Telenor-kunder i Myanmar mener selskapet delte sensitiv kundedata med landets milit\u00e6re etter kuppet i 2021 og g\u00e5r til sak. Selskapet sier de ikke hadde noe valg.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: Den svenske ideelle organisasjonen Justice and Accountability Initiative (JAI) leverer onsdag inn et gruppes\u00f8ksm\u00e5l p\u00e5 vegne av Telenor-kunder i Myanmar mot den norske telegiganten.\n<\/p>\n De mener Telenor delte sensitiv kundedata med landets milit\u00e6re etter kuppet i 2021 og knytter datadelingene til alvorlige menneskerettighetsbrudd \u2013 blant annet henrettelsen av en fremtredende dissident og fengslingen av en annen.\n<\/p>\n S\u00f8ksm\u00e5let leveres inn til ved Asker og B\u00e6rum tingrett.\n<\/p>\n \nErstatningskravet er avhengig av det endelige antallet identifiserte ofre, men det opplyses at saks\u00f8kerne kjenner til minst 1253 numre som tilh\u00f8rer brukere hvor data ble delt. De kreves om lag 9000 euro per kunde, som inneb\u00e6rer et samlet krav p\u00e5 minst 11,3 millioner euro.<\/p>\n \u2013 For oss som sivilsamfunnsrepresentanter \u00f8nsker vi \u00e5 holde Telenor ansvarlig p\u00e5 vegne av andre brukere av Telenor, ikke bare for spesifikke personer, men ogs\u00e5 for det bredere samfunnet som ble skadet. Dette er grunnen til at vi anlegger saken, sier Ko Ye, styreleder i Justice and Accountability Initiative i en pressemelding.\n<\/p>\n Telenor skal n\u00e5 komme med et formelt svar, men som svar p\u00e5 et varslingsbrev i oktober 2025 avviste selskapet ansvar.\n<\/p>\n If\u00f8lge JAI uttalte Telenor da at de var juridisk p\u00e5lagt \u00e5 etterkomme foresp\u00f8rslene fra milit\u00e6ret og ikke hadde noe annet valg enn \u00e5 etterkomme for \u00e5 beskytte sine ansatte.\n<\/p>\n \nInformasjonssjef David Fidjeland i Telenor Group understreker at de ikke kan kommentere spekulasjoner om krav eller bel\u00f8p.\n<\/p>\n \u2013 Vi er kjent med at det tidligere er varslet et mulig s\u00f8ksm\u00e5l i denne saken. Dersom det n\u00e5 er levert, vil vi g\u00e5 grundig gjennom innholdet f\u00f8r vi kommenterer n\u00e6rmere, og la saken f\u00e5 sin behandling i rettssystemet, skriver han i en epost til NTB.<\/p>\n Informasjonssjefen peker p\u00e5 at Telenor Myanmar jobbet p\u00e5 bakken i en krigssone.\n<\/p>\n \u2013 I Myanmar kunne et avslag mot milit\u00e6rmyndighetene i verste fall f\u00f8re til fengsling, tortur eller d\u00f8dsstraff. Det handlet ikke om et reelt valg. Vi kunne ikke spille russisk rulett med v\u00e5re ansattes liv, skriver han.\n<\/p>\n Han legger til at det er ingenting i det eventuelle s\u00f8ksm\u00e5let som ikke allerede er behandlet tidligere og tror derfor ikke saken vil f\u00f8re fram.\n<\/p>\n \nTelenor etablerte seg i Myanmar etter at telemonopolet i landet ble opphevet i 2014.\n<\/p>\n Milit\u00e6ret kuppet makten i 2021, like f\u00f8r den demokratisk valgte regjeringen skulle tiltre. Flere tusen ble drept i protestene som fulgte, og over 20.000 fengslet, blant dem landets sivile leder Aung San Suu Kyi.<\/p>\n Etter kuppet utleverte Telenor Myanmar sensitive persondata om innbyggere til milit\u00e6rjuntaen, blant dem hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for \u00e5 bli p\u00e5grepet. Selskapet solgte seg ut i 2022.\n<\/p>\n Telenors engasjement i Myanmar er ogs\u00e5 gjenstand for en kontrollsak i Stortinget.\n<\/p>\n Stortingets kontroll- og konstitusjonskomit\u00e9 \u00f8nsker \u00e5 se p\u00e5 eierskapsdialogen rundt Myanmar-uttrekkingen og milit\u00e6rjuntaens bruk av teleselskapets persondata, men regjeringen har ikke gitt innsyn i dette.\n<\/p>\n \n(\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nOver 1200 numre<\/h2>\n
\u2013 Var ikke et reelt valg<\/h2>\n
Solgte seg ut etter kuppet<\/h2>\n