{"id":34209,"date":"2026-11-17T21:43:56","date_gmt":"2026-11-17T21:43:56","guid":{"rendered":"https:\/\/radiostavanger.no\/?p=34209"},"modified":"2026-11-17T21:43:56","modified_gmt":"2026-11-17T21:43:56","slug":"nar-milliardene-flyter-ma-regnestykkene-tale-dagens-lys-radio-stavanger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/radiostavanger.no\/?p=34209","title":{"rendered":"N\u00e5r milliardene flyter, m\u00e5 regnestykkene t\u00e5le dagens lys \u2013 Radio Stavanger"},"content":{"rendered":"<p><br \/>\n<\/p>\n<div id=\"mvp-content-main\">\n<p class=\"radioh-ingress\"><strong>Er flytende havvind en framtidig norsk industrieventyr \u2013 eller en kostbar energisatsing som f\u00f8rst og fremst blir l\u00f8nnsom for utbyggerne fordi staten tar regningen? Erfaringene fra Norge og utlandet gir grunn til bekymring. Men debatten m\u00e5 bygge p\u00e5 sammenlignbare tall, ikke bare de beregningene som passer best med eget standpunkt.<\/strong>\n<\/p>\n<p><b>KRONIKK:<\/b> Hvor mye koster egentlig str\u00f8m fra flytende havvind? Svaret burde v\u00e6re avgj\u00f8rende n\u00e5r Norge planlegger \u00e5 bruke opptil 35 milliarder kroner i offentlig st\u00f8tte p\u00e5 Utsira Nord. Likevel opererer myndigheter, energiselskaper og kritikere med kostnadsanslag som spriker fra under \u00e9n krone til over tre kroner per kilowattime.\n<\/p>\n<p>Forskjellene er s\u00e5 store at de burde utl\u00f8se en langt grundigere offentlig debatt om b\u00e5de kostnader, risiko og samfunnsnytte.\n<\/p>\n<h4>Fra 90 \u00f8re til over tre kroner<\/h4>\n<p>Enova har vist til muligheten for at kostnadene ved flytende havvind kan reduseres til rundt 90 \u00f8re per kilowattime. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har operert med et anslag p\u00e5 1,55 kroner.\n<\/p>\n<p>Samtidig har kritikere tatt utgangspunkt i faktiske prosjekter og kommet fram til kostnader p\u00e5 over tre kroner per kilowattime.<\/p>\n<p>Hvem har rett?\n<\/p>\n<p>Problemet er at tallene ikke n\u00f8dvendigvis beskriver det samme. Noen gjelder framtidige anlegg med teknologi og produksjonsvolumer som enn\u00e5 ikke er realisert. Andre bygger p\u00e5 eksisterende demonstrasjonsprosjekter. Enkelte inkluderer kostnader til kraftnettet, mens andre handler om produksjonskostnader eller garanterte kraftpriser.\n<\/p>\n<p>Det er fullt mulig \u00e5 v\u00e6re kritisk til havvind uten \u00e5 overdrive kostnadene. Og det er fullt mulig \u00e5 st\u00f8tte teknologiutvikling uten \u00e5 framstille optimistiske framtidsanslag som etablerte fakta.\n<\/p>\n<h4>\u00c5tte milliarder for elleve turbiner<\/h4>\n<p>Det mest h\u00e5ndfaste norske eksemplet er Equinors Hywind Tampen, som ble ferdigstilt i 2023.\n<\/p>\n<p>Anlegget best\u00e5r av elleve flytende vindturbiner og leverer elektrisitet direkte til olje- og gassinstallasjonene p\u00e5 Gullfaks og Snorre.<\/p>\n<p>Prislappen endte p\u00e5 rundt \u00e5tte milliarder kroner. Det var 44 prosent mer enn anslaget da prosjektet ble godkjent i 2020.\n<\/p>\n<p>Dette er faktiske investeringer, ikke teoretiske beregninger.\n<\/p>\n<p>Hywind Tampen viser hvor kostbar teknologien kan v\u00e6re. Samtidig er det viktig \u00e5 understreke at dette er et demonstrasjonsprosjekt. Et st\u00f8rre anlegg med serieproduserte turbiner kan oppn\u00e5 lavere kostnader per produsert kilowattime.\n<\/p>\n<p>Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor store disse besparelsene realistisk kan bli, og hvor raskt de kan oppn\u00e5s.\n<\/p>\n<p>Historien viser at ny teknologi ofte blir billigere n\u00e5r produksjonen \u00f8ker. Men det er ingen naturlov som sier at alle energiteknologier vil oppleve den samme dramatiske kostnadsreduksjonen som solkraft og landbasert vindkraft.<\/p>\n<h4>Britene betaler langt mer<\/h4>\n<p>En interessant m\u00e5lestokk finnes i Storbritannia.\n<\/p>\n<p>I januar 2026 fikk flytende havvindprosjekter tilbud om langsiktige kraftavtaler med en pris p\u00e5 216,49 britiske pund per megawattime, m\u00e5lt i 2024-priser.\n<\/p>\n<p>Det tilsvarer 21,649 pence per kilowattime, eller godt over to norske kroner med en valutakurs p\u00e5 ti kroner per pund.\n<\/p>\n<p>Dette er ikke n\u00f8dvendigvis den faktiske produksjonskostnaden. Avtaleprisen skal ogs\u00e5 dekke finansiering, risiko og avkastning, og avtalesystemet har egne reguleringsmekanismer.\n<\/p>\n<p>Likevel forteller tallene noe vesentlig: N\u00e5r kommersielle utbyggere skal inng\u00e5 langsiktige avtaler, ligger prisniv\u00e5et betydelig h\u00f8yere enn de mest optimistiske norske beregningene.<\/p>\n<p>Det b\u00f8r v\u00e6re et varsko for norske myndigheter.\n<\/p>\n<h4>Equinor trekker seg fra S\u00f8r-Korea<\/h4>\n<p>Ogs\u00e5 Equinors erfaringer i S\u00f8r-Korea er interessante.\n<\/p>\n<p>I desember 2024 rapporterte Reuters om et tilbud om en langsiktig kraftavtale p\u00e5 rundt 350 amerikanske dollar per megawattime for et flytende havvindprosjekt.\n<\/p>\n<p>Det tilsvarer 35 amerikanske cent per kilowattime, et niv\u00e5 som ved vanlige valutakurser ligger godt over tre norske kroner.\n<\/p>\n<p>Equinor valgte senere \u00e5 avslutte sin videre havvindsatsing i S\u00f8r-Korea.<\/p>\n<p>Det er fristende \u00e5 konkludere med at prosjektet ikke var l\u00f8nnsomt selv med en s\u00e5 h\u00f8y kraftpris. Men det ville v\u00e6re \u00e5 trekke konklusjonen for langt.\n<\/p>\n<p>Equinor har selv vist til strategiske prioriteringer og et \u00f8nske om \u00e5 konsentrere virksomheten om markeder der selskapet allerede har en sterkere posisjon.\n<\/p>\n<p>Beslutningen kan dermed ikke alene brukes som bevis p\u00e5 at flytende havvind er ul\u00f8nnsomt til en bestemt kraftpris.\n<\/p>\n<p>Likevel illustrerer den at selv sv\u00e6rt h\u00f8ye inntektsforventninger ikke n\u00f8dvendigvis er nok til \u00e5 gj\u00f8re store havvindprosjekter attraktive for internasjonale energiselskaper.\n<\/p>\n<h4>Utsira Nord har sitt eget regnestykke<\/h4>\n<p>For Haugalandet er diskusjonen s\u00e6rlig aktuell p\u00e5 grunn av Utsira Nord.<\/p>\n<p>Her planlegges en betydelig utbygging av flytende havvind, med muligheter for oppdrag til leverand\u00f8rindustrien i regionen.\n<\/p>\n<p>Men det er viktig \u00e5 skille mellom kostnadsanslagene for ulike havvindomr\u00e5der.\n<\/p>\n<p>NVE har i en egen analyse beregnet en samlet energikostnad p\u00e5 rundt 1,36 kroner per kilowattime for Vestavind F, som omfatter Utsira Nord.\n<\/p>\n<p>Av dette er omtrent 1,23 kroner knyttet til selve kraftproduksjonen og 12 \u00f8re til nettilknytningen. Den lille forskjellen i summen skyldes avrunding.\n<\/p>\n<p>Dette st\u00e5r i kontrast til p\u00e5stander om at nettilknytning generelt legger ytterligere \u00e9n krone per kilowattime p\u00e5 kostnadene ved flytende havvind.<\/p>\n<p>En slik kostnad kan v\u00e6re relevant for enkelte anlegg langt fra land, men kan ikke uten videre overf\u00f8res til Utsira Nord.\n<\/p>\n<p>Samtidig bygger NVEs beregninger p\u00e5 forutsetninger om framtidig teknologi, blant annet store vindturbiner p\u00e5 22 megawatt som enn\u00e5 ikke er kommersielt tilgjengelige.\n<\/p>\n<p>Dermed vet vi fortsatt ikke hva en faktisk utbygging vil koste.\n<\/p>\n<h4>35 milliarder kroner er sv\u00e6rt mye penger<\/h4>\n<p>Stortinget har \u00e5pnet for en samlet statlig st\u00f8tteramme p\u00e5 opptil 35 milliarder kroner til Utsira Nord, m\u00e5lt i 2025-kroner.\n<\/p>\n<p>Det betyr ikke at staten n\u00f8dvendigvis vil bruke hele bel\u00f8pet. Men rammen illustrerer hvor omfattende den \u00f8konomiske risikoen kan bli.<\/p>\n<p>For \u00e5 sette bel\u00f8pet i perspektiv tilsvarer 35 milliarder kroner 35.000 millioner kroner.\n<\/p>\n<p>Det er penger som alternativt kunne v\u00e6rt brukt p\u00e5 str\u00f8mnett, energieffektivisering, annen kraftproduksjon, samferdsel, helse eller andre offentlige oppgaver.\n<\/p>\n<p>Det betyr ikke at havvind er feil investering. Men det betyr at satsingen m\u00e5 vurderes opp mot hva samfunnet ellers kunne f\u00e5tt igjen for pengene.\n<\/p>\n<p>Og her holder det ikke \u00e5 vise til antall arbeidsplasser eller mulige industrikontrakter.\n<\/p>\n<p>Ogs\u00e5 arbeidsplasser i andre sektorer skaper verdier. Ogs\u00e5 alternative investeringer kan gi lavere str\u00f8mpriser, eksportinntekter og teknologisk utvikling.<\/p>\n<h4>Industrieventyr eller subsidiert kraftproduksjon?<\/h4>\n<p>Argumentet for flytende havvind handler ikke bare om str\u00f8m.\n<\/p>\n<p>Norge har en omfattende offshoreindustri med erfaring fra krevende maritime operasjoner, fundamenter, forankring, undervannsteknologi og energisystemer.\n<\/p>\n<p>Flytende havvind kan gi denne industrien nye markeder etter hvert som aktiviteten innen olje og gass endrer seg.\n<\/p>\n<p>For Haugalandet og Sunnhordland kan dette representere betydelige muligheter.\n<\/p>\n<p>Men industriutvikling og kraftproduksjon er to forskjellige m\u00e5l.<\/p>\n<p>Dersom staten bruker milliardbel\u00f8p p\u00e5 \u00e5 utvikle en ny eksportindustri, b\u00f8r dette beskrives som nettopp industripolitikk. Da m\u00e5 gevinsten vurderes gjennom teknologiutvikling, eksportmuligheter, sysselsetting og verdiskaping.\n<\/p>\n<p>Dersom begrunnelsen derimot f\u00f8rst og fremst er \u00e5 skaffe Norge mer rimelig elektrisitet, m\u00e5 flytende havvind sammenlignes med alternative m\u00e5ter \u00e5 produsere eller frigj\u00f8re kraft p\u00e5.\n<\/p>\n<p>Det er ikke gitt at den samme investeringen vil v\u00e6re l\u00f8nnsom ut fra begge m\u00e5lsettingene.\n<\/p>\n<h4>Hvem skal ta risikoen?<\/h4>\n<p>Det kanskje viktigste sp\u00f8rsm\u00e5let er hvem som skal betale dersom kostnadene blir h\u00f8yere enn forventet.\n<\/p>\n<p>Hywind Tampen viste at selv et selskap med Equinors erfaring kan oppleve store kostnadsoverskridelser.<\/p>\n<p>N\u00e5r nye prosjekter skal bygges med omfattende offentlig st\u00f8tte, er det derfor avgj\u00f8rende at avtalene fordeler risikoen p\u00e5 en m\u00e5te som beskytter fellesskapets penger.\n<\/p>\n<p>Private investorer m\u00e5 ogs\u00e5 ha reell \u00f8konomisk risiko. Ellers kan resultatet bli at gevinsten privatiseres, mens tapene i stor grad havner hos skattebetalerne.\n<\/p>\n<p>Dette er ikke et argument mot flytende havvind i seg selv. Det er et argument for \u00e5penhet, realistiske forutsetninger og strenge krav til st\u00f8tteordningene.\n<\/p>\n<h4>Vi trenger ikke velge mellom 90 \u00f8re og tre kroner<\/h4>\n<p>Det er forst\u00e5elig at kritikere trekker fram de h\u00f8ye kostnadene fra eksisterende anlegg. Og det er forst\u00e5elig at myndighetene viser til potensialet for framtidige kostnadsreduksjoner.\n<\/p>\n<p>Men ingen av delene gir alene et fullstendig bilde.<\/p>\n<p>\u00c5 hevde at flytende havvind allerede kan levere str\u00f8m til 90 \u00f8re per kilowattime, er ikke dokumentert gjennom kommersiell utbygging i Norge.\n<\/p>\n<p>\u00c5 hevde at alle framtidige anlegg vil koste mer enn tre kroner per kilowattime, er heller ikke dokumentert.\n<\/p>\n<p>Det vi faktisk vet, er at dagens teknologi er kostbar, at investeringsrisikoen er betydelig, og at det fortsatt er usikkert hvor store kostnadsreduksjoner en mer industrialisert utbygging vil gi.\n<\/p>\n<p>Derfor b\u00f8r verken myndigheter eller kritikere f\u00e5 slippe unna med \u00e5 presentere sine foretrukne tall som den endelige sannheten.\n<\/p>\n<h4>Regningen m\u00e5 v\u00e6re synlig f\u00f8r beslutningen tas<\/h4>\n<p>Utsira Nord kan bli et viktig industriprosjekt for Vestlandet. Det kan gi oppdrag, kompetanse og nye muligheter for bedrifter som i dag leverer til petroleumssektoren.<\/p>\n<p>Men potensialet for lokal verdiskaping kan ikke alene rettferdiggj\u00f8re enhver prislapp.\n<\/p>\n<p>F\u00f8r staten forplikter seg til milliardst\u00f8tte, b\u00f8r offentligheten f\u00e5 tydelige svar p\u00e5 hvor mye str\u00f8m prosjektene ventes \u00e5 produsere, hva den reelle totalkostnaden blir, hvor mye st\u00f8tte som kreves per kilowattime, og hvem som b\u00e6rer risikoen hvis forutsetningene svikter.\n<\/p>\n<p>Like viktig er det \u00e5 dokumentere hva samfunnet faktisk f\u00e5r tilbake gjennom lavere kraftpriser, teknologiutvikling og verdiskaping.\n<\/p>\n<p><b>Flytende havvind kan bli en viktig del av Norges framtidige energisystem. Men et mulig industrieventyr blir ikke mer l\u00f8nnsomt av at vi regner optimistisk.<\/b>\n<\/p>\n<p><b>Og n\u00e5r skattebetalerne kan bli sittende med en regning p\u00e5 mange titalls milliarder kroner, er det ikke urimelig \u00e5 kreve at tallene t\u00e5ler kritisk gjennomgang f\u00f8r pengene brukes.<\/b><\/p>\n<\/p><\/div>\n<p><script async defer crossorigin=\"anonymous\" data-lazy=\"w3tc\" data-src=\"https:\/\/connect.facebook.net\/nb_NO\/sdk.js#xfbml=1&#038;version=v18.0\"><\/script><br \/>\n<br \/><br \/>\n<br \/><a href=\"https:\/\/radioh.no\/flytende-havvind-nar-milliardene-flyter-ma-regnestykkene-tale-dagens-lys\/\">Kilde <\/a><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Er flytende havvind en framtidig norsk industrieventyr \u2013 eller en kostbar energisatsing som f\u00f8rst og fremst blir l\u00f8nnsom for utbyggerne fordi staten tar regningen? Erfaringene fra Norge og utlandet gir grunn til bekymring. Men debatten m\u00e5 bygge p\u00e5 sammenlignbare tall, ikke bare de beregningene som passer best med eget standpunkt. KRONIKK: Hvor mye koster egentlig [&hellip;]<\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":34210,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[107],"tags":[],"tmauthors":[],"class_list":["post-34209","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/34209","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=34209"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/34209\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/34210"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=34209"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=34209"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=34209"},{"taxonomy":"tmauthors","embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftmauthors&post=34209"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}