16. april i \u00e5r: Det slitne tankskipet seiler for full maskin rett mot stranden. S\u00e5 g\u00e5r det saktere og saktere \u2013 til skipet st\u00e5r bom fast.<\/p>\n
N\u00e5r tidevannet trekker seg tilbake, gyver arbeiderne l\u00f8s med gassbrennere. Det tidligere norskeide skipet skal plukkes helt fra hverandre.<\/p>\n
Det skjer i Alang i India, p\u00e5 en av verdens st\u00f8rste skipskirkeg\u00e5rder. Skipet p\u00e5 stranden heter \u00abStolt Cedar\u00bb og har v\u00e6rt eid av det norske rederiet Stolt.<\/p>\n
\u00abStolt Cedar\u00bb p\u00e5 plass p\u00e5 verftet Shree Ram i Alang i april i \u00e5r. Foto:\u00a0Privat <\/p>\n<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n <\/astro-island><\/div>\n Norske redere har i flere \u00e5r f\u00e5tt kritikk fra milj\u00f8organisasjoner for \u00e5 ha sendt skipene sine til opphugging i India og andre steder i Asia.<\/p>\n Siden 2016 har 77 norskeide skip blitt \u00abbeachet\u00bb i Alang, viser en kartlegging gjort av NRK.<\/strong><\/span><\/p>\n Cirka en tredjedel av verdens skip ender sine liv her. Verftene har kapasitet til \u00e5 ta imot store fart\u00f8y, og tilbyr en god pris for st\u00e5let.<\/p>\n Det har v\u00e6rt ulovlig \u00e5 hugge opp skip registrert i Norge og EU i India. Dette har de norskeide skipene omg\u00e5tt ved \u00e5 v\u00e6re registrert i land som tillater \u00abbeaching\u00bb.<\/p>\n Men n\u00e5 vil EU snu. To indiske verft har forbedret seg s\u00e5 mye at EU-kommisjonen mener de n\u00e5 ogs\u00e5 b\u00f8r kunne ta imot europeiske skip.<\/p>\n Det er ulovlig \u00e5 sende skip som har europeiske flagg til \u00abbeaching\u00bb i India, Bangladesh og Pakistan. Dette kan omg\u00e5s ved\u00a0\u00e5 bytte til et flagg som tillater \u00abbeaching\u00bb, eller selge til noen som s\u00e5 bytter flagg.<\/p>\n Men dersom beslutningen om opphugging ble tatt mens skipet hadde europeisk eier eller befant seg i europeisk farvann, slipper man ikke unna straffeansvar.<\/p>\n Norske selskaper har tidligere blitt d\u00f8mt for \u00e5 ha brutt loven p\u00e5 dette omr\u00e5det.<\/p>\n <\/astro-slot><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n <\/span><\/astro-island><\/div>\n<\/div>\n Ett av strandverftene som kan bli lovlig, er verftet som \u00abStolt Cedar\u00bb seilte opp p\u00e5 i april. Det heter Shree Ram.<\/p>\n Verftet har betongdekke helt til strandkanten. Det hindrer at kjemikaler renner ut i sanden. Verftet har ogs\u00e5 f\u00e5tt p\u00e5 plass l\u00f8sninger som gj\u00f8r at avfallet fra skipene h\u00e5ndteres skikkelig. Det viser\u00a0rapporten fra det norske klasseselskapet DNV, som har inspisert verftet.<\/p>\n Rederiet Stolt er det norske rederiet som har sendt flest skip til India de siste ti \u00e5rene, n\u00e6rmere bestemt 12.<\/p>\n Rederiet\u00a0skriver i en epost til NRK at de krever at all skipsopphugging skal v\u00e6re i samsvar med internasjonale konvensjoner og retningslinjer.<\/p>\n \u00abVed alle resirkuleringsanlegg vi benytter, er ansvarlig praksis innen sikkerhet, avfallsh\u00e5ndtering og milj\u00f8 v\u00e5r f\u00f8rsteprioritet\u00bb.<\/p>\n Det er EUs medlemsland som til slutt bestemmer om de to verftene skal godkjennes.<\/p>\n Stranden i Alang i India er delt opp i plot. Hvert verft har i utgangspunktet hvert sitt plot, noen verft har flere.<\/p>\n EU-kommisjonen forsl\u00e5r \u00e5 sette to indiske verft opp p\u00e5 lista over godkjente verft. Dette er verftene Shree Ram (plot 78 og 81) og YSI Recyclers (plot 59).<\/p>\n <\/astro-slot><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n <\/span><\/astro-island><\/div>\n<\/div>\n En som mener verftene ikke b\u00f8r godkjennes, er Ingvild Jenssen. Hun er leder i NGO Shipbreaking Platform, en organisasjon som jobber for \u00e5 stoppe all \u00abbeaching\u00bb. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 organisasjoner som Greenpeace og European Environmental Bureau.<\/p>\n If\u00f8lge\u00a0NGO Shipbreaking er jobben som gj\u00f8res p\u00e5 strendene for farlig, og verken milj\u00f8 eller arbeidere sikres godt nok. De viser til at flere arbeidere har blitt drept etter fall fra store h\u00f8yder eller f\u00e5tt st\u00e5lbiter i hodet n\u00e5r de har hugget opp skip. Andre har blitt utsatt for giftige og kreftfremkallende gasser.<\/p>\n Skipshugging p\u00e5 stranden skader i tillegg milj\u00f8et. Olje, kvikks\u00f8lv og andre kjemikalier har ofte rent ut i sanden og blitt skylt til havs med tidevannet. Studier viser h\u00f8y forurensing i disse omr\u00e5dene.<\/p>\n Ingvild Jenssen Foto:\u00a0Ursula Rechnagel Taylor \/ NGO Shipbreaking Platform <\/p>\n<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n <\/astro-island><\/div>\n Jenssen mener at samme hvor gode verftene er, kommer man ikke utenom at den f\u00f8rste kuttingen av skipet foreg\u00e5r p\u00e5 stranden.<\/p>\n \u2013 Her er det ingen form for drenering, s\u00e5 malingsbiter og oljes\u00f8l kan renne rett ned i sanden. Og s\u00e5 kan det bli skylt til havs av tidevannet, sier Jenssen.<\/p>\n Hun mener EU lager et eget sett med regler for de indiske verftene hvis de godkjenner, og kaller det hykleri.<\/p>\n \u2013 Verftene i Norge ville jo aldri f\u00e5tt lov til \u00e5 operere p\u00e5 denne m\u00e5ten. S\u00e5 dette f\u00f8rer til en dobbelstandard der man ved disse verftene godtar en lavere kvalitet, sier hun.<\/p>\n Fagsjef Line Falkenberg Ollestad i Norges Rederiforbund har en helt annen oppfatning. Hun har akkurat kommet hjem fra Alang, hvor hun opplevde en sv\u00e6rt positiv utvikling sammenlignet med for fire \u00e5r siden.<\/p>\n Fagsjef Line Falkenberg Ollestad under bes\u00f8ket i Alang i India 26. oktober. Foto:\u00a0Privat <\/p>\n<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n <\/astro-island><\/div>\n \u2013 Det er kvaliteten p\u00e5 verftet som b\u00f8r v\u00e6re viktigst, ikke hvor det ligger, sier Falkenberg Ollestad.<\/p>\n Ogs\u00e5 Petter Heier i Calmocean mener det er riktig \u00e5 godkjenne de to verftene, og p\u00e5peker at \u00abbeaching\u00bb kan gj\u00f8res p\u00e5 en ansvarlig m\u00e5te. Hans selskap hjelper rederier med \u00e5 finne verft i India som kan hugge opp skipene deres.<\/p>\n N\u00e5r Calmocean skal plukke ut verft for kundene sine, drar de selv til India og gj\u00f8r unders\u00f8kelser. De sjekker om verftene har tette betongunderlag, om det finnes drenering og l\u00f8sninger for h\u00e5ndtering av farlige materialer. Calmocean unders\u00f8ker ogs\u00e5 sikkerheten for dem som jobber p\u00e5 verftene.<\/p>\n Petter Heier<\/p>\n Grunnlegger og leder i Calmocean<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n <\/astro-island><\/div>\n<\/div>\n De beste verftene har store kraner som l\u00f8fter biter av skipet rett inn p\u00e5 betongunderlaget hvor de kuttes i mindre biter. Andre verft kutter i skipet og slipper bitene rett ned i sj\u00f8en.<\/p>\n Calmocean har per i dag ei liste p\u00e5 \u00e5tte verft som de mener holder akseptabel standard \u2013 alts\u00e5 flere enn de to som EU-kommisjonen vil godkjenne.<\/p>\n \u2013 Vi ser verft som har investert mye i infrastruktur, sikkerhet, kompetanse og milj\u00f8tiltak, og som holder en h\u00f8y operativ standard, sier Heier.<\/p>\n Samtidig: Flere eksperter sier at det er store forskjeller mellom verftene i Alang, og at de fleste av de rundt 130 aktive verftene i Alang har en vei \u00e5 g\u00e5.<\/p>\n Verft med og uten betongdekke ligger side om side bortover stranden i Alang. Foto:\u00a0Benedict Makai <\/p>\n<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n <\/astro-island><\/div>\n En studie fra 2024 viser at det \u2013 til tross for at flere av verftene har blitt bedre, fortsatt er massiv forekomst av milj\u00f8gifter i sj\u00f8vannet i Alang.<\/p>\n Og 13. juni i sommer skjedde det en oljelekkasje p\u00e5 verftet til Priya Blue, et verft som skal holde h\u00f8y kvalitet sammenlignet med andre i Alang.<\/p>\n En kollisjon med en lekter skal v\u00e6re \u00e5rsaken til oljes\u00f8let p\u00e5 Priya Blue-verftet i sommer. Foto:\u00a0NGO Shipbreaking Platform <\/p>\n<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n <\/astro-island><\/div>\n Selskapet skriver i en epost til NRK at slike hendelser ikke er unike for Priya Blue eller verftene i Alang.<\/p>\n Selskapet skriver videre at de umiddelbart satte i gang n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 rydde opp i oljes\u00f8let, de har v\u00e6rt \u00e5pne om unders\u00f8kelsen og l\u00e6ringspunktene etter ulykken, og at de for \u00f8vrig har investert betydelig i milj\u00f8tiltak og sikkerhet ved verftet.<\/p>\n Green Reefers er det\u00a0norske rederiet som har sendt nest\u00a0flest skip til opphugging p\u00e5 stranden i Alang: 11 skip siden 2016.<\/p>\n Green Reefers-sjef Eivind Eidesvik lovet i Finansavisen i fjor \u00e5 sende skipene kun til de beste verftene.<\/p>\n \u2013 Vi er opptatt av at resirkuleringen skjer p\u00e5 en skikkelig og ansvarlig m\u00e5te og g\u00e5r derfor bare til de beste verftene, sa skipsrederen.<\/p>\n Eivind Eidesvik<\/p>\n Leder i Green Reefers og Caiano<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n <\/astro-island><\/div>\n<\/div>\n F\u00e5 m\u00e5neder etter dette ble et av skipene til selskapet vraket ved\u00a0verftet JK Industries. Dette verftet har ikke s\u00f8kt EU om godkjenning og er if\u00f8lge Heier ikke blant de beste.<\/p>\n Verftet har kun det viktige betongdekket p\u00e5 deler av omr\u00e5det. Det viser b\u00e5de satelittbilder av omr\u00e5det og en rapport fra\u00a0klasseselskapet ClassNK.<\/span><\/p>\n \u2013 Det hjelper lite \u00e5 ha tette dekker kun enkelte steder dersom arbeidet ogs\u00e5 foreg\u00e5r p\u00e5 grunn som er ubeskyttet, sier Petter Heier.<\/p>\n \u00abN\u00e5r det gjelder kritikken av enkelte verft og betongdekke, registrerer vi synspunktene som fremkommer. V\u00e5re vurderinger har v\u00e6rt basert p\u00e5 en helhet av sertifisering, prosedyrer og milj\u00f8- og sikkerhetstiltak\u00bb, skriver Eidesvik til NRK.<\/p>\n Leder ved verftet JK Industries, Sarfaraz Kaliwala, skriver til NRK at verftet har betongdekke der operasjoner p\u00e5g\u00e5r. Han skriver ogs\u00e5 at de har store kraner som passer p\u00e5 at blokker ikke slippes i sj\u00f8en.<\/p>\n Green Reefers har ogs\u00e5 sendt skip til et annet verft, Triveni Shipbreakers. Heller ikke dette verftet har s\u00f8kt om EU-godkjenning.<\/p>\n Green Reefers sitt skip \u00abGreen Karmoy\u00bb p\u00e5 verftet Triveni i Alang i India i 2023. Foto:\u00a0Triveni Shipbreakers <\/p>\n<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n <\/astro-island><\/div>\n Da skipet \u00abGreen Karmoy\u00bb ble h\u00e5ndtert av Triveni Shipbreakers brukte de en kran til \u00e5 l\u00f8fte biter fra skipet direkte opp til verftsomr\u00e5det, forteller verftseier Nitin Kanakiya.<\/p>\n \u2013 Vi slapp nesten ingen blokker direkte ned p\u00e5 havbunnen, sier han.<\/p>\n Kanakiya hos Triveni erkjenner at de ikke har betongunderlag p\u00e5 hele verftet, men at dette heller ikke er et krav i henhold til internasjonale regler.<\/p>\n Han sier videre at myndighetene driver milj\u00f8overv\u00e5king ved verftet.<\/p>\n \u2013 Vi gjennomf\u00f8rer kontinuerlig oppl\u00e6ring og etterutdanning av alle v\u00e5re arbeidere for \u00e5 minimere risikoen for hendelser og ulykker, sier Kanakiya.<\/p>\n Green Reefers-sjef Eivind Eidesvik skriver i en epost at rederiet har passet p\u00e5 at verftene de har plukket ut, er sertifisert etter\u00a0Hong Kong-konvensjonen, noe som gjelder de fleste av verftene i Alang.<\/span><\/p>\n Green Reefers-eier Caiano sitt hovedkontor i Haugesund. Foto:\u00a0Ronald Hole Foss\u00e5skaret \/ NRK <\/p>\n<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n <\/astro-island><\/div>\n Eidesvik har ikke svart p\u00e5 hvorfor Green Reefers lot v\u00e6re \u00e5 sende skipene\u00a0til verft med betongdekke over hele omr\u00e5det. Men i en e-post skriver han\u00a0til NRK at han mener industrien i Alang har utviklet seg betydelig over tid.<\/p>\n \u00abVi har fors\u00f8kt \u00e5 bidra positivt gjennom kravene vi har stilt. Samtidig mener vi at det alltid er rom for ytterligere forbedringer innen milj\u00f8, sikkerhet og arbeidsforhold.\u00bb, skriver han.<\/p>\n Opphuggingsverftene i India setter en h\u00f8yere skrappris for st\u00e5let og de andre materialene i skipet enn verftene i Tyrkia og Europa.<\/p>\n NRK vet ikke noe om en eventuell fortjeneste for Green Reefers, men vi sjekket gjennomsnittlige markedspriser for skip i India og Tyrkia p\u00e5 de aktuelle datoene, og da kan et rederi ha tjent 16\u201318 millioner kroner p\u00e5 \u00e5 sende fire skip til Alang framfor Tyrkia.<\/p>\n Green Reefers vil ikke kommentere NRKs beregning.<\/p>\n <\/astro-slot><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n <\/span><\/astro-island><\/div>\n<\/div>\n Om EU mener ting har blitt bedre, skal etter planen bestemmes\u00a0onsdag 4. november. Da skal EU-parlamentets milj\u00f8komite avgj\u00f8re om de to indiske verftene skal p\u00e5 EU-lista over godkjente verft.<\/p>\n Publisert <\/span>Mener det har blitt bedre<\/h2>\n
Slik er regelverket<\/h2>\n
Vil ikke at de skal godkjennes<\/h2>\n
Verftene EU-kommisjonen vil godkjenne<\/h2>\n
<\/picture>
<\/picture>
Mener det kan v\u00e6re ansvarlig<\/h2>\n
<\/div>\n
Store forskjeller<\/h2>\n
<\/picture>
<\/picture>
Lovet \u00e5 sende til de beste<\/h2>\n
<\/div>\n
\u2013 Ikke gode nok<\/h2>\n
<\/picture>
\u2013 Registrerer synspunktene<\/h2>\n
<\/picture>
F\u00e5r mer for skip i India<\/h2>\n