For ti \u00e5r siden sa britene nei til EU og ja til brexit. N\u00e5 mener flertallet at utmeldingen var en tabbe.<\/strong>\n<\/p>\n Utenriks<\/strong>: 23. juni 2016 sto britiske velgere overfor et historisk valg \u2013 \u00e5 bli i eller forlate EU, og brexit ble verdens mest omtalte utmelding. Et knapt flertall av britene stemte ja til forslaget om \u00e5 \u00abta tilbake kontrollen fra Brussel\u00bb og definere forholdet til Europa ut fra egne interesser. S\u00e6rlig innvandringssp\u00f8rsm\u00e5l oppptok brexit-tilhengerne.\n<\/p>\n N\u00e5 er det ti \u00e5r siden folkeavstemningen og fem \u00e5r siden medlemskapet ble avsluttet. Brexit ble starten p\u00e5 en stor politisk omveltning b\u00e5de i Storbritannia og i Europa.\n<\/p>\n I dag mener seks av ti briter at utmeldelsen var en feilaktig avgj\u00f8relse, if\u00f8lge en unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av analyse- og markedsf\u00f8ringsselskapet YouGov.\n<\/p>\n Erik Oddvar Eriksen er professor i statsvitenskap ved Universitet i Oslo og har fulgt brexit tett. Han mener avgj\u00f8relsen om \u00e5 forlate EU var en tabbe.<\/p>\n \u2013 Det var en feilslutning som fikk store negative konsekvenser for Storbritannia, sier han.\n<\/p>\n If\u00f8lge Eriksen var utfallet basert p\u00e5 desinformasjon og propaganda.\n<\/p>\n \u2013 Meningsm\u00e5lingene viser at folk er innforst\u00e5tt med at det var feil, og at det er flertall for at de burde g\u00e5 inn igjen i EU, sier han.\n<\/p>\n \nEriksen viser til at brexit har f\u00e5tt negative \u00f8konomiske f\u00f8lger for det britiske samfunnet.\n<\/p>\n Det amerikanske nasjonale byr\u00e5et for \u00f8konomisk forskning har beregnet hvordan den britiske \u00f8konomien har utviklet seg sammenlignet med en videref\u00f8ring av EU-medlemskapet.<\/p>\n Byr\u00e5et viser til at landets bruttonasjonalprodukt er 6-8 prosent lavere enn hvis landet hadde forblitt i EU. Sysselsetting og produktivitet er beregnet til 3-4 prosent lavere, og investeringer er redusert med 12-18 prosent.\n<\/p>\n Den politiske usikkerheten rundt brexit fikk handelspolitiske konsekvenser. Den f\u00f8rte til f\u00e6rre investeringer, mindre ettersp\u00f8rsel enn forventet og lavere produktivitetsvekst. Salg av britiske varer til EU er blitt vanskeligere, ogs\u00e5 innreisereglene for briter. Men EU er fortsatt Storbritannias langt viktigste handelspartner.\n<\/p>\n \u2013 Brexit har f\u00f8rt til polarisering og stor misn\u00f8ye., sier Eriksen.\n<\/p>\n Mangel p\u00e5 respekt for politikk i sin alminnelighet og \u00f8kende forakt for de etablerte partiene som har styrt vekselsvis i hele etterkrigsperioden, er p\u00e5takelig. Ytre h\u00f8yre-partiet Reform UK med Nigel Farage i spissen vokser i takt med \u00f8kende misn\u00f8ye.\n<\/p>\n \nI dag jobber den britiske regjeringen igjen for \u00e5 knytte seg til EU p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, s\u00e6rlig innenfor omr\u00e5dene forskning og utdanning.<\/p>\n Storbritannia er p\u00e5 nytt knyttet til forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa, og fra 2027 blir de ogs\u00e5 en del av Erasmus+. Det betyr at norske studenter igjen kan reise gratis p\u00e5 utveksling til popul\u00e6re universiteter som London School of Economics, Kings College og Universitetet i Edinburgh.\n<\/p>\n \u2013 Det er vel der, som i Norge, at myndighetene \u00f8nsker \u00e5 ha mest mulig med EU \u00e5 gj\u00f8re, fordi de mener de kan tjene p\u00e5 det, sier Eriksen.\n<\/p>\n Han peker p\u00e5 at Storbritannia samarbeider s\u00e6rlig tett med EU om utenriks- og sikkerhetspolitikk.\n<\/p>\n Hvordan tror du brexit vil se ut de neste ti \u00e5rene?<\/em>\n<\/p>\n \u2013 Vi har en helt annen global situasjon n\u00e5 enn for ti \u00e5r siden, med kriger og et USA som har blitt helt uforutsigbart n\u00e5r det gjelder de verdiene som vi forventer de skal st\u00f8tte opp under.<\/p>\n Eriksen mener disse faktorene kan f\u00f8re til et mer samlet Europa, med st\u00f8rre integrasjon og mer samarbeid i \u00e5rene framover.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\n\u00d8konomiske konsekvenser<\/h2>\n
Beveger seg tilbake mot EU<\/h2>\n