En atomeksplosjon i verdensrommet kan v\u00e6re menneskehetens siste forsvar mot en asteroide p\u00e5 kollisjonskurs med jorden. N\u00e5 viser amerikanske forskere at effekten kan variere nesten fem ganger, avhengig av hvilken side av asteroiden som rammes. Et nytt dataprogram kan bli avgj\u00f8rende dersom jorden en dag blir truet.<\/strong>\n<\/p>\n VERDENSROMMET:<\/strong> Forskere ved Sandia National Laboratories i USA har utviklet en avansert datamodell som kan beregne hvordan en asteroide reagerer p\u00e5 str\u00e5lingen fra en kjernefysisk eksplosjon.\n<\/p>\n Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Icarus og omtalt av ScienceDaily 8. november.\n<\/p>\n Forskerne mener resultatene kan f\u00e5 stor betydning for arbeidet med \u00e5 beskytte jorden mot potensielt katastrofale asteroidenedslag.\n<\/p>\n Det mest oppsiktsvekkende funnet er hvor stor betydning asteroidens form har.<\/p>\n I \u00e9n simulering endret asteroiden hastighet med 3,9 millimeter i sekundet n\u00e5r r\u00f8ntgenstr\u00e5lingen kom fra \u00e9n retning. Fra en annen retning ble endringen bare 0,8 millimeter i sekundet.\n<\/p>\n Det tilsvarer nesten fem ganger s\u00e5 stor effekt, selv om det var den samme asteroiden som ble unders\u00f8kt.\n<\/p>\n Forskerne fant ogs\u00e5 at endringen i rotasjonshastigheten kunne variere med en faktor p\u00e5 17, avhengig av hvilken side som ble bestr\u00e5lt.\n<\/p>\n Forskningsleder Nathan Moore sier at forskerne forventet at retningen ville ha betydning, men ble overrasket over hvor stor forskjellen faktisk var.\n<\/p>\n Selv om Hollywood-filmer ofte viser atombomber som sprenger asteroider i sm\u00e5biter, er det ikke n\u00f8dvendigvis den beste l\u00f8sningen.<\/p>\n \u00c5 \u00f8delegge en stor asteroide kan i verste fall skape flere farlige fragmenter som fortsatt er p\u00e5 vei mot jorden.\n<\/p>\n Forskerne unders\u00f8ker derfor en annen metode: \u00e5 detonere en atombombe i n\u00e6rheten av asteroiden, uten \u00e5 treffe den direkte.\n<\/p>\n Eksplosjonen sender ut kraftig r\u00f8ntgenstr\u00e5ling som varmer opp overflaten. N\u00e5r noe av materialet fordamper og slynges ut i verdensrommet, oppst\u00e5r en rakettlignende effekt som skyver asteroiden i motsatt retning.\n<\/p>\n M\u00e5let er ikke \u00e5 \u00f8delegge den, men \u00e5 endre banen akkurat nok til at den passerer jorden.\n<\/p>\n En hastighetsendring p\u00e5 noen f\u00e5 millimeter i sekundet h\u00f8res ubetydelig ut.<\/p>\n Men dersom en asteroide oppdages mange \u00e5r f\u00f8r et mulig sammenst\u00f8t, kan selv en sv\u00e6rt liten kursendring f\u00e5 stor betydning.\n<\/p>\n En endring p\u00e5 \u00e9n millimeter i sekundet tilsvarer omtrent 31,5 kilometer i l\u00f8pet av ett \u00e5r, dersom den virker i en gunstig retning og vi ser bort fra senere gravitasjonsp\u00e5virkning.\n<\/p>\n Over mange \u00e5r kan forskjellen dermed bli betydelig. Det er likevel den samlede banen og tidspunktet for avledningen som avgj\u00f8r om asteroiden faktisk unng\u00e5r jorden.\n<\/p>\n En viktig del av gjennombruddet er selve datateknologien.\n<\/p>\n Tidligere modeller har ofte behandlet asteroider som tiln\u00e6rmet runde objekter. Det har gjort beregningene enklere, men virkelige asteroider har uregelmessige former med fjell, fordypninger og skarpe kanter.<\/p>\n Forskerne har n\u00e5 kombinert to avanserte simuleringssystemer som gj\u00f8r det mulig \u00e5 beregne hvordan r\u00f8ntgenstr\u00e5ling p\u00e5virker kompliserte asteroidformer.\n<\/p>\n Den nye algoritmen er mer enn 1600 ganger raskere enn den tidligere beregningsmetoden.\n<\/p>\n Dermed kan forskerne unders\u00f8ke langt flere scenarier, blant annet forskjellige eksplosjonsstyrker, avstander og retninger.\n<\/p>\n Dersom astronomer en dag oppdager en stor asteroide p\u00e5 kollisjonskurs med jorden, kan slike beregninger hjelpe forskerne med \u00e5 planlegge en avledningsoperasjon.\n<\/p>\n Ved hjelp av detaljerte tredimensjonale bilder kan datamodellen beregne hvor mye av overflaten som fordamper, hvor kraftig asteroiden skyves og hvordan rotasjonen p\u00e5virkes.<\/p>\n Det er likevel store utfordringer igjen.\n<\/p>\n Forskerne understreker at modellen enn\u00e5 ikke kan forutsi sikkert om hele asteroiden vil brytes opp. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt krevende \u00e5 plassere en kjernefysisk ladning n\u00f8yaktig i forhold til et objekt som beveger seg gjennom verdensrommet.\n<\/p>\n Det kan dessuten v\u00e6re vanskelig \u00e5 skaffe tilstrekkelig detaljerte bilder av en truende asteroide dersom den oppdages sent.\n<\/p>\n Den nye forskningen betyr ikke at menneskeheten n\u00e5 har en ferdig l\u00f8sning mot farlige asteroider.\n<\/p>\n Resultatene bygger p\u00e5 avanserte datamodeller, og metoden er ikke testet p\u00e5 en virkelig asteroide.<\/p>\n Likevel representerer arbeidet et viktig skritt mot \u00e5 forst\u00e5 hvordan en kjernefysisk eksplosjon kan brukes til \u00e5 endre banen til et himmellegeme.\n<\/p>\n Forskerne h\u00e5per teknologien en dag kan bidra til \u00e5 forhindre en katastrofe av den typen som var med p\u00e5 \u00e5 utrydde dinosaurene for rundt 66 millioner \u00e5r siden.\n<\/p>\n Kilder:<\/b> Sandia National Laboratories, ScienceDaily (8. november 2026) og det vitenskapelige tidsskriftet Icarus.\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nFem ganger st\u00f8rre effekt med riktig plassering<\/h4>\n
Skal ikke sprenge asteroiden i biter<\/h4>\n
Sm\u00e5 endringer kan redde millioner av mennesker<\/h4>\n
Datamodellen er 1600 ganger raskere<\/h4>\n
Kan bli avgj\u00f8rende ved en virkelig trussel<\/h4>\n
Forel\u00f8pig bare simuleringer<\/h4>\n