{"id":33018,"date":"2026-11-10T16:38:56","date_gmt":"2026-11-10T16:38:56","guid":{"rendered":"https:\/\/radiostavanger.no\/?p=33018"},"modified":"2026-11-10T16:38:56","modified_gmt":"2026-11-10T16:38:56","slug":"norge-kan-ikke-leve-av-a-si-nei-radio-stavanger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/radiostavanger.no\/?p=33018","title":{"rendered":"Norge kan ikke leve av \u00e5 si nei \u2013 Radio Stavanger"},"content":{"rendered":"<p><br \/>\n<\/p>\n<div id=\"mvp-content-main\">\n<p class=\"radioh-ingress\"><strong>Skyh\u00f8ye str\u00f8mpriser, vedvarende prisvekst og et stadig mer krevende investeringsklima b\u00f8r utl\u00f8se en grunnleggende debatt om Norges fremtid. Vi trenger mer kraft, sterkere str\u00f8mnett og beslutninger som faktisk gj\u00f8r det mulig \u00e5 bygge landet videre. Likevel er store deler av den politiske debatten blitt en konkurranse om hva som skal stanses.<\/strong>\n<\/p>\n<p><b>Kronikk: <\/b>Skyh\u00f8ye str\u00f8mpriser, vedvarende prisvekst og et stadig mer krevende investeringsklima b\u00f8r utl\u00f8se en grunnleggende debatt om Norges fremtid. Vi trenger mer kraft, sterkere str\u00f8mnett og beslutninger som faktisk gj\u00f8r det mulig \u00e5 bygge landet videre. Likevel er store deler av den politiske debatten blitt en konkurranse om hva som skal stanses.\n<\/p>\n<p>Tirsdag 10. november fikk S\u00f8rvest-Norge nok en p\u00e5minnelse om alvoret. Spotprisen i prisomr\u00e5de NO2 var i gjennomsnitt rundt 3,50 kroner per kilowattime inkludert merverdiavgift. I de dyreste timene var prisen oppe i rundt 4,60 kroner. I Vest-Norge, NO5, l\u00e5 d\u00f8gnsnittet rundt 3,43 kroner. Dette er f\u00f8r nettleie og p\u00e5slag, og f\u00f8r eventuelle st\u00f8tteordninger.\n<\/p>\n<p>Husholdninger med Norgespris eller str\u00f8mst\u00f8tte blir delvis skjermet. Men str\u00f8mregningen er bare begynnelsen p\u00e5 historien. Kraftprisen p\u00e5virker kostnader, investeringer og konkurranseevne i hele \u00f8konomien. Derfor er dette langt mer enn en debatt om hva det koster \u00e5 lade bilen eller varme opp huset.\n<\/p>\n<h4>Str\u00f8mprisen sprer seg gjennom hele \u00f8konomien<\/h4>\n<p>N\u00e5r energien blir dyrere, f\u00e5r n\u00e6ringslivet h\u00f8yere kostnader. Det gjelder alt fra bakerier og kj\u00f8pesentre til verksteder, n\u00e6ringsmiddelindustri og bedrifter som produserer for eksport. Noen industribedrifter har langsiktige kraftavtaler og er mindre utsatt p\u00e5 kort sikt, men heller ikke de er immune mot knapphet p\u00e5 kraft, dyrere nye kontrakter eller mangel p\u00e5 nettkapasitet.<\/p>\n<p>Kostnadene m\u00e5 tas et sted. De kan gi h\u00f8yere utsalgspriser, lavere l\u00f8nnsomhet, f\u00e6rre ansettelser eller utsatte investeringer. N\u00e5r dyrere energi forplanter seg til varer og tjenester, kan den ogs\u00e5 bidra til \u00e5 holde inflasjonen oppe.\n<\/p>\n<p>Statistisk sentralbyr\u00e5 publiserte i dag tall som viser at konsumprisene i oktober var 3,6 prosent h\u00f8yere enn ett \u00e5r tidligere. SSB peker uttrykkelig p\u00e5 str\u00f8mprisene som en \u00e5rsak til at tolvm\u00e5nedersveksten i prisene \u00f8kte. Norges Bank holdt 5. november styringsrenten p\u00e5 4,5 prosent og understreket at prisveksten fortsatt er for h\u00f8y.\n<\/p>\n<p>Str\u00f8mprisen er selvsagt ikke den eneste \u00e5rsaken til inflasjon eller h\u00f8ye renter. Heller ikke en svak krone kan forklares med str\u00f8mprisene alene; valutakursen p\u00e5virkes av mange internasjonale og norske forhold. Men svak krone gj\u00f8r importerte varer og innsatsfaktorer dyrere, og h\u00f8ye energikostnader kan svekke b\u00e5de bedriftenes marginer og lysten til \u00e5 investere i Norge.\n<\/p>\n<p>Den farlige utviklingen er kombinasjonen: h\u00f8yere kostnader, mer usikkerhet og risiko for at ny industri velger andre land. Da kan vi f\u00e5 lavere verdiskaping samtidig som vi skal finansiere stadig st\u00f8rre offentlige oppgaver.\n<\/p>\n<h4>Utenlandskablene forklarer noe \u2013 men ikke alt<\/h4>\n<p>Mange legger skylden p\u00e5 utenlandskablene. Det er ikke tatt ut av luften. Forbindelsene til Europa p\u00e5virker hvordan kraftprisene i S\u00f8r-Norge dannes, og gj\u00f8r oss mer utsatt for h\u00f8ye priser i nabolandene.<\/p>\n<p>Men det er for enkelt \u00e5 tro at hele problemet forsvinner dersom vi bare peker p\u00e5 kablene. Da forbindelsene til Tyskland og Storbritannia ble planlagt og godkjent, var visjonen et energisystem med mer fornybar kraft, st\u00f8rre kraftutveksling og norsk vannkraft som kunne bidra med fleksibilitet n\u00e5r vind- og solproduksjonen varierte. Utbygging av norsk vindkraft var ikke et formelt vilk\u00e5r for kablene, men forventningene om \u00f8kt fornybar produksjon var en viktig del av den st\u00f8rre energipolitiske utviklingen.\n<\/p>\n<p>S\u00e5 snudde vinden \u2013 bokstavelig talt. Og det var ikke bare vinden som snudde. Det gjorde ogs\u00e5 opinionen.\n<\/p>\n<p>I CICEROs klimaunders\u00f8kelse st\u00f8ttet 65 prosent \u00f8kt landbasert vindkraft i 2018. I 2021 var andelen falt til 33 prosent. Motstanden mot naturinngrep og store turbiner vokste, og konsesjonsbehandlingen ble satt p\u00e5 pause i 2019. Behandlingen ble \u00e5pnet igjen i 2022, med st\u00f8rre vekt p\u00e5 kommunenes samtykke og senere nye planregler. Men et langt mer konfliktfylt politisk landskap har gitt usikkerhet om hvor mye ny kraft som faktisk vil bli bygget.\n<\/p>\n<p>Det paradoksale er at vi trenger mer elektrisitet nettopp for \u00e5 lykkes med det gr\u00f8nne skiftet. Elektrifisering av transport, ny industri og omstilling bort fra fossil energi kan ikke gjennomf\u00f8res med slagord. Den krever faktiske kilowattimer.\n<\/p>\n<h4>Statnetts advarsel kan ikke bortforklares<\/h4>\n<p>I sin langsiktige markedsanalyse fra oktober 2026 varsler Statnett en strammere norsk kraftbalanse. Selskapet har reservert kapasitet i nettet til rundt 50 terawattimer nytt forbruk, mens utsiktene til ny produksjon er mer moderate. Ikke alt det reserverte forbruket vil n\u00f8dvendigvis bli realisert, men ubalansen mellom planer og tilgjengelig kraft er alvorlig nok.<\/p>\n<p>Statnett advarer om at et varig kraftunderskudd p\u00e5 mer enn 20\u201330 terawattimer kan skape store utfordringer i t\u00f8rre \u00e5r. Et slikt underskudd vil ogs\u00e5 gj\u00f8re Norge mindre attraktivt for etablering av nytt kraftforbruk.\n<\/p>\n<p>Dette er alts\u00e5 ikke bare en bekymring fra bedriftseiere som \u00f8nsker lavere regninger. Det er en advarsel fra den som har ansvaret for selve ryggraden i kraftsystemet.\n<\/p>\n<p>Og produksjon alene er ikke nok. Kraften m\u00e5 fraktes dit arbeidsplassene og innbyggerne trenger den. Lange plan- og konsesjonsprosesser, konflikter om traseer og kapasitetsproblemer i str\u00f8mnettet har gjort det vanskelig \u00e5 koble til nytt forbruk. Riksrevisjonen har pekt p\u00e5 betydelige svakheter og forsinkelser i nettutviklingen. Myndighetene har varslet tiltak for raskere behandling, men nye frister p\u00e5 papiret gir ingen flere kilometer kraftlinje f\u00f8r anleggene faktisk er bygget.\n<\/p>\n<h4>Hva har skjedd med evnen til \u00e5 bygge landet?<\/h4>\n<p>Norsk velstand er ikke et resultat av at vi har vernet oss mot enhver forandring. Den er i stor grad skapt gjennom krevende beslutninger om vannkraft, industri, samferdsel, havner, olje og gass \u2013 beslutninger som ogs\u00e5 innebar naturinngrep, konflikter og betydelige \u00f8konomiske risikoer.\n<\/p>\n<p>I dag m\u00f8ter b\u00e5de kraftutbygginger, nettanlegg og store veiprosjekter motstand. Hordfast mellom Stord og Os er et n\u00e6rliggende eksempel. Prosjektet har v\u00e6rt gjennom omfattende planlegging og h\u00f8ring, men hadde per november 2026 fortsatt ingen vedtatt finansiering eller avklart byggestart. Det betyr ikke at enhver kritiker tar feil; store veiprosjekter m\u00e5 vurderes mot kostnader, natur og trafikknytte. Men \u00e5r etter \u00e5r med uavklarte beslutninger har ogs\u00e5 en kostnad.<\/p>\n<p>Det avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5let er om norsk politikk klarer \u00e5 veie lokale hensyn mot nasjonale behov \u2013 og deretter fatte beslutninger som st\u00e5r seg over tid.\n<\/p>\n<h4>\u00abTuttifrutti\u00bb-politikken og prisen for stadig nye vetoer<\/h4>\n<p>De store ansvarspartiene har historisk v\u00e6rt i stand til \u00e5 inng\u00e5 brede forlik om utbygging og utvikling. I dag m\u00e5 et Arbeiderparti som styrer uten egen stortingsmajoritet forhandle med flere partier med sv\u00e6rt ulike prioriteringer. Det er en normal del av parlamentarismen, men det gj\u00f8r ogs\u00e5 langsiktig politikk mer krevende.\n<\/p>\n<p>Kritikere omtaler slike skiftende flertall som \u00abtuttifrutti\u00bb-politikk. Uttrykket kan v\u00e6re polemisk, men problemstillingen fortjener et alvorlig svar: Hva skjer n\u00e5r summen av enkeltpartienes absolutte krav gj\u00f8r det stadig vanskeligere \u00e5 samle et flertall for store prosjekter?\n<\/p>\n<p>R\u00f8dt sier i sitt arbeidsprogram for 2025\u20132029 nei til ny vindkraft p\u00e5 land, i fj\u00e6ra og til havs. Partiet vil i stedet satse p\u00e5 blant annet energisparing, solkraft og oppgradering av vannkraftverk. SV er blant motstanderne av Hordfast og \u00f8nsker andre prioriteringer i samferdselspolitikken. Ogs\u00e5 Fremskrittspartiet sier prinsipielt nei til landbasert vindkraft, med \u00e5pninger for visse omr\u00e5der og lokal tilslutning. Motstanden mot utbygging f\u00f8lger alts\u00e5 ikke \u00e9n enkel h\u00f8yre\u2013venstre-akse.\n<\/p>\n<p>Partiene har legitime grunner til \u00e5 vektlegge natur, lokaldemokrati, arealbruk eller offentlige kostnader. Men de m\u00e5 ogs\u00e5 svare for helheten. Hvis et parti vil ha lavere str\u00f8mpriser og mer industri, men avviser store deler av den nye kraftproduksjonen, m\u00e5 det forklare hvilken annen produksjon som skal dekke behovet, hvor den skal bygges og n\u00e5r den skal st\u00e5 ferdig.<\/p>\n<p>Det holder ikke \u00e5 v\u00e6re enig i m\u00e5let og samtidig legge ned veto mot de fleste virkemidlene.\n<\/p>\n<h4>Norgespris \u2013 et svar p\u00e5 politisk press, ikke p\u00e5 kraftmangelen<\/h4>\n<p>Historien om Norgespris illustrerer hvordan str\u00f8mdebatten ogs\u00e5 har blitt en kamp om politisk eierskap.\n<\/p>\n<p>Allerede 11. januar 2022 fremmet Fremskrittspartiet forslag i Stortinget om en makspris p\u00e5 str\u00f8m. Partiet foreslo 50 \u00f8re per kilowattime, og \u00f8nsket en ordning som ogs\u00e5 omfattet n\u00e6ringslivet. Forslaget fikk ikke flertall. FrP fortsatte siden \u00e5 argumentere for en slik prisbeskyttelse.\n<\/p>\n<p>I januar 2025 viste gjennomsnittet av nasjonale meningsm\u00e5linger 24,4 prosent oppslutning for FrP, mot 19,0 prosent for Arbeiderpartiet. Den 31. januar lanserte St\u00f8re-regjeringen Norgespris: et tilbud om fast str\u00f8mpris p\u00e5 40 \u00f8re f\u00f8r merverdiavgift for husholdninger og fritidsboliger.\n<\/p>\n<p>Arbeiderpartiet hadde tidligere avvist FrPs maksprismodell. At regjeringen snudde mens FrP l\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 m\u00e5lingene, gir grunnlag for \u00e5 diskutere hvor mye det politiske presset betydde. Det er likevel ikke dokumentert at dette alene var \u00e5rsaken til kursendringen. Ordningene var heller ikke identiske: FrPs forslag omfattet ogs\u00e5 bedriftene, mens Norgespris retter seg mot private str\u00f8mkunder. FrP stemte dessuten mot den endelige Norgespris-loven i juni 2025.<\/p>\n<p>Men uansett hvem som skal tilskrives den politiske \u00e6ren, gjenst\u00e5r det grunnleggende problemet. Norgespris kan beskytte husholdningenes \u00f8konomi. Den bygger ikke kraftverk, \u00f8ker ikke nettkapasiteten og sikrer ikke bedriftene tilgang p\u00e5 str\u00f8m.\n<\/p>\n<p><b>Norgespris er et plaster p\u00e5 et gapende s\u00e5r. Den lindrer smerten, men leger ikke \u00e5rsaken.<\/b>\n<\/p>\n<h4>Sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re hvor vi skal bygge<\/h4>\n<p>Skal Norge \u00f8ke kraftproduksjonen vesentlig, m\u00e5 vi diskutere hvor det kan gj\u00f8res med akseptable kostnader og naturinngrep. Vindkraft p\u00e5 land er ett av alternativene som kan gi mye ny energi. Oppgradering og utvidelse av vannkraft, energieffektivisering, solkraft og andre l\u00f8sninger m\u00e5 vurderes parallelt. Ingen enkelt l\u00f8sning kan uten videre erstatte alle de andre.\n<\/p>\n<p>Hvorfor ikke invitere kommunene til \u00e5 peke ut omr\u00e5der som kan v\u00e6re egnet for vindkraft? Kommuner som \u00f8nsker \u00e5 ta imot slik virksomhet, b\u00f8r kunne f\u00e5 klare \u00f8konomiske fordeler, tidlig faglig bistand og forutsigbare prosesser. Det kan gi mer reell lokal innflytelse enn en nasjonal konflikt der alle prosjekter behandles som om de var like.\n<\/p>\n<p>Et annet alternativ er \u00e5 unders\u00f8ke vindkraft ved eksisterende vannkraftanlegg og utbygde fjellomr\u00e5der. Der finnes det allerede noen steder veier og elektrisk infrastruktur. I beste fall kan samlokalisering redusere behovet for nye inngrep og gi muligheter for bedre utnyttelse av anleggene.<\/p>\n<p>Men dette m\u00e5 unders\u00f8kes, ikke tas for gitt. Eksisterende kraftlinjer har ikke n\u00f8dvendigvis ledig kapasitet, og fjellomr\u00e5der kan v\u00e6re viktige for villrein, fugleliv og andre naturverdier. Noen omr\u00e5der b\u00f8r derfor utelukkes. Poenget er \u00e5 lete systematisk etter de gode prosjektene, ikke \u00e5 late som at alle naturkonflikter kan feies bort.\n<\/p>\n<p>N\u00e5r prosjektene er forsvarlig utredet, rettighetene er ivaretatt og samfunnsnytten veier tyngst, m\u00e5 det imidlertid ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 fatte et ja-vedtak. Et land kan ikke fungere dersom enhver n\u00f8dvendig endring ender i permanent stillstand.\n<\/p>\n<h4>Uten ny verdiskaping blir velferden vanskeligere \u00e5 finansiere<\/h4>\n<p>Olje- og gassn\u00e6ringen vil ha stor betydning for Norge i mange \u00e5r. Men det betyr ikke at vi kan basere fremtidens arbeidsplasser og skatteinntekter p\u00e5 at petroleumsinntektene fortsetter \u00e5 l\u00f8se alle v\u00e5re problemer.\n<\/p>\n<p>Vi trenger nye bedrifter, nye eksportinntekter og investeringer i industri og teknologi. Tilgang til konkurransedyktig kraft er et av fortrinnene Norge kan tilby. Dersom dette fortrinnet svekkes, m\u00e5 vi sp\u00f8rre hvorfor bedrifter skal velge Norge fremfor land som kan tilby bedre energitilgang og st\u00f8rre forutsigbarhet.\n<\/p>\n<p>Lavere investeringer og svakere verdiskaping gir ikke automatisk en fattigere nasjon over natten. Men over tid blir det vanskeligere \u00e5 finansiere skole, helse, eldreomsorg og alt det andre vi forbinder med den norske velferdsstaten. Dette er konsekvenser velgerne m\u00e5 f\u00e5 \u00e6rlige svar om \u2013 ikke bare nye l\u00f8fter om at alt skal bli billigere.<\/p>\n<h4>Dette m\u00e5 de politiske lederne svare p\u00e5<\/h4>\n<p>Debatten b\u00f8r n\u00e5 flyttes fra hvem som er mest imot, til hvem som har gjennomf\u00f8rbare l\u00f8sninger. Alle de store partiene, og partiene som \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5virke et stortingsflertall, b\u00f8r legge frem konkrete svar:\n<\/p>\n<p><b>Hvor mye ny kraftproduksjon skal Norge ha innen 2030 og 2035 \u2013 og fra hvilke energikilder?<\/b>\n<\/p>\n<p><b>Hvilke konkrete prosjekter vil dere tillate, og hvilke omr\u00e5der mener dere egner seg?<\/b>\n<\/p>\n<p><b>Hvordan skal nye kraftlinjer bygges raskt nok til at kraften kan tas i bruk?<\/b>\n<\/p>\n<p><b>Hva vil dere gj\u00f8re for at norsk industri skal f\u00e5 forutsigbare priser og kapasitet?<\/b><\/p>\n<p><b>Hvordan skal langsiktige infrastrukturprosjekter sikres mot stadige omkamper?<\/b>\n<\/p>\n<p><b>Og hvordan skal vi finansiere fremtidens velferd dersom investeringene og verdiskapingen svekkes?<\/b>\n<\/p>\n<p>Det finnes reelle motargumenter mot b\u00e5de vindturbiner, kraftlinjer og veier. De skal tas alvorlig. Men et nei er ikke en ferdig samfunnsplan. Den som sier nei til ett tiltak, m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 forklare hvordan m\u00e5let ellers skal n\u00e5s, og hva alternativet vil koste.\n<\/p>\n<p><b>Norge trenger ikke flere forsikringer om at regjeringen \u00abf\u00f8lger situasjonen n\u00f8ye\u00bb. Norge trenger en kraft- og infrastrukturpolitikk som lar seg gjennomf\u00f8re.<\/b>\n<\/p>\n<p>Vi har bygget velstanden v\u00e5r ved \u00e5 bruke naturressursene klokt, investere langsiktig og ta vanskelige beslutninger. Den evnen trenger vi fortsatt.<\/p>\n<p><b>Vi kan ikke opprettholde fremtidens velferd bare ved \u00e5 forsvare dagens komfort og si nei til morgendagens investeringer. N\u00e5 m\u00e5 politikerne vise hvor kraften, arbeidsplassene og veksten faktisk skal komme fra.<\/b>\n<\/p>\n<p><em><b>Faktagrunnlag:<\/b> SSB, 10. november 2026; Statnett, langsiktig markedsanalyse 2026\u20132060; Stortinget, FrPs maksprisforslag fra 2022; Regjeringen, Norgespris 31. januar 2025; Poll of polls, januar 2025; CICERO, holdninger til vindkraft; Statens vegvesen, Hordfast.<\/em>\n<\/p>\n<\/p><\/div>\n<p><script async defer crossorigin=\"anonymous\" data-lazy=\"w3tc\" data-src=\"https:\/\/connect.facebook.net\/nb_NO\/sdk.js#xfbml=1&#038;version=v18.0\"><\/script><br \/>\n<br \/><br \/>\n<br \/><a href=\"https:\/\/radioh.no\/norge-kan-ikke-leve-av-a-si-nei\/\">Kilde <\/a><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Skyh\u00f8ye str\u00f8mpriser, vedvarende prisvekst og et stadig mer krevende investeringsklima b\u00f8r utl\u00f8se en grunnleggende debatt om Norges fremtid. Vi trenger mer kraft, sterkere str\u00f8mnett og beslutninger som faktisk gj\u00f8r det mulig \u00e5 bygge landet videre. Likevel er store deler av den politiske debatten blitt en konkurranse om hva som skal stanses. Kronikk: Skyh\u00f8ye str\u00f8mpriser, vedvarende [&hellip;]<\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":33019,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[107],"tags":[],"tmauthors":[],"class_list":["post-33018","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/33018","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=33018"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/33018\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/33019"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=33018"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=33018"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=33018"},{"taxonomy":"tmauthors","embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftmauthors&post=33018"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}