{"id":33794,"date":"2026-11-15T11:43:58","date_gmt":"2026-11-15T11:43:58","guid":{"rendered":"https:\/\/radiostavanger.no\/?p=33794"},"modified":"2026-11-15T11:43:58","modified_gmt":"2026-11-15T11:43:58","slug":"voyager-1-naermer-seg-historisk-milepael-radiosignalene-bruker-snart-ett-dogn-til-jorden-radio-stavanger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/radiostavanger.no\/?p=33794","title":{"rendered":"Voyager 1 n\u00e6rmer seg historisk milep\u00e6l \u2013 radiosignalene bruker snart ett d\u00f8gn til jorden \u2013 Radio Stavanger"},"content":{"rendered":"<p><br \/>\n<\/p>\n<div id=\"mvp-content-main\">\n<p class=\"radioh-ingress\"><strong>Etter nesten 50 \u00e5r i verdensrommet er NASAs Voyager 1 p\u00e5 vei mot en historisk milep\u00e6l. Onsdag 18. november vil romsonden etter planen v\u00e6re s\u00e5 langt fra jorden at radiosignalene bruker hele 24 timer p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 fram. Det betyr at selv lys, som beveger seg nesten 300.000 kilometer i sekundet, trenger et helt d\u00f8gn p\u00e5 reisen.<\/strong>\n<\/p>\n<p><b>ROMFART:<\/b> Voyager 1 ble skutt opp 5. september 1977 og er det menneskeskapte objektet som har reist lengst fra jorden.\n<\/p>\n<p>Romsonden befinner seg n\u00e5 mer enn 26 milliarder kilometer unna, langt utenfor planetenes baner og ute i det interstellare rommet.\n<\/p>\n<p>If\u00f8lge Associated Press n\u00e6rmer den seg en av de mest bemerkelsesverdige milep\u00e6lene i romfartens historie.\n<\/p>\n<h4>Et helt d\u00f8gn med lysets hastighet<\/h4>\n<p>Lys og radiosignaler beveger seg med omtrent 299.792 kilometer i sekundet i vakuum.<\/p>\n<p>P\u00e5 ett d\u00f8gn tilbakelegger lyset nesten 25,9 milliarder kilometer.\n<\/p>\n<p>Det er denne enorme avstanden Voyager 1 n\u00e5 har n\u00e5dd, m\u00e5lt som radiosignalenes reisetid til jorden.\n<\/p>\n<p>N\u00e5r NASA sender en kommando til romsonden, tar det dermed omtrent ett d\u00f8gn f\u00f8r den kommer fram.\n<\/p>\n<p>Hvis Voyager svarer umiddelbart, m\u00e5 kontrollsenteret vente ytterligere ett d\u00f8gn p\u00e5 svaret.\n<\/p>\n<p>Det betyr at en enkel kommunikasjon fram og tilbake tar omtrent 48 timer.<\/p>\n<h4>Har reist gjennom solsystemet i 49 \u00e5r<\/h4>\n<p>Voyager 1 ble opprinnelig bygget for \u00e5 unders\u00f8ke Jupiter og Saturn.\n<\/p>\n<p>Romsonden passerte Jupiter i 1979 og Saturn i 1980 og sendte tilbake spektakul\u00e6re bilder og vitenskapelige m\u00e5linger.\n<\/p>\n<p>Etter m\u00f8tet med Saturn fortsatte den utover i solsystemet.\n<\/p>\n<p>I 2012 krysset Voyager 1 heliopausen, grensen der solvindens dominerende p\u00e5virkning m\u00f8ter det interstellare rommet.\n<\/p>\n<p>Den ble dermed den f\u00f8rste romsonden som n\u00e5dde dette omr\u00e5det mellom stjernene.<\/p>\n<h4>Teknologi fra 1970-tallet fungerer fortsatt<\/h4>\n<p>Det kanskje mest imponerende er at Voyager 1 fremdeles kommuniserer med jorden.\n<\/p>\n<p>Datamaskinene om bord ble utviklet p\u00e5 1970-tallet, lenge f\u00f8r moderne PC-er, internett og smarttelefoner.\n<\/p>\n<p>Romsonden har sv\u00e6rt begrenset datakraft sammenlignet med dagens elektronikk.\n<\/p>\n<p>Likevel har NASA klart \u00e5 holde systemene operative gjennom nesten fem ti\u00e5r.\n<\/p>\n<p>Kommunikasjonen skjer gjennom NASAs Deep Space Network, et nettverk av store radioantenner i USA, Spania og Australia.<\/p>\n<p>Signalene fra Voyager er ekstremt svake n\u00e5r de n\u00e5r jorden, og krever avansert mottakerutstyr for \u00e5 bli oppfanget.\n<\/p>\n<h4>Str\u00f8mforsyningen g\u00e5r gradvis tom<\/h4>\n<p>Voyager 1 drives ikke av solcellepaneler. S\u00e5 langt fra solen ville de gitt sv\u00e6rt lite energi.\n<\/p>\n<p>I stedet bruker romsonden radioisotopgeneratorer som omdanner varme fra radioaktivt plutonium til elektrisitet.\n<\/p>\n<p>Str\u00f8mproduksjonen synker gradvis etter hvert som \u00e5rene g\u00e5r.\n<\/p>\n<p>NASA har derfor m\u00e5ttet sl\u00e5 av flere instrumenter for \u00e5 spare energi og forlenge oppdraget.<\/p>\n<p>Forskerne h\u00e5per \u00e5 kunne fortsette \u00e5 motta vitenskapelige data i noen \u00e5r til, men det er usikkert hvor lenge str\u00f8mforsyningen vil v\u00e6re tilstrekkelig.\n<\/p>\n<h4>En gullplate med hilsener fra jorden<\/h4>\n<p>Voyager 1 har ogs\u00e5 med seg en spesiell last: en gullbelagt plate med lyder, bilder og musikk fra jorden.\n<\/p>\n<p>Platen inneholder blant annet naturlyder, hilsener p\u00e5 55 spr\u00e5k og musikk fra forskjellige kulturer.\n<\/p>\n<p>Hensikten er \u00e5 fortelle om livet p\u00e5 jorden dersom romsonden en gang i en fjern framtid skulle bli oppdaget av en annen sivilisasjon.\n<\/p>\n<p>Det er ingen kjente planer om at Voyager 1 skal bes\u00f8ke en annen stjerne.<\/p>\n<h4>Vil fortsette gjennom verdensrommet i millioner av \u00e5r<\/h4>\n<p>Selv n\u00e5r str\u00f8mforsyningen til slutt svikter og radiosignalene stilner, vil Voyager 1 fortsette reisen.\n<\/p>\n<p>Romsonden beveger seg med omtrent 17 kilometer i sekundet i forhold til solen.\n<\/p>\n<p>Om rundt 40.000 \u00e5r vil den passere i n\u00e6rheten av stjernen Gliese 445, men fortsatt med en avstand p\u00e5 omtrent 1,6 lys\u00e5r.\n<\/p>\n<p>Voyager 1 vil deretter fortsette gjennom Melkeveien, sannsynligvis i millioner eller milliarder av \u00e5r.\n<\/p>\n<p><b>Den kommende milep\u00e6len viser hvor langt menneskelig teknologi faktisk har n\u00e5dd. Et romfart\u00f8y bygget p\u00e5 1970-tallet befinner seg n\u00e5 s\u00e5 langt unna at selv et radiosignal som beveger seg med lysets hastighet, trenger et helt d\u00f8gn for \u00e5 komme hjem.<\/b><\/p>\n<p><b>Kilder:<\/b> Associated Press \/ Phys.org, 14. november 2026, og NASA.\n<\/p>\n<\/p><\/div>\n<p><script async defer crossorigin=\"anonymous\" data-lazy=\"w3tc\" data-src=\"https:\/\/connect.facebook.net\/nb_NO\/sdk.js#xfbml=1&#038;version=v18.0\"><\/script><br \/>\n<br \/><br \/>\n<br \/><a href=\"https:\/\/radioh.no\/voyager-1-naermer-seg-historisk-milepael-radiosignalene-bruker-snart-ett-dogn-til-jorden\/\">Kilde <\/a><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Etter nesten 50 \u00e5r i verdensrommet er NASAs Voyager 1 p\u00e5 vei mot en historisk milep\u00e6l. Onsdag 18. november vil romsonden etter planen v\u00e6re s\u00e5 langt fra jorden at radiosignalene bruker hele 24 timer p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 fram. Det betyr at selv lys, som beveger seg nesten 300.000 kilometer i sekundet, trenger et helt d\u00f8gn [&hellip;]<\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":33795,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[107],"tags":[],"tmauthors":[],"class_list":["post-33794","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/33794","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=33794"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/33794\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/33795"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=33794"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=33794"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=33794"},{"taxonomy":"tmauthors","embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftmauthors&post=33794"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}