hvis de begge var syke eller p\u00e5 utenlandsreise.\n<\/p>\n \u2013 N\u00e5 finnes det for f\u00f8rste gang siden 1905 en myndig tronarving i andre generasjon, men denne er ut fra Grunnlovens n\u00e5v\u00e6rende utforming avsk\u00e5ret fra \u00e5 fungere som regent og dermed ogs\u00e5 fra \u00e5 opparbeide seg den erfaringen inntil tronskiftet inntreffer, het det i forslaget.<\/p>\n Etter kong Haralds d\u00f8d er Ingrid Alexandra blitt kronprinsesse og kan uansett lede statsr\u00e5d og v\u00e6re regent.\n<\/p>\n Lovendringen f\u00e5r dermed ingen praktisk betydning f\u00f8r kronprinsessen eventuelt en gang i framtiden f\u00e5r barn, og barnet n\u00e5r myndighetsalder mens hun selv og kong Haakon fortsatt er i live.\n<\/p>\n N\u00e5 er det slik at dersom b\u00e5de kongen og tronarvingen er utilgjengelige, er det regjeringen som fungerer som statsoverhode.\n<\/p>\n \nStortinget skal ogs\u00e5 behandle et grunnlovsforslag fra SV om forbud mot atomv\u00e5pen p\u00e5 norsk jord. Dette ligger kun an til \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte fra SV, R\u00f8dt og MDG og er dermed langt fra kravet om at grunnlovsforslag m\u00e5 ha st\u00f8tte fra minst to tredeler av Stortinget.\n<\/p>\n Ap, Frp, H\u00f8yre, Sp og KrF har sammen levert en merknad til forslaget, der de sier nei.<\/p>\n \u2013 Flertallet mener at et eksplisitt og detaljert forbud mot produksjon, innf\u00f8ring, bruk og utplassering av en spesiell v\u00e5pentype vil utgj\u00f8re et brudd med norsk konstitusjonell praksis, skriver de.\n<\/p>\n Flertallet understreker at norsk politikk p\u00e5 omr\u00e5det ligger fast, og at det derfor er und\u00f8vendig \u00e5 opprette rettslige rammer gjennom en grunnlovsendring.\n<\/p>\n \nVidere skal Stortinget ta stilling til et grunnlovforslag om forsvarsmakten og utenriksstyret, et krav om Stortingets samtykke for bruk av norske styrker i utlandet og et forslag om om bruk av forsvarsmakten utenfor rikets grenser.\n<\/p>\n I behandlingen av disse tre forslagene, stiller alle partiene seg bak noen endringer, men er ikke helt enige om alt.\n<\/p>\n Et grunnlovsforslag fra R\u00f8dt om terskelen for suverenitetsforst\u00e5else f\u00e5r ikke flertall. Det gj\u00f8r heller ikke et forslag fra SV om \u00e5 fullf\u00f8re skillet mellom staten og Den norske kirke.<\/p>\n Grunnlovsforslag m\u00e5 legges fram i ett av de tre f\u00f8rste \u00e5rene i en stortingsperiode og blir deretter behandlet i f\u00f8rste, andre eller tredje storting i neste periode, if\u00f8lge Stortinget.\n<\/p>\n De m\u00e5 dermed vente over et stortingsvalg f\u00f8r de kan bli vedtatt.\n<\/p>\n Da Grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen p\u00e5 Eidsvoll 17. mai 1814, inneholdt den 110 paragrafer. I dag er det 121 paragrafer i Grunnloven, if\u00f8lge Stortinget.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nNei til atomv\u00e5penforbud<\/h2>\n
121 paragrafer<\/h2>\n