Storbritannias statsminister Keir Starmer g\u00e5r av, og etterf\u00f8lgeren blir den sjuende p\u00e5 ti \u00e5r. Kaoset begynte med folkeavstemningen om brexit 23. juni i 2016.<\/strong>\n<\/p>\n Washington<\/strong>: Helt siden Storbritannia forlot EU, har landet slitt med \u00e5 finne sin egen vei og f\u00e5 fart p\u00e5 en gjeldstynget \u00f8konomi. \u00d8kende velferdsutgifter og geopolitisk uro har ikke akkurat gjort politikernes oppgave enklere.\n<\/p>\n Juni 2016:<\/strong> 52 prosent av britiske velgere stemmer i en folkeavstemning for \u00e5 forlate EU. Landet kastes ut i sin st\u00f8rste politiske krise siden andre verdenskrig, og den konservative statsministeren David Cameron g\u00e5r av. Partiet velger Theresa May som hans etterf\u00f8lger.\n<\/p>\n Juni 2017:<\/strong> May gj\u00f8r det godt p\u00e5 meningsm\u00e5linger og utlyser nyvalg i h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 et st\u00f8rre flertall i Parlamentet og f\u00e5 brexit-lovgivningen gjennom. De konservative mister derimot flertallet, men danner regjering ved \u00e5 inng\u00e5 en avtale med Nord-Irlands pro-britiske Democratic Unionist Party.\n<\/p>\n Mai 2019:<\/strong> May g\u00e5r av etter \u00e5 ha mislyktes i \u00e5 f\u00e5 Parlamentet med p\u00e5 hvordan landet skal forlate EU. Boris Johnson, en av dem som ledet an i brexit-kampanjen, vinner kampen om ledervervet.<\/p>\n Desember 2019:<\/strong> Johnson utlyser nyvalg fordi de folkevalgte ikke greier \u00e5 bli enige om brexit. Med slagordet \u00abGet Brexit Done\u00bb vinner de konservative sin st\u00f8rste seier siden 1987 da Margaret Thatcher satt i f\u00f8rersetet.\n<\/p>\n Januar 2020:<\/strong> Johnson bruker sitt mandat til \u00e5 presse en brexit-avtale gjennom Parlamentet og Brussel, og 31. januar trekker Storbritannia seg fra unionen som det f\u00f8rste land noensinne.\n<\/p>\n Juli 2022:<\/strong> Johnson leder britene gjennom koronapandemien, men en lang rekke skandaler og feiltrinn resulterte i oppr\u00f8r i regjeringens rekker og han tvinges til \u00e5 g\u00e5 av.\n<\/p>\n September 2022:<\/strong> Liz Truss sl\u00e5r Rishi Sunak i kampen om \u00e5 etterf\u00f8lge Johnson. Hennes rause l\u00f8fter om skattekutt skremmer finansmarkedene, presser l\u00e5nekostnadene kraftig opp og svekker britenes finanspolitiske omd\u00f8mme internasjonalt. Etter bare 44 dager i statsministerstolen kunngj\u00f8r Truss at hun g\u00e5r av.\n<\/p>\n Oktober 2022:<\/strong> Sunak overtar som statsminister, den tredje p\u00e5 tre m\u00e5neder, og lover \u00e5 gjenopprette stabilitet i regjeringen. Han legger fram flere l\u00f8fter med fokus p\u00e5 \u00f8konomien, stans i ulovlig innvandring og satsing p\u00e5 helsevesenet. I februar 2023 inng\u00e5r Sunak en avtale med EU om handelsregler for Nord-Irland, noe som forbedrer forholdet til unionen.<\/p>\n Mai 2024:<\/strong> Sunak og Toryene ligger rundt 20 prosentpoeng bak Labour p\u00e5 meningsm\u00e5lingene, men utlyser likevel nyvalg.\n<\/p>\n Juli 2024:<\/strong> Labour vinner valget og Keir Starmer bli statsminister. \u2013 Vi sa vi skulle avslutte kaoset, og det skal vi, sa han.\n<\/p>\n August 2024:<\/strong> Starmer advarer om at det st\u00e5r d\u00e5rlig til med \u00f8konomien, at de konservative etterlot seg \u00abet \u00f8konomisk svart hull\u00bb og at \u00abting vil bli verre f\u00f8r de blir bedre\u00bb.\n<\/p>\n Oktober 2024:<\/strong> Finansminister Rachel Reeves varsler skatte\u00f8kninger p\u00e5 over 500 milliarder kroner, hovedsakelig rettet mot arbeidsgivernes trygdeavgifter. Det utl\u00f8ser ramaskrik fra n\u00e6ringslivet.\n<\/p>\n Februar 2025: <\/strong>Det h\u00f8yreorienterte og innvandringsfiendtlige partiet Reform UK under ledelse av brexit-generalen Nigel Farage g\u00e5r for f\u00f8rste gang forbi Labour i en nasjonal meningsm\u00e5ling. Partiet har if\u00f8lge meningsm\u00e5linger siden v\u00e6rt Storbritannias st\u00f8rste.<\/p>\n Juni 2025:<\/strong> Et oppr\u00f8r i Labour tvinger Starmer til \u00e5 reversere planer om \u00e5 kutte velferdsbudsjettet.\n<\/p>\n September 2025-april 2026:<\/strong> Presset p\u00e5 Starmer \u00f8ker p\u00e5 grunn av at han utnevnte Peter Mandelson til ambassad\u00f8r i Washington. Mandelson ble senere sparket som f\u00f8lge av sitt b\u00e5nd til overgrepsd\u00f8mte Jeffrey Epstein, og mange stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved Starmers d\u00f8mmekraft.\n<\/p>\n Mai 2026:<\/strong> Labour taper stort i lokalvalget i England, samt i valgene til de skotske og walisiske forsamlingene. Reform UK framst\u00e5r som den st\u00f8rste vinneren, og kravet om Starmers avgang \u00f8ker.\n<\/p>\n Mai 2026:<\/strong> Helseminister Wes Streeting g\u00e5r av, sier at han har mistet tilliten til Starmers ledelse og krever ny leder.\n<\/p>\n Juni 2026:<\/strong> Forsvarsminister John Healey g\u00e5r av og anklager Starmer for ikke \u00e5 ville bevilge tilstrekkelig til forsvaret.<\/p>\n Juni 2026:<\/strong> Ordf\u00f8reren i Stor-Manchester, Andy Burnham, vinner et suppleringsvalg med klar margin til kandidaten fra Reform UK. Med en plass i Parlamentet kan han utfordre Starmer, noe han tidligere har sagt seg villig til \u00e5 gj\u00f8re dersom han f\u00e5r st\u00f8tte fra tilstrekkelig mange Labour-parlamentarikere. Streeting sier at han i s\u00e5 fall vil st\u00f8tte Burnham.\n<\/p>\n 22. juni 2026:<\/strong> Keir Starmer kunngj\u00f8r at han g\u00e5r av n\u00e5r Labour har valgt ny leder.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\n